Demotiverende *sukk*
 

Har gått på lavkarbo (max 20 gram hver dag, pleier å ligge på rundt 18) i to uker. Første uka gikk jeg ned 3,5 kilo. Var selvsagt veldig fornøud med det. Men denne uka har jeg gått opp igjen litt over 1,5 kg ... og jeg har bare lyst å grine. Har 60-70 kilo å ta av, og akkurat nå kjenner jeg at det er uoppnåelig. Hvorfor skal det være så vanskelig??

:nedfor::nedfor:

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Kanskje fordi kroppene våre ikke er maskiner. Det tar tid for dem å lære å leve med nytt kosthold. Gikk du rett fra høykarbo til lavkarbo? Regner med at mye av det du gikk ned første uken var vann, og nå trenger kroppen tid til å stabilisere. Ta deg tid, ikke stress. Stress er kjent for å hindre vektnedgang. Kos deg med den gode lavkarbomaten, les rundt omkring på forumet, mye gode tips her. I tillegg kan det kanskje etter hvert, om ikke vekttapet starter igjen, være en ide å få noen til å se over hva du spiser, evt. legge ting inn i Diett.no for å få en oversikt.

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Det du gikk ned den første uken er i hovedsak vann, da karbohydrater binder endel vann. Det kan ta litt tid før fettforbrenningen setter i gang, så dette er helt normalt:) Den berømte tålmodigheten er det eneste som hjelper.

Sv: Demotiverende *sukk*
 

gikk fra høy- til lavkarbo over natten. Prøver å ikke stresse, men inspirasjonen og engasjementet er litt på dalende nå etter et par uker. Nå har "nyhetens interesse" (for meg selv, altså, jeg har ikke broadcasta dette:p) liksom lagt seg litt, og hverdagen er tilbake, og jeg kjenner at jeg må jobbe mer med meg selv for å holde motivasjonen oppe.

Heldigvis er vi to her i huset som jobber med det samme! (og uheldigvis for meg er vektnedgang enklere for menn enn kvinner - ikke at jeg ikke unner gubben hver kilo han går ned, men det føles litt urettferdig når vi spiser akkurat like lite av alt, og han går fortere ned)

Alt vi spiser blir registrert og telt i diett.no, men jeg jobber fremdeles med å finne en balansert måte å sette sammen kostholdet på. Har lest masse, men trenger litt erfaring trur jeg. Heldigvis kommer det etterhvert!

Sv: Demotiverende *sukk*
 

arrrgh - tålmodighet er ikke min sterkeste side ... må visst jobbe litt mer med den saken! :)
Jeg hadde en illusjon og et håp og en drøm om at fettforbrenningen skulle komme i gang med èn gang, og at kiloene skulle rase av fortere enn svint.
Men sånn er det visst ikke *sukk*

Damn at det skal være så enkelt å gå opp mangfoldige kilo, når det er så vanseklig å gå ned!

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Du skriver at du har egenkomponert atkins, hvilke modifikasjoner er det du har gjort da?

Ellers så er det nok som de andre sier, ta tiden til hjelp - og stå på. Det er en myte at "alle" raser ned i vekt på lavkarbo. Noen ganger er det slik at kroppen bruker tid til å komme i balanse først, før den er trygg nok til å gi slipp på ekstra fett lager :)

Kan du ikke legge inn ett eksempel på en dagsmeny, og hvor mange karber du holder deg på? Er du på Atkins induksjon eller OWL - og hvilke modifikasjoner du har gjort :)

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Ikke forhast deg! Kroppen har bedre av å gå ned sakte enn i rekordfart. Da rekker både hodet og huden å følge bedre med også, spesielt hvis man har mange kilo man ønsker seg ned. Husk: de fleste av oss ble ikke overvektige i en fei. Jeg husker selv alle slankeforsøkene tidligere, hvor jeg ville ned kjappest - men det er først nå når jeg har gått over til lavkarbo at jeg har funnet bonusen. Nemlig det at jeg kjenner kroppen min - og har blitt flinkere til å ta vare på den med et kosthold som passer MIN kropp. Da får det heller bli litt opp og ned på vekta, jeg er iallefall på riktig vei. Når jeg når trivselsvekta vet jeg ikke, men prøver å ikke stresse...

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Veldig viktig poeng her. Hvis du har 60-70 kg å gå ned, så husk på at huden må få tid til å følge med. Meg med mine 30kg ned har litt løs hud fortsatt, mer enn et halvt år etter at jeg gikk ned mesteparten; med 70kg ned risikerer man fort at det blir mye.

