Emosjonell utroskap ... Trenger skulder å gråte på
 

Uff jeg har hatt det litt vondt i helgen.

Jeg fant en mail mellom typen og en jente han kjenner, der de snakket om hvor godt de liker hverandre, også gikk det over i litt sex-prat.

Jeg snakket med han om det med en gang og han sier at det ikke har skjedd noen ting mellom de, og det var heller ikke planen. Han sa at det var bare fylla-mailing og at det foret egoet hans. Han er kjempe lei seg og er nå redd for at jeg skal avslutte forholdet. Han sa at han hadde lyst til å snakke med meg om det tidligere, men ville heller ikke skape en situasjon ut av ingenting.

Jeg har stolt på han gjennom 8 år, og han behandler meg kjempefint. Vi har alltid snakket åpent og ærlig om alt. Det er mye humor og latter i hverdagen vår, samtidig som det er mye kos og kjærlighet. Nå har min tillit til han fått et kjempesmell! Han sier at det ikke har/kommer til å skje noe, men kan jeg stole på det? Han skal jo faktisk snart reise avgårde og treffe en vennegjeng som denne jenta tilhører (hun har visst kjæreste). Jeg vil ikke bli den type kjæreste som nekter typen å stikke ut og ha det gøy, og jeg vil at han skal dra på denne turen, men jeg har så vondt så vondt :-(

Jeg elsker han så mye og har sett for meg en fremtid med han. Vi holder på å kjøpe hus og planlegger å få barn. Jeg vil jo ikke miste han, men så hadde jeg ikke i tankene at noe sånt kunne skje...litt naivt jeg vet :-(

Også sitter mann der og tenker...er det meg det er noe i veien med? Vi la på oss begge to når vi ble sammen, men det har ikke vært hinder i vårt forhold før. Nå som vi holder på meg lavkarbo, så har han rast ned i vekt, mens jeg har mye mer å gå ned og det går jo litt tregere. Selvbilde blir helt bånn av dette...ikke pen nok, altfor stor (noe som er sant, men jeg jobber med saken) ikke morsom nok, ikke spennende nok lenger...typisk jente tanker :o

Det har vært mye tårer de siste dagene, og det kommer vel ikke til å gi seg med det første. Vi skal nok sette oss ned og ta en lang prat rundt alt dette. Jeg er bare redd for at forholdet vårt er forandret for alltid :(

Tror egentlig at jeg trengt å lufte dette med noen andre, men litt annonymt allikevel.

Noen kommentarer, forslag, råd....??? Tar imot med stor takk!

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Huff, jeg føler virkelig med deg :( Det er vanskelig når tilliten og selvtilliten får seg en knekk... Vanskelig å komme med forslag til hva du skal gjøre, man må nesten kjenne på selv hva som er det rette for en. Men vil hvertfall sende en trøste :klem:, og håper du finner ut av det!

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Du skriver at dere har det godt sammen. Dere ler mye, trives i hverandres selskap og er veldig glade i hverandre. Det er jo supert! Det er et godt utgangspunkt for å finne tilbake til tilliten igjen. Alle mennesker driter på draget av og til, og det er det (slik jeg ser det) denne kjæresten din har gjort. Mitt råd er: Prat ut om det, sett ord på følelsene deres, og bestem dere for om dere vil at denne ene gangen skal ødelegge alt det fine dere har eller ikke. :) Lykke til!

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Jeg vil ikke forsvare han.
Men det å falle for andre, det skjer. Jeg tror det skjer alle, vi mennesker er ikke skapt til å holde oss forelsket i samme person over lang tid. Og forelskelse, det er en ustabil kjemisk greie i hjernen vår som kødder virkelig til alt! Ting man tror betyr noe, blir ubetydelig, og noe man VET er galt, kan føles så riktig.
Jeg mener det var feil av han å gå så langt som til å utveksle mail, men det må ikke ha noe med deres forhold å gjøre, han kan elske deg mest, men hjernen hans er forvirret, eller sinnsyk i gjerningsøyeblikket, på en måte.
Jeg er totalt imot utroskap, bare så det er sagt, fordi jeg mener at det livet to mennesker har til sammen bør være sterkt nok til at man overstyrer hjernen sin. Men det er ikke alltid så lett, så om du tror på han, at det ikke er skjedd noe mer, kan du klare å tilgi han? Eller tror du dette vil være med deg for alltid?
Eller, for å si det på en annen måte, er denne feilen så stor at den skal få lov å ødelegge ett så bra forhold?
Lykke til, jeg vet hvor vondt det føles :(

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Takk for kommentarene (og klemmen...det trenger jeg) :o

Ja jeg tror å snakke sammen om det er veien frem. Vi har alltid vært flinke til å prate sammen, så det blir nok å ta seg en omgang.

