...
 

...

Sv: Usikker på følelser
 

Huff ikke noe enkelt nei.. Men høres ikke ut som det optimale forholdet egentlig.. Og du er jo sååå ung enda,.. Det er jo ikke alt håp ute om du skulle gjøre det slutt.. Det dukker jo alltid opp en ny.. Kanskje dere har vokst fra hverandre? Dere har jo tross alt vært sammen siden du var ganske så ung... Så klart gjør det vondt om det blir slutt, men det meste går over etter en stund. Jeg tror i alle fall ikke på å være i et forhold som ikke er som det burde... En ting er om man er gift, har vært det i 50 år, har barn og barnebarn, da er det kanskje litt vanskeligere å løsrive seg, men du har hele livet foran deg... Er det virkelig han du vil ha? For hvis ikke, så ikke kast bort mer tid på han, syns jeg..

Og når han til og med velger festing fremfor deg, ja da syns jeg det virker litt rart... :(

Klart kan man få feste av og til uten dama, samboeren min reiser på gutteturer og alt uten meg. Men noen ganger er han med meg og dropper de turene sine om det er noe spesielt vi heller skal.. Er ikke slik at han kun er med dem..

Jeg syns du fortjener bedre, en som virkelig bryr seg om deg! :) Og slik det er nå så virker det jo ikke som om ting blir bedre, tvert i mot...?

Sv: Usikker på følelser
 

:klem: Jeg synes du fortjener bedre!! :love: Jeg tror det rette for deg ville være å gjøre det slutt. Du er ung, du er inne i en god stim nå med vektnedgang og bedre helse, så kanskje du får det enda bedre hvis du forlater ham som gjør deg usikker og ikke gir deg det savner? Vet det er tøft og at det krever mot, men jeg tror du kan få det bedre på sikt. Snakker av egen erfaring.... :o

Sv: Usikker på følelser
 

Enig med kanutten :) Hva er det egentlig å savne da.. Du får jo ikke kos engang! :( Tenk så mye bedre du kan ha det senere når du finner en som vil gi deg alt det? En som elsker å være sammen med deg, som vil kose med deg akkurat når du vil.. For han finnes der ute!! :)

Sv: Usikker på følelser
 

Jeg forlot eksen på selveste julaften, IKKE lurt. :o Det bidro til at jula har vært av null betydning i mange år... NÅ først begynne jeg glede meg! :love:

Sv: Usikker på følelser
 

Bor dere sammen eller?

Sv: Usikker på følelser
 

Ok, men da slipper du det med å måtte flytte ut og finne deg sted og bo, og sånne ting da evt :)

Sv: Usikker på følelser
 

Du vet allerede hva du skal gjøre - nå er det "bare" å finne det noenlunde rette tidspunktet (som egentlig ikke finnes...).

Du virker som ei som har mye omsorg overfor andre - tenker på at han ikke skal være alene/lei seg i jula, og at familien blir lei seg. Jeg er enig i den tankegangen - bare husk på at til syvende og sist er det DU som kan gi deg selv det du trenger - og at av og til bør det komme foran hensynet til andre ;)

Ønsker deg lykke til - du er sterk og tøff - og livet går videre. Du treffer nok noen som er MER din type etterhvert!

Min sambo er heller ikke særlig på nærhet - men etter at jeg har snakket mye om hva jeg ønsker meg, tryglet og bedt, bannet og stått i - fant jeg endelig en bok som sier noe om slike forskjeller i hvordan vise kjærlighet. Den heter "Kjærligehetens 5 språk". Jeg ba min kjære om å lese den for å forstå hvorfor jeg gnålte og gråt og sånn når det gjaldt den fysiske nærheten - og ære være den vakre mannen min - HAN har tatt ansvar og er blitt flinkere til å være mer bevisst på hva som er viktig for meg - samtidig som jeg også har blitt flinkere til å gi han kjærlighet på den måten som er viktigst for han :) Jeg lærte også at jeg kan ikke kreve at andre endrer sin atferd overfor meg - men at jeg faktisk kan gjøre mye selv med MIN atferd som gjør at andre oppfører seg annerledes. (Og det er litt kult - for da har man mer ansvar og mulighet til å justere slikt helt på egen hånd ;) )

Sv: Usikker på følelser
 

Enig med de over... Du fortjener mye bedre!!! Lykke til :)

Sv: Usikker på følelser
 

Det er ikke slik det skal være, ingen hensikt i å bli bare fordi det er greit. Du gjør det rette, selv om jeg nok ville pratet med ham om at du ønsker å avsluttet det nå, men kanskje bli enig om å feire jul sammen som venner. Det minste du kan gjøre for ham nå er å være ærlig.