Husk på at det godt kan gå opp i mot en måned før fettforbrenningen virkelig setter i gang, akkurat nå er nok kroppen din kjempeforvirret. Gi ting tid.

Du har jo gått ned 2kg på to uker. Fortsetter det sånn blir det jo 4kg på en måned, er ikke det fint da? Ting vil ta tid med såpass mange kilo overvekt som du har, men ting skjer jo. Nyt hvert eneneste kg ned, ta tiden til hjelp. Å stresse hjelper ingen. :P

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Heia, vi er i ganske samme situasjon, jeg skal ned like mye. Har også en egenkomponert "diett" jeg følger. Begynte på lavkarbo for ca drøyt halvår siden, men ramla av lasset i hele sommer, og gikk opp endel kilo igjen, sukk!!! :)
Har nå vært tilbake på lavkarbo i 2 mndr, og har gått ned det jeg gikk opp :) Men vekttapene er veldig varierte, og iblandt går jeg opp, det føltes veldig håpløst i begynnelsen...ned 3 opp 2... Har funnet ut at kroppen har perioder hvor den holder mye vann, bl.a i forbindelse med eggløsning og mens, og da hopper plutselig vekta opp 2-3 kilo. Ikke gi opp, det går rette veien:)

Sv: Demotiverende *sukk*
 

To uker er jo ingenting. Du må prøve litt lengre ;) Ting tar tid!
Du har ikke gått opp 60-70 kg på 1 år, så å la kroppen få bruke litt tid på å gå ned disse kg-ene er det beste:)

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Egenkomponert betyr at jeg har lest nesten hele boka Den nye atkins-dietten, for å komme litt inn i tankegangen, men jeg følger ikke alle diettrådene helt stramt. Har spist litt frø og sånt i et lavkarbobrød med ca 1 gram karbo hver brødskive, og jeg har spist en del tomat og noe nøtter. Noe jeg har skjønt etter hvert at man etter atkins' syn skal holde seg unna de to første ukene. Men jeg har alltid holdt meg under 20 gram karbo hver dag, ca 18 stort sett.

En typisk dagsmeny kan se slik ut:
Frokost: 2 skiver lavkarbobrød med rekesalat
lunsj: salat som består av 100 g agurk, 100 g tomat, 50 g jarlsbergost
og kylling eller bacon eller stekt karbonadedeig
middag: Fisk og scampi i kokosmelk med blomkål, brokkoli, selleristang, purre og squash
Kvelds (hvis sulten): eggerøre og litt bacon

Har ikke de nøyaktige tallene, men dette skulle bli ca 18 gram karbo.

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Les! http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=713

Sv: Demotiverende *sukk*
 

sorry ass, men det er er ikke noe for meg. Sikkert fine ord for mange, men for meg blir det bare klisjèer og tomme ord.

Men takk likevel :)

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Klarer du å la være å ikke veie deg og bare spise riktig og fokusere på det positive du opplever?

Nå vet ikke jeg hvordan du opplever å gå over til lavkarbo.

Men dette overrasker meg like mye som jula kommer på kjerringa etter hver langvarig sprekk( jepp, jeg er et karbovrak uten like):

-Jeg er mett, hele tiden
-Jeg blir sjelden fysen og kan gå forbi sjokoladen på butikken og ikke tenke desperat at jeg MÅ ha, sjokoladen er der og roper for en gangs skyld ikke høyere enn gelantinen eller de frosne rekene.
- Magen buldrer ikke av luft og ikke vondt i magen etter hvert måltider som jeg har i perioder.
- Ikke løs mage og panikk fordi det ikke er toalett i nærheten.
-Jeg sover bedre
-De stinne fingrene blir myke med en gang
- Mindre leddverk

Du tar sikker peonget, jeg føler meg bedre.

Nå er jeg på lavkarbo igjen( som egentlig er mitt normale kosthold) og virkningen kom fort! Vekta har jeg knapt sett på, jeg har etter mange år klart å slutte å se på vekta og det føles ganske avslappende. Vekta går nok ned i sitt tempo, dette er ikke en slankekur( selv om jeg som deg har 70kg å ta av) i første hånd, det er en livstilendring som gjør meg helsemessig bedre.

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Vel, om du ikke syns en slik tankegang er for deg beklager jeg å si at du sannsynligvis ikke vil lykkes med livstilsomlegging heller.

Sv: Demotiverende *sukk*
 

you kiddin' me?? Fordi at jeg ikke blir rørt eller bergtatt eller synes det er noe spesielt med disse tomme ordene og klisjèene vil jeg ikke lykkes?

