Og plutselig sprakk jeg ...
 

Jeg mistet plutselig alle hemninger, og tenkte at jeg driter i hvordan det går om jeg sprekker... Og plutselig hadde jeg spist gotteri og litt popcorn, samt bestilt meg en pizza... Huffameg! Men litt deilig også, å være litt crazy for en kveld!!! hehe...

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

La det bli med i kveld da, Marella!:)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

ja, det håper jeg virkelig!!! :) Har litt dårlig samvittighet nå, men men...

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Er ikke SÅ farlig med en sånn kveld en gang iblant, for å få det ut av systemet, så lenge det blir med engang iblant! :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Blanke ark i morra:klem:

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

jepp :) (så koselig du er langaard!! :) ) :klem:

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Det er ikke bestandig like lett, men det er bare å starte på nytt igjen neste dag. :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Takk:rodme:

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ja, det er det jeg er redd for, at jeg skal skli ut... Jeg har vært i ketose i 2 mnd nå, så jeg er spent på hvordan det blir å komme ut av det, samt det å komme i ketose igjen. Lurer på om jeg får noen bivirkninger... Da jeg starta, var jeg i skikkelig dårlig form i 1 uke.

Men syns også det er litt deilig med en sprekk. Føler jeg har litt ferie om du skjønner. Føler at jeg er meg selv igjen. Er litt gladere, rusa på sukker!!! hehe...

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Har du spist litt lite i det siste? Eller var det følelsesmessig påkjenninger som utløste det? Eller har du vært litt for disiplinert at du følte behov for å komme ut av tvangstrøya? No pressure.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Det var faktisk toppen av kaka som skjedde! Har vært frustrert over tid for noe personlig, og så kjente jeg veldig behov for å gi f... Og nå er jeg blid som en sol, og ikke så frustrert!

I tillegg så er jeg så uttrolig lei av kjøtt, grønnsaker og saus!! Lei av å tenke på hva jeg skal lage meg. I går bakte jeg Lollipops brød, og så ble det så mislykket. Nesten alt av det lavkarbomaten jeg prøver, blir bare litt godt. Savner noe skikkelig godt!! (men unntak av noen retter...).

Jeg syns det er deilig å ha gått ned 14 kg, men syns det med maten er pes. Skulle ønske jeg kunne finne en dagsmeny som jeg likte godt! (Mulig jeg er elendig kokk altså... ;) )

Ps, i tillegg så har jeg også vært veldig disiplinert i 2 mnd, uten noen sprekker. Så jeg føler at jeg "fortjener" en sprekk ;)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Hva skjer egentlig når man sprekker?

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

At man VELDIG akutt legger om fra lavkarbo til høykarbo, feks...

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Man spiser mat man ikke skal spise på lavkarbo...

Reaksjoner:
Det varierer, noen reagerer ikke på noe vis.

Mens andre av oss kan få magekramper, diarè/forstoppelse, masse vann i kroppen og muskel og leddsmerter. Og noen står gjerne stille på vekta i mange uker etterpå.

Husk at ikke alle er like. Jeg reagerer mye, men jeg er jo både ekstremt overvektig, har ME, reagerer på gluten og blir helt i koma av gluten og sukker( i blandt så bortevekk at jeg knapt vet hvor jeg er eller klarer å komme meg opp av stolen og i seng). At vekta stopper driter jeg i, jeg har hatt mange sprekker de siste årene, men det verste er den komatilstanden, vannansamlinger( ikke så kult når fingrene er så stive at man mister krus og kopper) og leddsmerter.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Så hvis en som er på høykarbo sprekker og spiser lavkarbomat så er det å anse som en sprekk?

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Da skal jeg sprekke på julebord i morra. Skal spise masse desserter til jeg antakelig spyr, eller på grensen. Deretter skal jeg drikke så mye alkohol at jeg blir dårlig, vondt i magen og diare hele dagen derpå. I tillegg skal jeg forspise meg på alskens greier.

Deretter skal jeg veie meg på søndagen og se at vektnåla gikk opp en kilo eller 2. Glemte nevne at det er nettopp dette som gir meg motivasjon til å stoppe selvsagt.

Innta fosterstilling i en uke og blodangre på festen og løpe ræva av meg for å hysterisk bli kvitt de 2 kiloene jeg har jobbet i 5 mnd med å bli kvitt.

Men vet dere hva? Det er verdt det, hehehe. Er bare fett som er lett å bli kvitt etterpå.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Håper du klarer deg med en kveld, jeg har holdt på i ei uke nå:( Tenker hver morgen at nå må jeg inn på rettspor igjen, men så putter jeg alt mulig rart inn i denne stakkars kroppen min.:mad:

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Viljestyrke! Gud, gi meg viljestyrke :) Skjerp deg og get together girl! Du vil vel ikke bli feit igjen? ;)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Du er virkelig konge når det gjelder å motivere Hypah... for ikke snakke om dine velutviklede empatiske evner... priceless!

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

:confused: Hallo, er du full?

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ei som har vært "av vannvogna" i ei uke allerede er på vei inn i en ond sirkel. Bare å sjekke bloggen og profilene til mange jojoslankere her inne det!

Historien lyver ikke dessverre, da må man til med kraftig lut.