Sv: Usikker på følelser
 

Ikke drøy det for lenge før du gjør det slutt, som de andre sier - du er bare ungjenta og trenger ikke kaste bort mer tid på en kar som ikke føler noe for deg mer. :nei:

Lille Gubben er heller ikke av den typen som går rundt og klemmer og susser og klapper og klår, men jeg ligger på armen en god stund hver kveld når vi har lagt oss og han setter stor pris på at jeg koser og nusser. :) Og han kommer inn på soverommet hver morgen og gir meg hadet-klem når han drar på jobb. :love:

Sv: Usikker på følelser
 

Jeg synes du fortjener mye bedre! Er man i et forhold så skal det jo være nærhet. Ellers blir det mer ett vennskap. Når han er ute og drikker så får vel du dine tanker i hodet og? Man blir gjerne litt sjalu. Det kan skje ganske mye på fylla... MEN, du har bestemt deg ser det ut som, så bare gå for det! Lykke til :)

Sv: Usikker på følelser
 

Jeg har vært i gjennom det samme. Eksen min og jeg var utrolig glad i hverandre, men var altfor forskjeelige til å kunne få det til å fungere. Etter 5 år sammen gjorde vi det slutt. det var fryktlig vondt, men jeg har fått det bedre i ettertid. Han har ønsket å prøve igjen, men jeg vet at vi ikke er den rette matchen. PÅ samme måte som du forklarer slet jeg med at han prioriterte festing og venner over meg, og det er fryktelig sårende.

Det er vanskelig å ta det steget og avslutte det. Fryktelig skummelt og skremmende. Men med god støtte fra venner og familie vil du komme deg i gjennom det. Ja, det vil bli mye tårer, men du vil komme deg sterkere ut av det hele. Og når ting begynner å se greiere ut, kan du bare være deg selv, gjøre som DU vil, ikke ta hensyn til noen andre pg bare kose deg med gode venner og familie. Det er fantastisk! :)

God Jul og bare gi meg en shout hvis du vil snakke med noen :) :klem:

Sv: Usikker på følelser
 

Jeg må bare signere alle sammen over her og det høres jo ut som at du har tatt et valg :)

Ville bare legge til at det er sjelden at de endrer seg (og de skal jo heller ikke endre seg for din skyld, men for sin egen og lysten til å fortsette forholdet med deg). Så bare for å understreke at du allerede har tatt riktig valg: tenk deg om noen år når dere tenker på å få barn f.eks. Har du da lyst på en mann som heller prioriterer å dra på byen enn å være hjemme og hjelpe deg/ kose med en evt baby? Hvordan er han på huslige ting? Rydding, vasking osv? Sjansen for at han fortsetter å leve livet som han vil er stor!

Du fortjener bedre :D Ønsker dere ei god jul! Og sett av god tid til en prat, forklar hvordan du har følt det over lang tid og si at du føler det er på tide at dere bruker litt tid for dere selv. Du unner han alt godt og at du er sikker på at han finner ei flott jente som passer bedre for han og at du finner en som passer bedre for deg :) Lykke til!

Sv: Usikker på følelser
 

Hva med å ta igjen med samme mynt ? Dra ut med venninner og kos deg ? Hvis dette ikke endrer innstillingen han har til dette/dere så gjør du definitivt ikke noe dumt i å komme deg ut av det.

Lykke til og god jul :)

Sv: Usikker på følelser
 

Håper du tar dine følelser på alvor og gjør det slutt. Han setter tydeligvis ikke nok pris på deg. Mange gjør det ikke slutt før de finner en mer passende. Hvorfor vente til han gjør det og oppleve en slik ydmykelse?

Sv: Usikker på følelser
 

Hvis du har lest alt vil du se at hun vil vente til etter jula er avsegstyrt. Lurt av henne synes jeg! På den måten unngår hun kanskje at jula gir dårlige vibber.

Sv: Usikker på følelser
 

Ja, jeg leste det. Mente heller ikke at hun burde gjøre det idag om hun ikke følte for det.

Sv: Usikker på følelser
 

Nytt år, nye muligheter! Noen ting er det rett og slett ikke meningen at skal med over i det nye. :o

Sv: Usikker på følelser
 

Han er vel på din alder, altså i slutten av tenårene han også? I så fall kan jeg skjønne ham på en måte - for guttunger på den alderen er tanken på barn og familieliv og sånt rene skrekkfilmen. :)

:klem:

Sv: Usikker på følelser
 

Ingen grunn til å synes synd på deg selv; det er du som velger å ha det sånn. Ja, han kan gjøre og si ting som får deg til å tvile på deg selv og gjøre deg mer usikker - men du finner deg i det.