Jeg er en realist, og jeg veit hva jeg skal gjennom, jeg trenger ikke noen amerikanske selvhjelpsfraser for å fortelle meg det. Alle og enhver som endrer kosthold/ livsstil for å gå ned i vekt blir vel skuffa om vekten går opp igjen. Og ja, jeg innrømmer det: Jeg går på lavkarbo for å gå ned i vekt. Jeg elsker brød og pasta og skulle ønske at jeg fremdeles kunne spise det, men guess what: jeg gjør ikke det. Fordi jeg veit hva jeg skal gjennom, og hva det betyr at jeg må forsake. Forhåpentligvis vinner jeg på sikt masse på det.

Så sorry ass, men det at jeg ikke faller for patetiske amerikanske klisjèer betyr ikke at jeg ikke vil lykkes. Og det at det fungerer for deg, betyr ikke at det fungerer for alle. Folk er forskjellige, vett!

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Joda, søtsuget forsvant ganske fort, sulten er jeg i blant, men ikke som jeg var før. Spiser unektelig mye mindre nå enn på "vanlig" kosthold, spesielt om kveldene, jeg blir omtrent aldri sulten på kvelden lenger.

Men jeg er utålmodig, klarer ikke å overse vekta. Ikke enda i allefall. Kanskje på sikt. For meg er dette først og fremst en slankekur, om ikke en kur, så en livsstilsendring som vil hjelpe til å gå ned i vekt. Det er motivasjonen min, og det er der engasjementet ligger.

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Om du ikke klarer å se på det annerledes tror jeg at du kommer til å gjøre dette unødvendig vanskelig for deg.
Jo bredere motivert endringen er, jo lettere er det å opprettholde endringen også når vekta butter mot - og jo lettere er det å lykkes på lang sikt.

Men - ingen andre kan vite hva som motiverer deg enn deg selv. Kanskje det å bli slank er sterkt nok for deg. :)

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Jeg synes ikke det høres rart ut at nå i starten er vektnedgangen det eneste du er opptatt av. Så kanskje endel andre tanker melder seg etterhvert. Uansett så må du huske på at det er vel helt unntaksvis at noen klarer å gå ned mer en ett kilo i uka sett over tid, og får du til det er det faktisk 50 kg på et år.

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Her oppsummerer du nettopp hvorfor jeg tror det vil bli vanskelig å holde kuren og vekta over tid. Du er mest opptatt av hva du må forsake, og at dette gjøres i en begrenset periode for å oppnå noe. Da blir man utålmodig og hopper på noe annet når ikke miraklene kommer så fort man ønsker.
Vi ser dette gang på gang her inne, og jeg tror jeg med god dekning kan si at 100% av de med den innstillingen faller av ganske raskt. Endel kommer tilbake når de har fått satt ting i perspektiv, men ikke alle. Dette fungerer ikke uten en dypere motivasjon, for det er beinhardt arbeid!

Og klisjeer er klisjeer fordi de funker! ;)

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Jeg synes du spiser lite fett. Det kan ta fra 2-8 uker før fettforbrenningen er ordentlig i gang for mange, og to uker - vel da er du ikke over annet enn den aller første karbohydrat-avvenningen.

Spiser du lite fett, gjør du det ekstra vanskelig for kroppen og få i gang fettforbrenningen. Det er lettere for kroppen og forbrenne inntatt fett enn kroppsfett, og akkurat nå kan kroppen oppfatte ting som "sulting". Da stanser det meste opp, fordi den er opptatt av å komme helskinnet gjennom "sultingen". Den lærer seg ihvertfall ikke og forbrenne kroppsfett på denne måten.

Du kan ha gått opp pga inntak av saltmat, eggløsning, snart mens osv, så om du skal basere kostholdet ditt som vellykket på bakgrunn av vektnedgang kan du nok se tøffe tider i møte...

Det er mange som tror at lavkarbo er en quick-fix, at man raser ned i vekt uansett, men slik er det for noen, ikke for alle. Dette er det viktig og være klar over, slik at man ikke blir demotivert.
De fleste her inne tør jeg vedde på IKKE spist brødalternativer i starten når de la om. Dette er ofte noe man leser om etterhvert, og innfører i kosten. Brøderstatninger er for mange partystoppere.

Etter min mening er du litt for fersk til å se konsekvensen av å egenkomponere atkins-dietten - dvs litt for lite kunnskap foreløpig om din egen kroppen og om hvordan lavkarbo fungerer. Ikke ta dette personlig, det er et STORT antall newbies her inne som gjør som du - som egenkomponerer og som ikke går ned i vekt fordi de ikke spiser korrekt etter prinsippene i retningen de har valgt. Se det som læring, ingen er perfekte første gang de gjør noe nytt :)
Sett igang på nytt, denne gangen føler du atkins-induksjonen 100% og ser hva som skjer. Spis MYE mer fett enn det du gjør nå!

