Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Enda mer som taler for at jeg faktisk er det da :)
Tusen takk :blomster:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Du er vel et godt eksempel på at et lavkarbokosthold alene ikke kan løse absolutt alle skavanker man måtte slite med – dessverre. :(


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Ja, dessverre. Men det kunne ikke vært på noen annen måte heller. Særlig etter å ha blitt eldre merker jeg hva for lite mat kan gjøre med meg. Jeg funker ikke. På den positive siden har jeg jo det så bra som jeg kan få det med lavkarbokosthold! Ingen migrene, allergier, sånne ting. Evig verdt det. ;) Men jeg skjønner at mange i min båt kan gi opp, altså. Skikkelig puslespill!

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Joda, jeg ser hva du sier og vet jo dopamin-/serotoninfunksjonen. Men samtidig.... så kan jeg ikke forstå hvordan jeg kan føle velvære uten å føle velvære lissom.

Og så er det stoffskiftet og opptaket i tillegg. Jeg vil vel bare fram til at jeg ikke tror at det er én årsak til dette - ikke generelt og heller ikke for mange enkeltindivider.

Sånn helt personlig er det bare sabla irriterende å ha hatt gullfuglen i hånda, men så miste den igjen.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

På samme måte som at jeg blir dårlig hvis jeg drikker for mye vann.
Du og jeg er utskudda, ikke normalen. Som du sa tidligere så la folk erfare sin egen terskel og ta ting derifra.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg kan selvfølgelig ikke si noe om disse barna som ikke spiste sjokolade ikke gjorde det pga at de ikke er sukkeravhengige, ei heller kan jeg si noe om at de barna som spiste sjokolade er sukkeravhengige. Men jeg vet at forskerne filmet barna og intervjuet barna som selv sa at de ikke ville ha sjokolade fordi de var mette. Og at en av konklusjonene i programmet var at disse barna hadde forskjellige gen som samsvarte med annen forskning.
Som Kitt sier, noen barn klarer ikke spise mer, sjokolda, is, frukt, skive what ever, de er mette!

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er i hvert fall veldig interessant hvor forskjellige vi er! Det som irriterer meg grenseløst med overvektdebatten, er den veldige troen på at selvbeherskelse skal redde verden. Altså, de slanke er ikke slanke fordi de går rundt og er sultne og nekter seg selv mat hele tiden. Likevel er det dét man mener er løsningen for de overvektige. Dessuten vil jeg tro at veldig mange (alle?) av de i vektklassen til Jørgen, var kraftig overvektige lenge før de begynte på skolen. Det er ikke bare å ta ansvar for egen helse når man er seks år gammel.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Signerer på den og ser med gru på førsteklassebildet hvor jeg var den nest største i klassen og godt overvektig. Og jeg fikk bare litt lørdagsgodt og ellers "normal, sunn norsk bondekost", dvs mye brød og potitter.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Signerer denne jeg også :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Som ingeniør har jeg også behov for å sette ting i bås, finne løsninger og logiske slutninger. Det betyr ikke at det alltid er mulig, har med mange års erfaring opplevd at det skjer mye man ikke klarer å finne ut HVORFOR i jobbsammenheng, og der burde det jo kanskje være lettere enn i en kropp?

Vegard klargjør litt mer enn de som hevder energi inn kontra energi ut er lik eller ikke lik overvekt. Type mat vil gi forskjellig påvirkning på kroppen og øke eller minske forbruket av energi, samtidig som forskjellige typer mat vil øke eller senke forbrenningen. I tillegg er det så mange ting som skjer i kroppen som vi slett ikke har oversikt over i dag...

En ting vet jeg, og jeg vet det er mange andre her inne som også har erfart (jeg sier ikke alle), og det er at spiser jeg ren lavkarbomat - får jeg ikke til å legge på meg - selv om jeg spiser MYE! De første 6 mnd etter et halvår på GR inspirert magerkost spiste jeg til det seriøst tøt ut gjennom ørene - rene proteinkilder, gulle gode grønnsaker og fett. Ingen brøderstatninger, ingen sukkererstatninger ingen desserter av lavkarboklassen. Jeg holdt vekta på en prikk, men endret kroppsfasong betraktelig. Hvordan kan dette forklares? Ikke vet jeg - men jeg vet nok til at jeg blir provosert over de enkle løsningene som kastes ut over den gemene småtjukke hop til stadighet. Ikke bare KJ, men også andre som aldri har hatt et problem med vekt, eller ennå verre de som HAR hatt et vektproblem (gjerne pga et ekstremt ensidig kosthold med cola og pizza.... og lite normal mat) mener det er så j... enkelt å gå ned i vekt og vi som ikke klarer det - må jo mangle totalt viljestyrke? Eller så er vi dumme? Late?

