Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Dette leste jeg i en annen tråd i går:

Det er håpløst å bruke energibalanselikningen til å regne ut hvor mye man kommer til å gå ned i vekt ved å spise så og så mye og/eller trene så og så mye, fordi dette tar utgangspunkt i feiltolkningen over.

Det skjer hele tiden tilpasninger i kroppen, og når det skjer en endring i enten inntak eller forbruk, så skjer det en kompensasjon på den andre siden. Om du spiser mindre, så forbrenner du også mindre. Dette skyldes blant annet at ca 10% av energien i det du spiser går med til å fordøye maten, så denne delen av forbruket reduseres. I tillegg ser man som oftest en reduksjon i det totale aktivitetsnivået (ikke nødvendigvis mindre trening, men mindre energi forbrukt ved aktivitet totalt sett.

Vegard skrev dette, og jeg må innrømme at jeg må ha en oppklaring på det. Om man spiser mindre, så forbrenner man mindre (fullt forståelig). Energien daler, kroppen behøver ikke jobbe så mye med å behandle maten - ok. Men man må like fullt ligge i et kcal underskudd for å gå ned - og da MÅ man jo spise mindre enn før, om man ikke går ned i vekt. Sånn som jeg har skjønt det, uansett diett, så er den raskeste måten å gå ned i vekt, å øke oksygenopptaket ( vil medføre en større evne til å forbrenne kcal) og å redusere kcal inntak. Tar jeg feil?

Håper på en oppklaring - i og med at det er denne metoden jeg bruker i jobben min. Altså en justering av protein, fett og karbo, økning av oksygenopptak, og dette medfører stort sett alltid en forventet reduksjon av fettvev.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Jepp, man må ligge i underskudd for at kroppens energilagre skal bli mindre. Dette betyr imidlertid ikke at man må være sulten.

For å forklare det jeg skrev angående energien som skal til for å forbrenne maten. Ca 10% av energien vi spiser går med til disse prosessene. Hvis du da kutter inntaket med 500kcal, så kutter du samtidig forbruket med ca 50, og underskuddet blir da bare 450. Når man i tillegg får andre kompensasjoner som redusert spontan aktivitet, kroppen bruker mindre energi på å bevege seg osv, så blir underskuddet enda mindre. Dette er grunnen til at man aldri går ned så mye som man har "planlagt" på forhånd ved å telle kalorier.

I studier som sammenligner lavkarbo med lavkalori ser man at de som spiser lavkarbo og spiser hvor mye de vil likevel spiser mindre totalt enn de som spiser energiredusert. I studier der begge gruppene er energiredusert blir vektnedgangen den samme.

Ved å trene styrke og utholdenhet vil man oppnå mer muskelmasse og høyere oksygenopptak. Dette er to faktorer som begge spiller inn på kroppssammensetningen. Kombinert med et kosthold som tillater deg å spise mindre uten å gå sulten (for mange er dette lavkarbo), er nok dette den beste oppskriften på å miste fett.

Å ta utgangspunkt i energiinntak eller forbruk er i mange tilfeller håpløst, men av og til nødvendig. Det kan være greit å registrere hvor mye man får i seg for å ha et begrep om hvor mye man bør spise i løpet av en dag. Da kan man også bruke egenerfaring som at ved X kcal er vekten stabil, og redusere litt derfra. Bare vær obs på å opprettholde aktivitetsnivået. Da tenker jeg mest på hverdagsaktiviteten. Ikke la god innsats på trening kompenseres for med et par timer ekstra på sofaen. :)

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Litt på siden, men jeg kan i allefall skrive under på at lavt oksygenopptak selv ved kcalinntak på 1300-1800 IKKE fører til nedgang. Jeg gikk ned 3 kilo på et puff, men så ble det bom stopp.

Jeg sliter med lavt oksygenopptak (vaker mellom 87-90), trening vil ikke øke oksygenopptaket. Lungelegen har sagt at jeg ikke kan regne med å gå ned i vekt så lenge oksygenopptaket mitt er såpass lavt. Samtidig vil en vektnedgang bedre oksygenopptaket.. :rolleyes: Og da må jeg trimme mer for å klare gå ned i vekt.

