|
Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Jeg ELSKER pepperkaker! Billige, dyre, butikkjøpt og hjemmelagde. Nå ser jeg at de har kommet i butikken (allerede?!) og det erså hardt å stå i mot... I tillegg ligger nydelige små sjokoladedekte marsipangriser og roper på meg på vei til kassa! Det er så hardt og ikke løfte armen og putte det ned i handlevogna :o
Jeg ser det ligger oppskrifter på ulike lavkarbo marsipaner; noen som har testet ut noen av de? Og pepperkaker? Finnes det noe lavkarboalternativer her? Pleeeeease?! Julen blir hard uten...:( |
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Hei,
Sjekk ut juletråden - Juleoppskrifter, mener jeg så noen erstatninger der, i alle fall på marsipan og mener også at noen har prøvd seg på noen pepperkakevarianter. |
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Jeg er så glad for at jeg ikke liker søtt. Bank i bordet. Håper du klarer deg gjennom alle fristelsene. |
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
1 Vedlegg
Jeg testet denne pepperkakeoppskriften for en stund siden. Syntes det ble veldig godt, men det skal sies at jeg ikke kan huske sist jeg smakte ekte pepperkaker, så hvor forskjellig det evt er, vet jeg ikke. :o
|
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
På lavkarbobutikken her i kristiansand skulle de få inn pepperkaker til salg snart. Tror de har pepperkakedeig også. Gleder meg til å smake på de...
|
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Nei ... må innrømme at sjokolade er en mye verre fristelse enn både marsipan og pepperkaker for min del. Og godt er det siden mel gjør merkelige ting med kroppen min. :)
|
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Hjemmelaget marsipan er knallgodt! Men kransestenger med enden dyppet i mørk sjokolade er heller ikke å forakte! |
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Jeg ELSKER pepperkaker, kakemenn, marsipan og sjokoladereckerter (tradisjon fra Bergen), og sliter også litt for tiden. Har klart å holde meg unna så langt (her har de vært i butikken 3-4uker allerede). Men jeg har vært flink å fine "erstatninger". Bringebær, jordbær og litt mørk sjokolade. I helgen laget jeg også marengs og vaniljekrem. Da føler jeg iallefall at jeg får noe godt.
|
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Åh, nå gleder jeg meg til hjemmebakte kransekake-stenger av sukrin/stevia igjen, jeg også. Aldri vært glad i marsipan, som er litt merkelig, siden jeg liker alt annet med mandler. :p
|
Sv: Å neeeiii! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Hvordan lager dere denne marsipanen da jenter? Skoldet og kvernede mandler og sukrinmelis og eggehviter? Hvor mye av hver? Duppe i 70% ja... Mmm...
Tenk om helsekosten får inn lavkarbopepperkaker?! Julen ser allerede lysere ut! |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Gå til innlegg #2 i denne tråden der finner du link til samletråden Juleoppskrifter hvor du finner flere oppskrifts varianter av marsipan |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
http://lchf-bloggen.blogspot.com/201...sjokolade.html
Se på den a! Mmmm. Er hverken pepperkake eller marsipan, men det finnes veldig mye godt man kan lage til jul!:) |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Jeg nyter sånt ved å gi sånt til andre å gomle på jeg:) Det må liksom ikke være meg som tygger:) Smaken husker jeg jo.
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Viljestyrke?
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Hehe, spekkhuggeren, er det deg da liksom?