Når DU gir ansvaret for at du skal ha det bra til noen andre, så havner du lett i den situasjonen du er i nå. Ikke fordi du er dum eller blind, men fordi du er optimistisk og snill.

Etter tre år så har du nå innsett at han kommer ikke til å forandre seg. Kanskje det er på tide at du gjør deg selv ansvarlig for hvordan du har det igjen? For det er bare DU som setter dine grenser.

Nå vet jeg det kan være kjipt og skummelt, men tenk på de personene du IKKE treffer nå fordi du roter med din nåværende kjæreste. Du burde gi deg selv din beste julegave noensinne - deg selv.

God jul og gjør 2011 til ditt beste år :)

Sv: Usikker på følelser
 

Enig.. festing over et barn?? Virkelig umodent og snålt sagt.. Som om festing er alt som betyr noe i verden.. grøss :/

Sv: Usikker på følelser
 

Njaa. Det er faktisk blant de tingene det er best å ha fremme på bordet, synes jeg. At han blander inn festing og greier kan man jo tenke sitt om, men at man overhodet ikke, på noe tidspunkt, ønsker ansvar for et barn - det er det bare fornuftig å formidle, gjerne før det blir et tema. (Jeg er alltid ekstremt åpen om akkurat det at jeg tenker å sterilisere meg så fort jeg har råd til det...) - Men altså, det er en av de såkalte "dealbreakers" for mange, og da er det jo greit å vite om det først som sist. Du ser jo selv hvor kompatible dere fremstår i lys av denne tråden. :cool:

Og jeg vil slå et slag for å lære å like seg selv - og ikke mistrives i sitt eget selskap. :p Å være alene er herlig!

Sv: Usikker på følelser
 

Det handler vel mer måten det ble sagt på enn at han gjorde det klart at han overhodet ikke ønsket noe barn på lenge ennå? For akkurat spørsmålet om barn er det greit å ha avklart om man tenker at forholdet skal være skikkelig seriøst og vare "hele livet"... Men en på 21 år som ikke vil ha barn kan jo med en forholdsvis stor sannsynlighet endre mening om akkurat det med tiden da.

Sv: Usikker på følelser
 

Det er ikke vanskelig å høre at dere er en miss-match som par.
Like greit å sette sluttstrek når det er så mye uenigheter. Går forholdet bare halvveis nå så er det ingenting som tilsier at det vil bedre seg med det første. Dere er forskjellige, ganske enkelt.

Sv: Usikker på følelser
 

Det er gode nyheter! Man vet når man har gjort det rette :)

Jeg dumpa eksen og felte ikke en tåre etterpå! Herlig!

Sv: Usikker på følelser
 

:love: Ønsker deg alt godt!!!

Sv: Usikker på følelser
 

Godt å høre det ordna seg smertefritt :) :)

Sv: Usikker på følelser
 

Så godt å høre! :klem: Fornuftig av deg. :ja:

Sv: Usikker på følelser
 

Det høyrest ut som du har tatt eit valg. Og eg er eining, ikkje mykje vits i å sats på nokon som ikkje satsar på deg. Når det gjeld ulike personligheter og ulike måtar å gi kjærleik, og oppleve kjærleik på, så er det ikkje så lett å finne perfekt match. Meg og mannen min er ulike på mange vis, men det å vite om at ein er forskjellige, og være opne om kva ein treng for å kjenne seg elska, er viktig. Sjølv om det ikkje ligg naturleg for mannen min å kysse og klemme slik som eg, så anstrenger han seg for mi skuld. Eg tenker at det er det som er viktig. Ein velger på ein måte å være glad i kvarandre, og vise kjærleik på den måten som den andre treng. Ein kan ikkje endre kvarandre, men må godta kvarandre slik ein er. Når typen din heller vil ut å feste, og er negativ til at det kunne dukke opp ein graviditet, så verkar det ikkje som han eigentleg ønsker ei framtid med deg.

Lykke til!

Sv: Usikker på følelser
 

Det er jeg helt uenig i! Gode gjerninger skal man gjøre fordi man ønsker det beste for den man er glad i, ikke fordi den andre krever det! Da blir det jo bare falskt, og noe man gjør for å få "goodwill". I tillegg mister man jo muligheten til å bli positivt overrasket av hverandres måter å være oppmerksom på, det blir heller en oppskrift man følger.