Har hatt en vond klump i magen siden jeg fant ut om dette...men det tror jeg han har hatt også, han virker genuint lei seg over dette.

Uff den kjærligheten...det gjør jo godt og vondt om hverandre!

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Takk for svar Dååris.

Jeg har alltid sagt at jeg vil være beinhard på dette med utroskap, og hadde jeg funnet ut at det hadde skjedd noe mellom de, så hadde det vært på hode og r*va ut uansett hvor lei seg han var.

Tror det er derfor jeg er litt forvirret nå...for et følelsemessig utroskap er vel nesten VERRE en om han i fylla hadde hoppet i sengen med noen...eller?

Tenke..prate..tenke mer!

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Både og, for iallefall jeg mener at det å forelske seg er ikke noe man styrer selv, mens det å gjöre noe fysisk, det kan man styre over. Og så lenge man ikke kan styre over det, kan man "straffes" da?
Jeg synes ikke feilen han har gjort er å bli opptatt av denne jenta, men det at han faktisk gikk hakket lenger, å opprettholdt kontakten.
Men er det like ille som å gå ennå lenger?
Jeg ville nå lagt fölelsene mine på en vektskål, og de hva som veier tyngst. Og fölg hjertet ditt, ikke hva som er sosialt rett og galt, for det er ikke alltid det riktige :)

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Ja det er jo det som er store skrekken...at partneren skal bli forelsket i noen andre! Og du har rett, det kan man jo ikke styre.

Jeg får bare ta dette som det kommer. Trenger nok litt tid til å se hvordan ting kjennes.

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Jeg opplevde noe lignende for noen år siden med min nåværende samboer.. Tilliten fikk en ordentlig knekk, og jeg vurderte å gjøre det slutt.. Vi ble enige om å fortsette forholdet, og han viste meg "dialogen" mellom han og den dama han sendte sms til, når han skrev til henne at han ville kutte kontakten.. Hun prøvde en stund å lage dritt mellom oss, og late som om de fortsatt hadde kontakt, men etter en stund sluttet hun endelig.. Dette ligger nå 7 år tilbake i tid og jeg tenker sjelden på det, men alikevel har det nok ødelagt noe for alltid..

Hva du velger å gjøre er det bare du som kan finne ut av..så jeg sender deg bare en trøste:klem: og håper du finner ut av det fort, og at klumpen i magen snart forsvinner..

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Jeg hadde nekta han å reise på venneturen om hun skal være med. HAN har driti seg ut, derfor mister han privilegier. Forklar han at du i utgangspunktet ikke har noe i mot at han reiser på slike treff, men siden han har vist at han ikke er til å stole på så får han først bevise at han kan takle slike ting, selv nå med boosta selvtillit. Så kanksje han tenker litt...
Jeg har vært i samme situasjon... Jeg gikk ikke hardt nok ut første gang, dermed gjentok det seg og gjentok seg. Først da jeg satte hardt mot hardt (3 år senere) skjønte han tegninga. man må sette seg i respekt. Som sagt det er DE som har bæsja på leggen, og brutt tilitten.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Jeg har vært gjennom begge deler, med samme kjæreste. Første gang et sidesprang som jeg oppdaget ganske fort (han var ikke akkurat så innmari god på å skjule sporene sine, heller :rolleyes:). Vi bestemte oss for at det var en glipp, og at vi skulle gå videre, og han var ganske ettergivende en stund, men tilliten min hadde fått en uopprettelig knekk. Da jeg fikk mistanke om at noe lignende hadde skjedd igjen noen år senere, så var det snakk om at han hadde falt for en annen, og det var tusen ganger verre, og jeg kunne ikke tillate meg selv å prøve enda en gang, selv om han ønsket det. Hva skulle jeg gjøre? Vente til følelsene hans for denne andre kjølnet?
Poenget mitt er, uansett hvor bra kjæresten din er, så har han gjort et overtramp ved å ha denne type eksplisitt kontakt med denne venninnen. Det er uakseptabelt uansett! Hva han føler kan han selvfølgelig ikke noe for, men jeg synes fortsatt, ut fra mitt hode, at han har tøyd strikken for langt. Jeg hadde forlangt at dersom han ville forsøke videre, at han viste i handling at han mente alvor. Det vil si kuttet direkte kontakt med denne jenta fullstendig! Det holder ikke bare å si at man skal være grei, man må vise det også, og gjøre seg din tillit verdig igjen.
Og, du har all rett til å være forbanna. Han har ikke mer "lov" til å gjøre dette selv om du mener du har blitt mindre interessant eller attraktiv ...! Dette er ikke og vil aldri bli din skyld.