Avhengig av hvilken kokosmelk du har valgt - bruker du den magre er kostholdet ditt faktisk et modifisert lavkalori-kosthold, men nå også uten karbohydrater og det holder ikke for å hjelpe kroppen i gang...

Du har to alternativer: Fortsette, innse at du må gjøre ting på en annen måte, lese deg mer opp på hvordan dette fungerer, eller velge og bli snurt fordi den måten DU har valgt og spise på (som etter min mening ikke er helt korrekt) ikke fungerer, og finne en annen løsning.

Skal man nå et mål må man utføre de handlinger nødvendige for å nå målet på den måten man har valgt...
Det var en tråd her inne om ei som hadde spist lavkarbo i seks uker uten suksess. Hun hadde egentlig bestemt seg for at lavkarbo ikke var noe for henne, men heldigvis la hun ut en tråd. Etter en gjennomgang av matinntaket viste det seg at det var så lite fett, at det ikke var rart vektnedgangen lot vente på seg - motivasjonen kom tilbake, og vi venter nå i spenning på å høre hvordan det går framover :)

Linken Carisma la ut har mye for seg - mange "skjønner" mer av hvordan ting fungerer mentalt i en slik omstilling. Om du velger og føyse det vekk er jo opp til deg - men det er viktig at også du finner ut hvordan du skal motivere deg når ting ikke går heeeelt som du hadde forventet, og hvordan du da skal forholde deg til at du blir skuffet.
Husk på en ting: Når du avvenner hjernen fra sukker og stivelse, vil den bruke ALLE triks i boka til å få det til å begynne og spise høykarbo igjen! Tenk gjennom om dine tanker og følelser nå er basert på din bevisste tankegang og ønske om endring, eller om det er sukkersugen hjerne som prøver og påvirke deg i negativ retning... Det kan ta for noen opptil et ÅR før hjernen venner seg på ordentlig lavt karbohydratinntak... så igjen, tålmodighet er nødvendig :)

Jeg håper du ser at du kanskje må forsøke og justere kostholdet ditt litt for å oppnå målene dine, og at dette er en læreprosess de aller fleste av oss har vært gjennom :)

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Jeg støtter Carisma 100% i dette innlegget - det er basert på mye erfaring og kunnskap, ikke bare om Carisma selv, men utifra hennes aktivitet her inne på forumet.

Det er litt som å slutte og røyke. Mange tenker bare på at man ikke KAN røyke istedet for å se alle de positive konsekvensene helsemessig og økonomisk... mange klarer ikke slutte og røyke før de skjønner forskjellen, slik er det med lavkarbo også :)

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Også er det noe annet, det er ikke mulig å gå opp 1.5kg fett på bare noen dager, det er vann. Dette er grunnen til at man skal veie seg heller sjelden og heller bruke målebånd.

og når du skal ned så mange kilo kan du like godt se det som en livvsttilendring. De færreste går ned 60kg på 6mndr.. Dette er noe som kan ta år, men i løpet av den tiden lærer man å spise mat som er godt for kroppen og som kan holde diabtes 2 unna. Når man er så overvektig som oss, er nok diabetes en gjest som bare venter på å få banke på døra. Om man vil eller ikke, nøkkelen til suksess er faktisk godta at grønnsaker, kjøtt og fett er det man skal spise til alle måltider lenge fremover.

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Hvordan går det med deg?

De første ukene kan være skikkelig tøffe, men det er verdt det når man kommer inn i tralten. Det er jo ganske stor omvelting i livet, ikke bare å legge om kosten, men det å bestemme seg for å gå ned mange kilo:klem:

Sv: Demotiverende *sukk*
 

Takk for at du spør! Det går fremdeles, og det går fint. Snikveide i går, og har gått ned 1/2 kilo siden mandag. Måtte sjekke om det går rette veien. Så er fornøyd med det, men offisiell veiedag er ikke før på mandag, så først da skal jeg gjøre en konklusjon på denne ukens strabaser :)

Men det går bra, jeg holder ut! ;) Synes dog det er litt stress med all denne matlaginga på kvelden for å ha lunsj og frokost - med en liten en som skal avgårde sammen med meg på morgenen er det ikke mye rom for kokkeleringer på morgenen!

Jeg er ved godt mot! :)