Sv: Usikker på følelser
 

Jeg er uenig med deg Carisma, jeg synes ikke man skal forvente at andre er tankelesere. Vi er forskjellige mennesker, med forskjellig bakgrunn og "behov" i et forhold, og istedet for å sitte å bli lei seg fordi man ikke får det man trenger - synes jeg det er en ærlig sak å gi uttrykk for at JEG har behov for slik og slik for at jeg skal føle meg elsket. Dette er det jeg mener med å "jobbe" med forholdet også - man kan ikke bare gå fordi man ikke får det man har behov for om man ikke har gitt uttrykk for det overfor partner. (Jeg mener ikke i TS sitt tilfelle -her er det vel ganske klart hvordan det ligger an.). Det har heller ingenting med "falskt" å gjøre - hvordan kan det være falskt å være ærlig?

Av og til er man så heldig at man treffer noen som er så lik en at de utifra seg selv gir det de selv ønsker å få - og da er det lettere å gi til hverandre. Er man ulike, kan MIN samboer vise meg kjærlighet på en måte HAN ønsker å motta - men det trenger ikke være det jeg kjenner igjen som kjærlighet.

Dessuten synes jeg man slett ikke mister overraskelsesmomentet - jeg synes det er bedre å bli overrasket med noe som han vet jeg liker og blir glad av - enn noe jeg ikke er komfortabel med. Feks er noen ikke særlig på overraskelser i det hele tatt, mens andre elsker det. Min samboer har blitt så mye flinkere til å overraske meg enn det han var i starten - men vi har brukt mye tid på å prate sammen om dette - ikke bare fra MIN side - men også fra hans side. JEG har blitt enda mer klar over hva som gjør han glad, og vice versa. Istedet for å bruke energi på å planlegge noe som ikke faller i smak hos den andre, bruker vi nå tiden på ting som gleder den andre og/eller begge på samme tid.

Uten at vi hadde pratet så mye sammen om hvor forskjellige vi er i våre ønsker og behov fra den andre hadde nok vårt forhold tatt slutt fordi ingen av oss hadde fått fylt opp "kjærlighetssekken" i hverdagen. Boka "Kjærlighetens 5 språk" anbefales for alle som føler at partner "ikke forstår en" eller som føler at en ikke forstår partners behov.

Carisma, jeg har forstått det slik at du har en flott mann som er flink til å uttrykke sin kjærlighet overfor deg uten at du har vært nødt til å fortelle hva du har behov for - dette synes jeg er kjempeflott! Dessverre er det ikke alle forhold som er slik av natur - og da må man bruke litt tid på å lære hverandre å kjenne ved å prate om hva man ønsker seg :) I mitt tilfelle har det bare gjort forholdet bedre - og det er vel en god ting?

Sv: Usikker på følelser
 

Jeg kan være enig med både den ene og den andre jeg. :o

Jeg forventer at sambo skal huske det jeg har sagt om hva jeg trenger.. Jeg vil ikke gå å minne ham på det hele tiden, det blir for masete.. Samtidig så håper jeg jo at han på andre måter SER reaksjonen min når det og det skjer og har hodet nok til tenke at "DETTE liker dama mi, DET må jeg huske!" For jeg må innrømme at jeg er slik overfor ham.. Jeg studerer hva han liker og ikke liker, og husker det veldig godt. Han trenger sjelden be meg om ting. Han bare spør etterpå hvordan jeg visste at han trengte akkurat DET der og da? :love: Han ER flink til å overraske meg også altså!

Sv: Usikker på følelser
 

Nei, det er motsatt, altså at det man gjør fordi man har blitt fortalt at det er det man skal gjøre. Det blir falskt og gjort av "tvang" og ikke ønske om å være hyggelig.

Jeg har ikke en overjordisk fantastisk samboer på noen måte, men jeg har en fyr jeg kan leve med, fordi vi har samme oppfatning om endel slike ting.


Nettopp! Det er DET som faktisk er å bry seg om noen! :ja: Sånn er jeg også, og sambo glimter til i nye og ne, akkurat ofte nok til at det imponerer :p

Jeg vet at han også hadde fått fnatt hvis jeg begynte å be han om oppmerksomhet. Og hadde han begynt med det hadde jeg følt meg som verdens dårligste og mest uoppmerksomme kjæreste. Evt en veldig dårlig menneskekjenner.
Og husk at næging blir man drittlei av enten det er den ene eller andre versjonen!...