Så hvordan kan jeg trene uten at kroppen krever mye oksygen??
Jeg har jo en viss peiling, men vil gjerne få innspill likevel.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Takk, da var jeg ikke så langt ute likevel :)

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Hva er grunnen til at trening ikke vil øke ditt oksygenopptak..? Sykdom? Ellers kan jeg jo påpeke at økt oksygenopptak ikke har så mye med lungene å gjøre, men slagvolumet til hjertet, dvs hvor mye oksygenrikt blod hjertet kan pumpe ut pr minutt. Men det er klart, har man en form for lungesykdom, så vil jo det etterhvert begrense hjertets volum også.

Re: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Er det virkelig nok til å forklare hvorfor noens kroppsvekt virker å øke/minke så "feil" i forhold til energiinntaket? Er det så mange som bare innbiller seg at de kan spise mer uten å legge på seg..? Eller er det som jeg tenker.. Kanskje så mange individuelle og uforutsigbare variabler (som vi kanskje ikke vet om, engang) om hvordan kroppen forbrenner og lagrer fett, at "kcal inn/kcal ut"-regelen ikke alltid har så mye hold i praksis..?

Mener du altså at "en kalori er en kalori", og at det ikke stemmer at det er lettere for kroppen å lagre energioverskudd hvis det kommer i form av karbohydrater, enn hvis det kommer fra fett? Eller øker lavkarbo/høyfett forbrenningen, slik at man derfor kan spise mer fett (kcal) uten å kommer i energioverskudd?

Ang. studier på det her.. Om lavkarbo gir bedre vekttap enn høykarbo kommer an på hvem man har som forsøkskaniner, så vidt jeg har forstått. Blant de med høy insulinsensitivitet vil ikke lavkarbo gi noe fordel sånn sett, mens hos de som er insulinresistente i større eller mindre grad vil lavkarbo gi mye bedre vekttap (visstnok IKKE fordi de spiser mindre kcal eller forbrenner mer..?). Hva mener du om dette? Dårlige studier, eller er ikke det bevis på at det ikke er like svart-hvitt som du skriver? Vet ikke om jeg er helt på jorde her eller hva, ser det er så vanvittig sprikende meninger om dette blant alskens eksperter..

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Det er musklene rundt lungene og diafragma som ikke vil jobbe slik de skal. Lungene får derfor ikke nok luft og jeg må ligge med pustemaske om natta.
Manuellputten min er til stor hjelp og jeg er blitt mye bedre, men jeg vil jo bli helt bra igjen!

Det er stress og div andre ting fra hine hårde dager som sannsynligvis har forårsaket det, så jeg skal videre til psykomotorisk fysioterapi, men det er over to års ventetid.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Shailene: Den eneste tingen som forklarer at kroppens energilagre endres er energibalansen. Om energilagrene blir mindre så har man vært i energiunderskudd, noe annet er umulig. På dette punktet er en kalori helt klart en kalori.

Men dette betyr ikke at det er det samme hvor kaloriene kommer fra. Maten du spiser påvirker hvor mye du spiser, noe som fint illustreres med at lavkarbogruppen stort sett spiser mindre til tross for at de ikke har noen energirestriksjon. Maten påvirker helt klart sult/metthet på ulik måte, noe som igjen påvirker hvor mye energi vi spiser.
Ulike metabolske forutsetninger, som insulinresistens, har nok også sitt å si på hvordan maten påvirker energinivået, og dermed forbrukssiden av ligningen.

Når man inntar x kalorier daglig (altså teller kalorier), og forbruket er likt, så vil endringen i energilagrene også være lik. Problemet er at dette ikke fungerer i praksis, siden de fleste ikke teller kalorier og stopper når de kommer til X. Den fremgangsmåten er både tungvindt og ineffektiv, siden den sultfølelsen den fører med seg for de fleste før eller siden ender med en sprekk.

Det sagt, så tror jeg ikke at antall gram karbohydrater/dag i seg selv er så avgjørende. Hvilken matvarer næringsstoffene kommer fra har nok minst like mye å si. Det gjelder å finne ut hvilken mat som gir deg mest metthet for kaloriene, og her kan det være store forskjeller fra person til person. Personlig har jeg ikke noen tro på at å redusere f.eks. frukt er nødvendig for normalbefolkningen, men for personer med insulinresistens kan det være nødvendig å være strengere i kostholdet.