Forklar så for meg - hvordan så mange oppegående intelligente mennesker, mange med høy utdanning og ansvarsfulle jobber, som eier stor respekt hos sine medmennesker og familie - og lykkes på så mange områder i livet sitt - plutselig skal falle ned i et IQ hull når det gjelder vekta si? Tror ikke på det!

Kitt sier det så bra her tidligere - vi er individuelle, og må behandles som individer. Det finnes svært mye vitenskapen og ernæringsekspertene ikke VET om kroppen vår og dens omsetning av og lagring og forbruk av energi pr i dag. Jeg venter i spenning på den dagen et felles "a-HA!" stiger opp fra de som jobber med og forsker på dette... i mellomtiden får jeg innfinne meg med at om det skulle bli akutt hungersnød i verden - vil jeg klare meg en god stund lengre enn de med laveste fettprosent... om det er noen trøst da ;)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Flott innlegg som alltid Nerthus :klem:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

K.J 's uttalelse kan lett motbevises av sånne som meg. Da jeg spiste brød, masse frukt, grønnsaker, fullkornspasta, villris o.l, var jeg svært tykk over magen. Da jeg gikk over til nøtter, mørksjokolade, fløte og rømme, ble magen for første gang i mitt liv flat. NÅ orker jeg å trene hardt! Har fått en ny utholdenhet. Synd at slike mennesker får spre sin feilaktige propaganda til så mange!

Sv: Re: Oida - Jaquesson igjen
 

Neida. Jeg har da spist på meg min egen overvekt. Har ingen problemer med å si det. Det er sinnsykt med kalorier i den maten jeg pleide å spise masse av før i tiden. Kombinert med ett latskapsliv så blir det overvekt.

De fleste her TROR de har spist 1400 kalorier og likevel lagt på seg. De har glemt den sjokoladen med 500 kalorier eller den skvetten med cola etc. De starter også helt i feil ende med å fjerne gulrøtter og epler fra kosten og tror det bringer lykke, men velger samtidig å beholde veldig mange av de andre, mer usunne vanene som førte til overvekten.

Sv: Re: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg har også spist og spiser for mye. Men det er det ikke lov til å si her inne og sånn har det vært i rimelig lang tid. Man måååå jo skjønne at det er på grunn av insulinresistens..

Sv: Re: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er ingen tvil om at noen har spist for mye. Men noen av oss har faktisk telt og veid all mat i ti år og mere, hvorfor jeg legger på meg av færre kalorier enn jeg liksom har bruk for aner jeg ikke, men spiller det noen rolle? Poenget er jo at kaloriteorien ikke funker så bra for meg når det kommer til vanlig lavkalori/lavfett. Min 3. diettvekt holder på å takk for seg, den er godt brukt gitt.

Jeg føler nok heller at det er motsatt av det du sier, at det IKKE er lov å si at man faktisk har hatt kontroll på kaloriene og enda lagt på seg.

Sv: Re: Oida - Jaquesson igjen
 

Sa jeg at det ikke fantes de med streng kontroll som likevel ble overvektige da?

Det har aldri jeg sagt eller ment, så du trenger ikke gå i angrep med en gang noen sier at de SELV har gått opp på den måten. Men takk for at du understrekte poenget mitt.

Sv: Re: Oida - Jaquesson igjen
 

Beklager nellie, det var ikke meningen å være så krass, ser nå at jeg reagerte litt for kjapt:klem:

Poenget mitt var nok at jeg opplever det motsatte av deg, at det ikke er helt lov å si at man har gått opp tross kaloritelling.

Sv: Re: Oida - Jaquesson igjen
 

Insulinresistens er sannsynligvis en viktig faktor i problematikken rundt overspising.


-

Sv: Re: Oida - Jaquesson igjen
 

Nettopp. Fasinerende at den tydeligvis også er sterkt provoserende for endel.. :confused:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Insulinresistens er sannsynligvis en viktig faktor i problematikken rundt overspising

Merer du at overspising er et tegn på insulinresistens???

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er vel heller det at når man er insulinresistent så fungerer ikke "metthetssignalene" som de skal og da er veien til overspising svært kort.