Bedre å være ærlig enn å lure seg selv, som veeeldig mange her inne har gjort og gjør fremdeles. Er du ikke enig? Selv om det høres brutalt ut, det har jeg jo ikke nektet for. men det er sagt i beste mening.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Jeg skulle ønske at jeg var en ufeilbarlig superman sånn som Hypah. Som aldri "sprekker", som er kongen av viljestyrke og nyter sitt eget speilbilde i sine slim-fit-klær. Som kan ALT om ALT, og har fasiten på det aller meste.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ha ha....:D

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Du er ikke sann!:mad:

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Eeh, jeg skal faktisk sprekke i morra jeg. men på søndag er det tilbake til normalen igjen. :D

Er det feil å nyte sitt eget speilbilde i slim fit da? Jeg er jo fin for pokker og liker vise meg frem. Særlig nå som jeg endelig blei fin også.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Nope, et akutt tilfelle av fornuft...

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Bra! Endelig ei som ler :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Så viljestyrke er kraftigere lut mener du? Bevissthet rundt situasjonen mener jeg er viktigst. Man får ikke hentet fram viljestyrke om man velger og være bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Altså - bevisstløshet i denne sammenhengen vil være lik "jeg velger og ignorere hele problemet foreløpig". Så da gjelder det og "våkne opp" i tide og gjøre det man vet er riktig. Har lite med viljestyrke og gjøre etter min mening.

Dessuten burde vel du som har så mye erfaring med så mangt se at individer har individuelle behov når det gjelder motivasjon. Noen blir tent av å bli brølt til - "du vil vel ikke bli feit igjen!" - mens andre går i vranglås om man bruker samme metode. Forståelse av hva som skjer når man tar et par feilskjær vil gjøre det enklere og kommet tilbake til den stien man jo egentlig allerede har valgt at man vil være - men det må skje av egen bevisst, fri vilje. JMO.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ooh, da er jeg glad jeg har "sprukket" fra mitt gamle høykarboliv :D

Spiste forresten kake i går, ca 100 gram med slik smørkremkake med sukkermandelbunn. Himmelsk, men ikke noe bedre enn med lavkarbovarianten. Men var i en begravelse så det passet seg vel ikke med alt for mye lavkarboklaging akkurat da....

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Hva du velger å spise er jo fullstendig opp til deg, som det er opp til hver enkelt her :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Åhh, utifra en annen tråd gikk jeg utifra at du fortsatt mente at det ikke er noe slikt som en "sprekk", at det bare er en fraskrivning av ansvar for egne handlinger og et tegn på svakhet? Sier du at du er...menneskelig? :confused:

Og det er selvsagt ikke noe galt i å nyte sitt eget speilbilde. Selv ville jeg imidlertid fått problemer med å få på meg mine skinny jeans og tettsittende topper med et virkelig, virkelig gigantisk ego.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Enig i det Nerthus, du representerer den ene siden mens jeg representerer den andre siden. Hos enkelte fugerer pisken, hos andre må man jatte med. Du tar den ene rollen (sammen med veldig mange andre her inne) jeg har tatt andre rollen (veldig få her inne). Det vil si begge sider av en sak....det betyr IKKE at jeg har mindre empati enn andre, tvertimot.
Hverken jeg eller andre er her inne for å ødelegge hverandre. :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

:lol: :D :heia:

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Jeg får så mye kritikk for å gå mot strømmen, så for å overleve må jeg følge strømmen av andre her inne ;) og bruke terminologi som er sosialt akseptert her inne, enig?

Jeg er sikker på at du vil være mye flottere med tettsittende klær enn store flagrende. Med det siste så virker man bare enda større enn hva som faktisk er tilfellet (men ikke inne i eget hode kanskje, men for oss andre utenfor derimot...)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Eg følar meg mobba! :D Tror det var Y.Hågensen som sa det i sin tid?

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Siden jeg har en bmi langt under øvre grense for normalvektig, går jeg ikke så mye i store, flagrende klær. Men hvis jeg hadde et ego som ditt, ville jeg nok ikke funnet noe som passet selv i butikker for ekstra store størrelser.

Og, ang. å følge strømmen, så tror jeg du burde trene litt mer på akkurat dét. Eller, du kan praktisere dét du gjorde i en annen tråd, stillhet. Jeg tillater meg å snakke for mange brukere her når jeg ber deg vurdere å gå for "stillhet" langt oftere.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Vi er jo bare mennesker, så en sprekk en gang iblandt er jo uunngåelig. Samme hvilket kosthold en har. Jeg har alltid vært veldig glad i sjokolade, og skjeier ut med det en skjelden gang. Spiser lavkarbo mat, så vanlig sjokolade er jo ikke lov. Sjokolade er jo usundt i store mengder uansett kosthold det da. Poenget mitt er at det er lov å sprekke en gang iblandt uansett kosthold, det er det vi spiser daglig som teller. :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ubehagelige spørsmål og kritiske blikk ønsker man ikke her inne kanskje.

Men, over til noe annet. Hvordan får man seg en slik kul sak som viser bmi og vekt osv under profilen sin?

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Så hva er det som får deg til å tro at det i dette tilfellet var "din"metode som var den riktige? Jeg tar ingen bestemt "rolle" - jeg ser an hver enkelt situasjon og prøver utifra erfaring og kjennskap til den enkelte og finne ut hvilket råd som vil gi personen mest nytte.

Så langt har jeg fått svært mange hyggelige tilbakemeldinger om at jeg har "truffet" riktig også.

Tror vi har forskjellig oppfatning av ordet empati. Men etter å ha lest meg gjennom dine innlegg siden du ramlet innom her har jeg forstått at det er ganske mye du og jeg har forskjellig oppfatning av.

Aner ikke hvorfor du drar inn dette med å "ødelegge" hverandre, etter to år her inne er det ihvertfall ikke noe tema som jeg er kjent med. Og hvem er disse "andre" du snakker om?

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Mat er som nark, en gang avhengig, alltid avhengig :)

Tiden mellom jul og nyttår er ikke den kritiske tiden, men det er tiden mellom nyttår og jul som er kritisk! :D