Kanutten:

Hvilken måleenhet er det oksygenopptaket målt i? Vanligvis måles det i mmol/kg kroppsvekt, noe som også forklarer hvorfor det forbedres ved vektnedgang. Hos sterkt overvektige gir mmol/kg en dårlig indikasjon på oksygenopptaket, siden en høy kroppsvekt gir feilaktig lave tall.

Den mest effektive måten å øke oksygenopptaket er intervalltrening, men treningen må tilpasses den fysiske formen du er i, og harde intervaller krever en del. Generelt kan du si at oksygenbehovet øker med intensiteten. Hvis oksygenopptaket ditt er så dårlig som du sier, så vil kanskje gåturer, gjerne i motbakke, være det beste valget til å starte med.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Jeg tenker på oksygenmetningen, SaO2, den du måler på fingeren. Den går kun opp hvis jeg puster inn surstoff.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Men frukt er jo hovedsaklig sukker, og å opprettholde et høyt inntak vil over tid føre til insulinresistens for mange. Mener du det er bedre å behandle det i etterkant enn å forebygge i forkant?

Forøvirg skriver Pål Jåbekk bra om dette med kalorier og forbruk: http://ramblingsofacarnivore.blogspo...airies-in.html

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Skulle likt å møte den personen som er blitt insulinresistent av å spise for mye frukt...

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Og jeg skulle likt å møte den personen som bare lever på frukt. :rolleyes: alle monner drar, og man bør redusere på de tingene som gir verst blodsukkerbelastning også hos de som ikke allerede har utviklet resistens eller dia2.
For øvrig finnes også de som ender opp med diabetes selv om de har levd et såkalt sunt liv med grovbrød og mye frukt, og knapt rørt et glass brus.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Tror du skal slite med å finne noen eksempler på folk som har blitt insulinresistent eller overvektig på grunn av at de spiste for mye frukt. Mener du at frukt fører til insulinresistens?

Det er mange ting som bør reduseres før man i det hele tatt tenker på frukt. Som jeg også skrev, så kan det være nødvendig å gå strengere til verks om forutsetningene tilsier det, men i utgangspunktet er ikke dette nødvendig.

Nå skal det nevnes at Jåbekk ikke er uenig i energibalansen, men i den vanlige oppfatningen/bruken av den. Akkurat som meg.

Kontekst er ganske viktig her. Man må ta med i beregningen ting som hvem du er, hva du gjør osv.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Ashtangayoga? Gange i høyt tempo?

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

av pål på norsk (tipper det er flere enn meg som synes norsk er lettere å lese http://paljabekk.blogspot.com/

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Tja, jeg sliter ikke mer enn å se meg i speilet. :rolleyes: frukt har vært min store akilleshæl, selv om blodsukkeret går bananas av det. tidligere levde jeg i ukesvis på kun noen klementinger hver dag, og jeg er ganske sikker på at disse periodene har vært de mest belastende for insulinproduksjonen min.
Det er jo logisk at høytinntak av frukt sliter på insulinfølsomheten. Det meste av frukt har høy GI siden det inneholder mye sukker, og gir raskblodsukkerstigning. Som igjen gir høyinsulinutskillelse. Gjentatt høy insulinutskillelse sliter på insulinfølsomheten. Kursholderen hos fedon sammenlignet det med overarbeidede samlebåndsarbeidere, og det syns jeg er en bra sammenligning. Jo mer man pusher på samlebåndet, jo mer utslitt blir de og jo større er sjansen for feil. Og før eller seinere får man et sammenbrudd (dia2).

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Det viktigste for total insulinutskillelse er totalt karbohydratinnhold/kostholdets glykemiske belastning.

At et par klementiner som eneste mat i løpet av dagen har vært de mest belastende periodene for insulinproduksjonen din høres veldig usannsynlig ut. Er dette målt på noen måte, eller er det din subjektive oppfatning?