Men fra spøk til alvor, er det slik at overvekten skyldes fristelser? Er da vel ikke fristelsene, men vi "feite" som kanskje har litt lite selvdisiplin....hehe |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Men å være feit og så la seg friste til snopspising er en heeeelt annen sak.....Det var ikke de ti pepperkakene før jul som var skyld i min overvekt...det var brødet og mangelen på fett kjøtt resten av året.....:( |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Når jeg studerte psykologi og lederskap så var det en morsom behovspyramide jeg kom over. Maslow mente jo at man går beveger seg i en pyramide av behov, selv om trinnene stegvis, dvs man tilfredsstiller de grunnleggende fysiologiske først, FØR man går til sikkerhets og trygghetsbehov osv. I prinsipp så går ikke mennesket tilbake. Alderfer derimot mente at mennesket gjør nettopp dette og motbeviste Maslow! Eksvis så kan følelsesmessige strabaser i livet føre til at mange mennesker starter med trøstespising. Denne trøstespisingen kan/vil i enkelte tilfeller ta overhånd og man utvikler overvekt. Videre så er fedmen og overvekten et symptom på psykologiske problemer bundet opp i behovteorier som igjen kan skyldes utenforliggende faktorer. Interessant teori som kan forklare en liten del av motivasjonsteorier og viljestyrke, selvdisiplin osv. Koble nå da ikke dette til deg selv Nellie, det var ikke intensjonen, men mer en liten kommentar på generelt grunnlag. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Okei... Den tråden her tok litt andre retninger enn tilsiktet.
Vær høflige og greie, og respekter hverandres synspunkter og meninger. Reine Kardemommeloven :-) By the way: røyk på en pepperkake i dag, og det var overraskende lite tilfredstillende...! |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Pepperkaker er ikke godt:nei:
Før jeg begynte på lavkarbo levde jeg lavkcalori i alle år. Og da er heller ikke pepperkaker lov. Det er noe jeg aldri har savnet... Men marsipan!! :sikle: |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Og for å tre litt inn i debattn selv her: Hypah, stikkordet er nok viljestyrke for min del. Den er til tider ikke mitt beste trekk ;-)
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Insulinresistens har temmelig lite med pepperkaker og marsipan i butikkhyllene, såfremt ikke insulinresistens får deg til å kjøpe masse marsipan og pepperkaker da. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Derimot er det mange ting som påvirker vår evne til å mobilisere viljestyrke. Søvnmangel, slapphet, sorg, glede, ekstreme påkjenninger og sykdom for å nevne noen. Er jeg deppa, trist og lei meg så er det vanskeligere å mobilisere nødvendig viljestyrke for å motstå fristelser. Men dette har jo mer enn nok forskere funnet ut fra før av gjennom hundretusenvis av studier over mange år.... så det trenger jeg ikke utdype. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Jeg synes hjemmelagd marsipan smaker utrolig mye bedre enn den butikkjøpte. men så skal det sies at jeg alltid har kjøpt den på halv pris, og da er den jo langt fra fersk.
Men man må skolde mandlene og tørke dem godt! Skolding av mandler er enkelt. :) Marsipan er jo heller ikke vanskelig å få til å smake som originalen ettersom den kun inneholder mandler, sukker og eggehvite. Pepperkaker vet jeg ikke, men Kristine Weber har et par oppskrifter, har ikke testet de ut http://www.kriweb.no/2010/12/16/litt-av-hvert-3/ http://www.kriweb.no/2010/11/11/lukten-av-jul/ |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Sitat:
Når det gjelder trøstespising - mener jeg uttrykket blir litt feil. Det kan oppfattes som at man bare spiser feil når man trenger "trøst" eller er stresset. Etter min mening og mange års erfaring (og dette fant jeg egentlig ikke ut før etter en del uker på lavkarbo), gir inntak av søtt et endorfinkick som muligens oppleves sterkere enn hos andre. Man kan godt kalle det avhengighet. Når man i tillegg har et blodsukker som går raskt opp, og faller raskt ned til under utgangspunktet, får man ytterligere en fysisk respons i kroppen om at man MÅ raskt få i seg raske karbohydrater for å få opp blodsukkeret på et normalt nivå. Kroppen prøver å holde balansen ved og trigge sult/fysing. Så er da spørsmålet: Spiser mange mye raske karbohydrater fordi de trenger trøst, eller gjør de det fordi kroppens ønske om balanse i blodsukker og ønske om endorfin-kick KREVER det? For min del, som har vært stabil mentalt de siste 15 årene (ihvertfall ;) ) - ble en overgang til lavkarbo blant mange andre ting en oppvåkning. Jeg var ikke lengre humørsyk, sur uten grunn, grinete og vanskelig og ha med å gjøre om det gikk lengre tid etter et måltid. Jeg ble ikke fort lei meg og skuffet, og livet var ikke så ille. Jeg er sikker på at det er mange andre her inne som har opplevd det samme. For min del beviser det at man må ikke tenke at overvektige bare spiser feil fordi de er psykisk ustabile eller deprimerte, eller fordi de gir faen, men at maten man har inntatt har gitt ubalanse i kroppen som kommer til uttrykk som psykiske reaksjoner. (Depresjon, humørsvingninger osv) Selv om hypah sier at hvordan og hvorfor noen er overvektige er personlig uinteressant for han, tenker jeg at man kanskje bør tenke litt annerledes når det gjelder overvektige (jeg sier ikke alle). Svært svært mange her inne har fått mange aha-opplevelser etter at de har endret kosthold, og når man da i tillegg har brukt mye tid på å lese seg opp om kroppens metabolisme, insulinresistens, karbohydratsensitivitet, og hvordan karbohydrater er med på å påvirke kroppens hormonbalanse - forstår man plutselig hvorfor man har hatt det slik man har hatt det. Jeg tror de fleste her inne kunne tenkt seg at lett reduksjon av raske karbohydrater og massiv økning av trening var løsningen. Det er det jo også for noen, og det er veldig bra. Slik er det ikke for mange. Jeg og mange med meg har trent enormt mye, spist etter Grete Roede med masse grønnsaker, magre proteinkilder og begrenset med fett i lange tider uten å gå ned et gram. Vi har blitt mistrodd, man sier at vi lyver om hva vi spiser eller hvor mye vi trener, vi har gjort noe feil, fordi det er umulig og ikke oppnå resultat om man gjør det riktig. Dette oppleves som sårende og svært frustrerende for en stor mengde svært oppegående og smarte mennesker både med og uten mye viljestyrke :) Noen vil alltid bruke sykdom eller gener eller andre ting som "unnskyldning" for å fortsette å være overvektig, og ikke gjøre endringer i livet sitt. For de som henger her inne, gjelder ikke dette. Ved å ha lært om hvordan kroppen fungerer, har de bevisst valgt en løsning (lavkarbo) som gjør at man ikke lengre kjemper MOT kroppens basale funksjoner, men heller på samme lag :) Tilslutt, det er vanskelig og bruke bevisst viljestyrke til å overvinne kroppens basale funksjoner... :) På samme måte som man MÅ spise når man har lavt blodsukker (fordi det er potensielt svært helsefarlig), MÅ man sove. Man kan holde ut en stund, men man når etterhvert et punkt der det er umulig og overse kroppens krav. Dette ble litt langt, men forhåpentligvis noenlunde i tråd med TS tema allikevel :) |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Oi, henvise til kilder og forskning om behovsteorien til Maslow og Alderfer ERG....shit hvor skal jeg begynne? tar et utklipp fra hylla jeg har her hjemme: Bolman, Lee G. Deal, Terence E. (2009). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 4. utgave. Busch, Tor. Vanebo, Jan Ole (1995). Organisasjon, ledelse og motivasjon. Trondheim: Tano. 3. utgave Kaufmann, Geir. Kaufmann, Astrid (2003 og 2009). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. 