Ønsker deg alt godt! :klem:

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Ok, siden du spør.

Jeg synes dette er blåst langt ut av proporsjoner. Det han BURDE ha gjort er å være åpen på dette.

Alle forhold er forskjellige, med forskjellige "regler", terskler, toleranse og til og med i noen tilfeller enighet om at flørt, utforsking eller sex med andre er ok.

Jeg forstår at dette ikke er tilfelle her. Likevel føler jeg at du overreagerer. Dere har god kommunikasjon og trives sammen. Lyst til å kaste alt dette på båten pga av dette?

Veldig bra.

Mister privilegier? LOL - og det bestemmer DU når du er sammen med en mann? Right... Det eneste du kan bestemme er om du tolererer det eller ikke. Tough luck...

Stole på sier du, der er vi tilbake til hvilken ramme forholdet er basert på. Gudskjelov er ikke alle forhold så A4 at det er dødssynd å forholde seg til andre, at den ene partneren er hellig osv.

Disclaimer: Jeg vet at dette ikke passer inn i alles forestillingsverden, og at mange - men ikke alle - blir provoserte av dette.

Det kreves en del trygghet i forholdet for å leve utenfor det indoktrinerte "kristne" dogmet om èn mann og èn kvinne.

(Tar på meg brannsikkert antrekk :D)

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Selvfølgelig! I et forhold mellom to mennesker må man forholde seg til den andres toleransegrenser (og sine egne). Velger man å trå utenfor disse må man enten gå hele veien ut av forholdet, eller forholde seg til at det får følger for hva man får lov til etterpå. Og man må bevise at man er tilliten verdig. Det gjelder selvfølgelig begge veier.
(Sånn er det forøvrig overalt, driter du deg ut i en jobb må du jo jobbe hardere for å bevise at de skal beholde deg.... :rolleyes:)

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Joda, det er snakk om tillit her.
Det kommer også an på hvor stort slingringsmonn "jobbkontrakten" gir deg. Jeg ser poenget ditt, men en del menn vil nok ikke finne seg i å bli "fratatt" privilegier for en slik filleting som en flørt.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Og så er det jo også et poeng at det virker som, ut fra hva trådstarter sier at HAN også vet han har gjort noe galt! Det er vel ikke snakk om å bestemme over noen, og jeg er overhodet ikke for noen konkrete ultimater. Men om han ønsker å gjenopprette tilliten utfra de premissene forholdet er basert på, så bør han vise det. Jeg vet alt om knekt tillit, og selv om jeg er over eksen min for lengst, så er jeg redd noe i meg har litt mer varige skader ... Jeg skulle ønske jeg kunne ha vært hardere på å uttrykke mine følelser og grenser langt tydeligere første gangen, det kunne ha spart meg for en del. Men man lærer så lenge man lever.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Jeg ville personlig satt et ganske stort skille mellom en flørt og at noen mailer hverandre og skriver om hvor mye de liker hverandre, i tillegg til å dra det til sexprat. Er det noe han/hun med vilje holder hemmelig, så er det fordi vedkommende skjønner det er feil. Å snakke og le sammen med noen på byen e.l er noe helt annet.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Hvordan hadde HAN reagert om det hadde vært DU som hadde gjort det han hadde gjort?

Det spørsmålet gir deg som regel svar på det meste... ;)

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Det jeg reagerer på her er at det er snakk om åtte år, et velfungerende forhold, fremtidsplaner med hus og barn - og så alt i dass fordi man fjåser elektronisk med en dame.