Sv: Usikker på følelser
 

Mulig jeg har uttrykt meg litt uklart, jeg mener selvfølgelig ikke at jeg FORTELLER min sambo (som et eks) hva han skal gjøre - jeg forteller hva jeg ønsker meg... der mener jeg det er en stor forskjell! Hvis jeg ikke får noe av det jeg ønsker meg og har behov for - mener jeg det er MITT ansvar å hjelpe til med å dele av meg selv slik at han kan få LOV til å gi meg det jeg trenger. Jeg forventer ikke at min sambo er tankeleser - og jeg forventer også at han skal kunne uttrykke hva han ønsker og har behov for fra min side så JEG slipper å gjette. Det blir umulig - etter min mening - å være i et forhold hvor man skal gjette og prøve seg fram hele tiden, når man kan spare tid, energi og irritasjon ved å være tydelig mot hverandre :)


Vi har nok forskjellig oppfatning og mening om akkurat dette. Hvis det oppfattes som næging at man uttrykker behov - vel - da sliter jeg... Jeg har lært at det er bare JEG som vet hva jeg har behov for. Så for å ta vare på meg selv også - og for å gjøre det lettere for min kjæreste - så velger jeg å dele dette. Et eksempel er at min sambo blir glad og yr når jeg rydder og holder det rent rundt meg. Jeg er en liten rotekopp, og har brukt mer tid i livet på å vise kjærlighet ved å snakke sammen, lytte, og ta på. Så når HAN rydder for å gjøre meg glad - og jeg bare blir skuffet fordi han ikke heller vil sitte og holde rundt meg - vel, da har jeg valgt å bruke fornuften og snakke om hva JEG har behov for. Dette har endt opp med at jeg bruker mer tid på å holde det ordentlig rundt meg for HANS del fordi jeg VET han blir glad, og han er mer oppmerksom på mitt behov for fysisk kontakt fordi han vet det gjør MEG glad :)
Jeg tror ingen av oss føler vi gjør noe som helst av tvang eller pga næging... men av ren kjærlighet og forståelse for at vi har forskjellige behov :) Min forståelse av hans behov har endret min atferd til å bli mer oppmerksom på han og vice versa - og jeg tør påstå vi har et bedre forhold enn noensinne pga denne kommunikasjonen.

Din erfaring er tydeligvis annerledes, og så lenge du føler du har et godt forhold er det jo kjempebra! Jeg bare ønsker meg litt forståelse for at ikke alle har det som deg - MEN vi får det allikevel til å fungere ;)

Sv: Usikker på følelser
 

Jeg har det nok mye sånn som du - jeg lytter og ser etter ting som gjør han glad og prøver å overraske han med slike ting. Samtidig respekterer jeg at vi er forskjellige - og jeg kan jo ikke gjøre det slutt fordi han ikke er som meg... han husker ALT jeg sier - så jeg slipper å gjenta ting. Samtidig er det en del ting som kommer mer naturlig om det er en forståelse for hvorfor det er slik - og da kommer de gode samtalene inn.
Velsigne den flotte kjæresten min for å være med på å utvikle dette forholdet til det bedre dag for dag! :love:

Sv: Usikker på følelser
 

Selvføgelig har ikke alle det likt. Men jeg ville utdype at man ikke nødvendigvis trenger å snakke ihjel alt i et forhold, det var nemlig slik jeg oppfattet det du sa. Det er alt for mange som skal snakke om alt, hva de føler, hva de trenger, hva de mener de ikke får og hva som er feil med den andre. Og da blir det næging. Bare se på alle tv-serier og alt rundt i samfunnet. "Du er til for å tilfredstille meg på alle plan" er stort sett gjennomgående mentalitet oss.

Sv: Usikker på følelser
 

Jeg bruker ikke tv-serier for å gi meg særlig veiledning i livet - jeg bruker min egen erfaring og kunnskap - og så langt har det fungert veldig bra. Som motsetning til det du sier er det mange forhold etter min mening som kunne vært reddet - om man bare hadde snakket sammen.... ;)

Sv: Usikker på følelser
 

Nå er det et par år siden jeg var i et forhold, og mitt siste var både langvarig og i sum ganske katastrofalt :p. Men jeg husker i alle fall én ting; kommunikasjonen tok seg temmelig godt opp de gangene jeg tok meg sammen og sa hvordan jeg oppfattet og følte om ting i en situasjon, i stedet for å beskylde og angripe min daværende kjæreste for dette og hint. Dette relativt til at han var en dust, da :p.

Sv: Usikker på følelser
 

Ja, nei. God kommunikasjon har vel bare noe for seg sånn sett dersom man ser en framtid i det. Godt at føler du gjorde det riktige! Jeg var i en relativt tilsvarende situasjon som deg for to år siden, og fortsatt i dag er jeg sjeleglad for at jeg gikk til det skrittet å avslutte forholdet :). Blir helt dårlig når jeg tenker på hvordan livet mitt ville vært om jeg ikke hadde gjort det.