(Ettersom jeg forstår kan man være insulinresistent på flere nivå - hjerne, lever, muskler og alle vil ha sine egne symptomer... )

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er mye omkring dette man slett ikke vet, men det som er gjengs oppfatning (blant de radikale) i dag er at sultsignaler blir sendt ut når leveren har dårlig tilgang på næring.

Hvis man er insulinresistent og har et høyglykemisk kosthold fører dette til at næringen blir lagret som fett istedet for at den er tilgjengelig for kroppens daglige energibehov. Man vil med andre ord kunne føle sult selv om man har spist tilstrekkelig.

Ikke dermed sagt at insulinresistens kan forklare alle aspekter ved overspising, men det er sannsynlig at det er en viktig faktor.


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Hos hvem er dette gjengs oppfatning? De fleste er etterhvert enige om at sult og metthet er komplekse mekanismer som styres av et samspill av mange faktorer. Det er ikke en enkelt faktor som har hovedansvaret og problemer kan oppstå på flere nivåer her.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Hvis man antar at det er korrekt at leverens tilgang på næringsstoffer er en viktig faktor når det kommer til sult- og metthetsfølelse, er det vel ikke dermed sagt at dette er en enkelt faktor?

Årsakene til at leveren ikke har tilstrekkelig tilgang på næringsstoffene kroppen trenger kan jo være svært komplekse og være styrt av et samspill av mange faktorer (som du uttrykker det).

Jeg forstår ikke helt at vi er uenige her.


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg tror det er tilfelle med meg iallefall .- en av faktorene om ikke annet!
Sånn jeg fungerte før lavkarbo:
Jeg spiste (uavhengig om det var GR-diett eller snop til lørdagskos). Når jeg "hadde fått metta mi" stoppet jeg (uavhengig om det var fordi magen var full, jeg ble kvalm av for mye mat eller det var tomt eller noe annet).
2-4 timer etterpå ble jeg sulten (trodde jeg). Og dette var uavhengig av ant KCAL jeg hadde spist, men jo raskere KH jeg hadde puttet i meg, desto fortere ble jeg sulten.
Symptomene på det jeg trodde var sult: Svimmel og ør i hodet. Om jeg ikke spiste da så økte symptomene til å få dårlig kognetive evner ganske raskt: korttidshukommelsen sviktet, evnen til rasjonell tankegang sviktet, jeg begynne å småskjelve (kunne ikke skjære brød), slet litt med å snakke og holde øynene åpne...
Allikevel har jeg visst aldri hatt diabetes...:confused:
I tillegg til dette så var det ganske umulig for meg å spise bare én bit sjokolade eller et lite stykke av yndlingskaka... Jeg spiste det jeg elsket til det var tomt fordi jeg ikke viste når neste gang jeg kunne få det var - desperat er ordet!:eek: jeg kunne lett legge i meg en hel karamellpudding (les: 4 breddfulle tallerkener hjemmelaget på hotell fx), fordi jeg fråtset for å gå glipp av minst mulig! :eek:

Rart at jeg ikke ble enorm... (har alltid stoppen før jeg har fått BMI på 35 iallefall og begynt nedturen igjen). Jeg tror jeg ble reddet av en god porsjon muskelmasse og evne til å like å bruke den.:rolleyes: I tillegg har jeg vel i det minste en del av viljestyrken som skulle til, så jeg klarte å unngå fellene i ganske stor grad det meste av tiden.

Nå etter at jeg begynte på lavkarbo er saken en helt annen.
Kroppen registrerer KCAL inntaket mitt og regulerer sulten etter det. Jeg kan lett gå 10-12 timer uten mat om forrige måltid var KCAL-tett.
Jeg blir ikke svimmel når jeg er "sulten", men får "sug" i magen isteden (det fikk jeg jo aldri før).
Jeg kan fint klare meg uten frokost om jeg ikke er sulten. Er ikke uvanlig at jeg bare drikker en kaffekopp med fløte og "går på" den frem til lunch.

Etter mitt første svangerskap var jeg i faresonen for å utvikle insulinresistens, men fikk aldri diagnosen.
Jeg fikk påvist svangerskapsdiabetes ETTER det gikk galt i mitt 3. svangerskap - glukosebelastningen og symptomer forøvrig i selve svangerskapet var innenfor normalen. Det var da jeg begynnte med lavkarbo...:(