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Noen er nærmere ti enn to. Og selvfølgelig vil det være belastende for insulinproduksjonen! Om man inntar bare matvarer (eller drikke) med høy GI vil det gi rask blodsukkerstigning og påfølgende høy insulinutskillelse. Dersom jeg hadde intatt fett og proteiner i tillegg ville det dempet stigningen, selv grovere kornvarer ville gitt en viss reduksjon i GI. En glukosebelastningatest bygger jo nettopp på dette prinsippet for å belaste insulinuskillelsen i høyest mulig grad for å se hvor effektiv den er, ved å tilføre vann og sukker (dvs stort sett det samme som frukt...) og ingenting annet.
Forklar gjerne hva du mener er usannsynlig?

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Du må ha hatt et usannsynlig høyt inntak av klementiner om det skal ha hatt den effekten du hevder. Hvor mange klementiner snakker vi om i løpet av en dag?

En glukosebelastningstest består av 50g glukose i flytende form. Dette tilsvarer over 10 klementiner i karbohydratmengde.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Som du ser av svaret mitt over, ca 10 klementiner daglig fordelt 2t midt på dagen, resten faste.

(det ironiske er at jeg spiste det fordi de ikke innholdt fett, for det var jo det jeg hadde lært var det skumle! :rolleyes: om jeg gikk ned disse ukene? Ikke en dritt, gikk opp!)

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Svaret ditt over sa "noen klementiner" ;)

Du gikk altså opp i vekt på ca 200kcal om dagen? Det er langt under det du forbrenner bare på å være i live. Den vektoppgangen kan ikke skyldes fett hvertfall, muligens ansamlinger av vann.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Nei, ikke det svaret, men neste hvor jeg rettet din misforståelse.
Poenget er uansett ikke hvor mange klementiner jeg spiste, men at et høyt inntak av frukt belaster insulinet og kan føre til insulinresistens. Det er en grunn til at selv staten har presisert at fem om dagen ikke skal være fem porsjoner frukt.
Men jeg var i utgangspunktet ute etter en forklaring på hvorfor man etter din mening ikke påvirkes like mye av frukt som av andre typer karbohydrater/sukkerarter, siden man ikke behøver å redusere inntaket av dette? Og hva bør man i såfall redusere! Eller mener du at den vanlige "mannen i gata" ikke har noe behov for å redusere karboinntaket generellt siden han ikke har fått påvist lav glukosetoleranse?

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

At de presiserer at fem om dagen ikke skal være frukt, er fordi det skal være plass til grønnsaker og bær også.

5 frukt om dagen gir deg ca. 20 gram fruktose om dagen. Ingenting å snakke om, det skaper ikke insulinresistens eller belaster blodsukkeret ditt i nevneverdig grad. GI er dessuten en ubetydelig fakta i forhold til fruktens glykemiske belastning. GI er jo ubetydelig i de fleste sammenhenger, siden vi sjelden spiser mat alene, bortsett fra frukt. Frukt har også helsegevinster, og det er lite å hente på å kutte ut frukt i en vektreduksjonsfase siden man kan spise en gd porsjon frukt før det utgjør noen forskjell - på samme måte som grønnsaker.

Man behøver ikke å kutte ut frukt siden den glykemiske belastningen i frukten er lite å snakke om. I tillegg inneholder frukt viktige fytokjemikalier, vitaminer og mineraler. De fleste frukter inneholder 2-5 gram fruktose, og ingen kan påstå at dette har noen som helst slags forklaring på manglende vektreduksjon så lenge energilbalansen er i underskudd.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

som for eksempel? At frukt er næringsrikt er en myte. Den frukten du kjøper i butikken i dag er dyrket på utarmet jord fattig på næringsstoffer, høstet før den er moden for å langtidsmodnes i lasteromsbegrensning og på kjølelagre.
Et eple plukket rett fra treet inneholder endel nyttig, men det er likevel irrelevant for diskusjonen siden du kan gjøre det bare noen få dager i året, og mengden derfor blir liten.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Hvor har du dette fra? Jeg gikk på kjøkkenet og veide et middels stort eple nå. Det veide 197g. Hvis vi antar at en femtedel er kjerne og ikke spises vil det veie ca 160g. 100g eple gir i følge matvareguiden 10g karbohydrater. Et eple gir da 16g (svært lettoptagelige) karbohydrater. Fem epler gir 80g karbohydrat! For kroppen, 80g sukker.