3 og 4. utgave. Irgens, Eirik J (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Skulle stå mer enn nok om behovsteorier, både kritikk og forskning av Maslow og Alderfer der. Poenget mitt er at trøstyespising er et symptom på et oppstått behov som ikke nødvendigvis må dekkes rent fysiologisk, men følelsesmessig. En av bøkene viser til at eksvis i et parforhold hvor man går fra hverandre, så ender den ene opp med å gå nedover i behovskjeden mot de grunnleggende fysiologiske behov. Noe som ifølge Maslow ikke var mulig. Alderfer kom da opp med sin ERG teori som motbeviste akkurat dette, gjennom mitt eksempel. Man starter altså trøstespising fordi man får tilfreedsstillelse og i mange tilfeller terapi av mat. Ja, ser vi dette i sammenheng med høykarbomat som gir et kick i hjernen pga utløste endorfiner, kan dette sammenliknes med eksvis sex. Man må altså ha mer. Jupp, kort fortalt så er det en kortslutning som alle ikke kommer ut av uten hjelp. Men dette er også da selvsagt en mulig årsak til at mange legger på seg inntil man følelsesmessig er i balanse igjen. Maten blir altså ikke noe kroppen trenger, men man spiser allikevel. Ja, et lavt karbohydratkosthold vil selvsagt hjelpe, men hvis man forestiller seg et menneske som på mange måter har gitt opp og som befinner seg i en bunn, så er det lettere sagt enn gjort å gå på et lavkarbokosthold. Derfor er det mange forskere innenfor ledelsesteorier og motivasjonsteorier har favnet om både Maslow og Alderfer (Maslow er riktignok den mest kjente og mest brukte). Tilogmed ernæringsfysiologer studerer behovsteorier og må være bevisst disse da de indirekte er med på å styre mennesker og deres bevisste/ubevisste behov for næring. Så begrepet "trøstespising" kan ut fra disse ha en vitenskapelig forklaring som bare blir ytterligere forsterket av å spise høykarbs. "Trøstespising" er et vel ansett uttrykk som kanskje her inne blir forbundet med "svakhet", men tvertom, det er forklart gjennom forskning og vitenskap, og ikke et tegn på svakhet. Det er mer en tilstand, et symptom på noe annet. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Sitat:
Sitat:
Sitat:
Sitat:
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Derimot leser du og studerer menneskelig psykologi og hva som forårsaker at mennesker gjør som de gjør, så vil du unektelig komme innom kritikerne til Maslow, deriblant Alderfer. Årsaken til Emotional eating, eller Trøstespising kan derfor forklares ut fra behovsteorier, ikke Maslows, men ut fra Maslows kritiker Alderfer`s ERG Theory. Det du ber om er å forklare, vise til kobling mellom trøstespising og behovsteorier så ber jeg deg heller lese mer om Alderfer og behovsteori generelt. Det blir som å skrive en ny BA oppgave og det orker jeg rett og slett ikke :), men skal gi deg kortversjonen: Emotional eating is about neglected feelings and emotions. In many cases it derives from growth theories and can be explained as abnormal reactions to emotional unstableness and stressful situations. Alderfer proved that one actually can return to basic needs such as food, heat, shelter, in my example food as a basic emotionally need rather than a physiological need. (NN, 2002, HiL) Når det gjelder selve fenomenet trøstespising, eller Emotional Eating så finnes det mye litteratur på dette på nett. Eksvis dette: How to Stop Emotional Eating & Mindless Snacking: Overcoming the Craving to Snack Mindlessly. Akkurat der så skriver Alderfer "itte noe om" fordi det er ikke interessant for en behovsteoretiker :) |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Men jo mer man studerer fenomenet trøstespising så henger det ikke sammen med høykarbo, eller lavkarbo, det er i grunn underordnet. Det er det å spise selv om du ikke trenger mat som er saken. Det handler om undertrykte følelser, ubevisste handlinger og tankesett. Ikke viljestyrke fordi viljestyrke er et alt for udefinert og vidt begrep til at det bare kan forklares med ett ord. Det å være trøstespiser og kun spise søtsaker og høykarbo vil være en veldig mye dårligere kombo, enn å være trøstespiser på lavkarbo selvsagt. Men begge undertrykker følelser og fornekter at man har et problem (finner gode rasjonelle forklaringer på det meste) |
| Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 07:12. |
Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2025, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Foreldreportalen.no | Selvrealisering.no
© 2004-2015, Lavkarbo.no