Jeg forstår at toleransegrenser er forskjellige, men nå er det slik at trådstarter spurte om råd eller meninger - og det fikk hun ;)

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Dette er hele kjernen slik som jeg ser det.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Jo, jeg ser den. Og det er ikke så lett å gi råd heller, ettersom alle sånne situasjoner utarter seg forskjellig, dessuten har vi jo bare den ene siden av saken å forholde oss til. Jeg skal ikke komme å moralisere, på noen måte, men hva jeg erfarte preger jo min oppfatning av en sånn sak også, det kommer jeg ikke bort fra. Jeg tror uansett det viktigste nå er å kommunisere, få snakket skikkelig ut. Å føle seg utrygg i et forhold er drepen.

Og apropos kommentaren til Manne, for min del, min eks var grisesjalu, og ble rar og grinete bare jeg snakka med gutter han ikke kjente, så der hadde det nok ikke gått begge veier for å si det mildt ...

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Jeg har faktisk gjort dette mot min mann, for mange år siden, før vi giftet oss og fikk barn. Spenningen hadde dalt litt, jeg var helt ny på dette chattegreiene og det tok litt av. Jeg følte meg SÅ bra når jeg fikk denne oppmerksomheten, spesielt av én type som ikke bare var rålekker men som også var veldig lik meg på mange områder. Vi snakket mye sammen på nettet og også etterhvert telefonen, og det ble ganske hett (uten at noe fysisk skjedde). Mannen min fant det ut til slutt, jeg sa ikke noe. Men vi avsluttet faktisk forholdet. Vi hadde også store fremtidsplaner, vi hadde vært sammen i ca. 5 år da dette skjedde.
Jeg forstod etterhvert hva jeg hadde ødelagt, og hvor dum og naiv jeg hadde vært og tryglet ham om å ta meg tilbake. Han ville ikke først, men til slutt ga han meg en ny sjanse. Jeg er sjeleglad for det, for nå har vi vært sammen i 13 år, gift i 7 år og har to flotte barn sammen. Alt dette kunne vært borte om han ikke hadde gitt meg den sjansen, pga. noe dumt jeg gjorde i all min naivitet og oppmerksomhetssyke.

Jeg føler veldig med deg, HI, men ikke gjør noe overilt. Snakk mye sammen. Det meste kan tilgis over tid om begge er villige til det og gjør sitt beste, og dere kan fortsatt få en flott fremtid sammen. Men ikke bli i et forhold der du ikke trives, selvsagt. Mulig dere trenger en pause, det kan jo også gi begge en liten vekker. :klem:

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Og hvem ga han retten til å få bestemme over deg på den måten, samtidig som han tråkket over grensene selv?

Har funnet ut ganske mange ganger i livet... både når det gjelder kjærlighet og vennskap... at det spørsmålet faktisk kan være med på å sette ting litt i perspektiv. :)

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Jeg takker for alle synspunkter. Det er viktig å understreke at vi er alle forskjellige, og det gjelder forhold også. Jeg ba om råd og kommentarer, og det fikk jeg. Jeg ville se hvordan andre ville reagere på denne saken.

Jeg vil ikke lett kaste 8 år i dass for dette, men jeg må finne ut hva dette betyr fra han sin side...om 8 år skal være viktig fra min side, så burde det bety noe for han også...noe han burde tenke på når han gjør noe som å flørte og ha sex prat med en annen dame.

Jeg tror ikke han hadde reagert stort anderledes om det var motsatt vei!!

De positive hos oss er at vi er flinke til å prate sammen....så jeg avgjør ingenting til vi har pratet ut.

Takk alle sammen for at dere deler opplevelser med meg. Det er ikke førstegangen jeg er brnet, men denne gangen sved det alvorlig!!!!

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Ja, det kan du si. Det jeg vet nå, som jeg dessverre ikke skjønte den gangen, var at jeg nok ikke hadde nok selvverd til innse hva forholdet gjorde med meg, og jeg godtok mye jeg aldri burde ha godtatt fordi jeg ikke trodde jeg fortjente bedre. Heldigvis vet jeg dette nå. Og jeg er helt enig, det er en god rettesnor å speile det på den måten du beskriver.
Med det sagt, i forhold til hvordan tråstarter beskriver sitt forhold, så kan jeg se tilbake og være klar over at det i grunn ikke var så mye som var veldig velfungerende i de fem årene vi holdt sammen ... :o.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Bra, Pangolina. Snakk sammen!