Om å se seg selv i speilet
 

Når jeg ser meg i speilet, ser jeg meg selv som relativt "slank". Altså, litt tytende mage her, litt store lår der, men ikke noe voldsomt kraftig. Jeg ser meg selv omtrent sånn jeg så ut for ti kilo siden.
Men å se meg selv på bilder er helt avskrekkende! Det er liksom ikke meg, den tjukke dama med gravidmage, dobbelthake og brede lår. Ansiktet mitt er også blitt trill rundt.
Syns det er så rart at jeg ikke ser det samme i speilet. Jeg ble helt sjokkert da jeg så bilder av meg selv fra 17. mai. At det var virkelig sånn jeg så ut! Jeg så da ikke så ille ut da jeg så meg i speilet hjemme før jeg gikk ut døra. :nedfor:

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

jeg kjenner meg så igjen i det du skriver.. jeg kan føle meg super før jeg går ut døra helt til jeg plutselig ser speilbildet mitt i ett butikkvindu.. skal si det kan ødelegge en god dag..

men jeg har begynt å jobbe med å virkelig se meg selv i speilet.. og se meg selv på bilder og prøve å godta det jeg ser.. for jeg har jo ikke tenkt å forbli slik..

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Hm...her var det noe jeg kjente igjen. :cool:

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Bilder lyver! :ja: For det første har vinkelen bildet er tatt i mye å si, og så har lyset/mørket og evt blitz mye å si, og så har oppløsningen på bildene mye å si. Og som om ikke det var nok, så legger bilder alltid til ca 5 kg.

Så stol på speilet, det er nok slik andre ser deg også. :)

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

:cool: Ikke mer....

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Ca innebærer vel litt slingringsmonn gjør det ikke?

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Bilder kan lyve ja,men ikke altid..jeg kjenner meg
utrolig godt igjen ,husker at jeg ikke tenkte jeg
var såå feit,bare litt kraftig liksom :o men tro meg
de bildene jeg har fra den tiden så ser jeg det med
en gang nå,jeg var FEITgitt.. :( merkelig nok så er det
blitt omvendt nå som jeg har tatt av,på bildene ser jeg
tynnere ut enn det jeg ser i speilet.. :rolleyes: hmmm ..

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Jeg tror speilet lyver. At der ser vi det vi "vil" se, eller mer presist; det vi er vant til å se.
Se på anorektikere også, de har jo forvrengt speilbilde av seg selv. En med knokler stikkende ut her og der, ser selv som tykk i speilet.

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Det er nok dessverre speilet som "lyver". Eller riktigere sagt: Hvordan du selv oppfatter ditt eget speilbilde er feil!

Det er et velkjent fenomen, og dette er grunnen til at mange overvektige ikke liker å se fotos av seg selv. Fotoene ligner slett ikke på det "mentale" bildet man har av seg selv etter å ha sett seg i speilet.

Når man "uforvarende" ser seg selv i et butikkvindu el.lign. tar det litt tid før man forstår at det er en selv en ser på, og i løpet av den tiden det tar å oppfatte dette ser man "virkeligheten".

Ganske fascinerende egentlig...


-

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Det er vel gjerne slik at det er litt hardere å se et speilbilde av hele kroppen enn bare overkroppen som gjerne et speil viser..
Jeg må innrømme at selv om jeg har tatt av endel kilo nå, så sliter jeg fortsatt med hvordan jeg opptar mitt eget utseende.
Men på en annen side så har jeg jo ikke tenkt å værende på denne vekten så da blir det ikke et alt for stort problem, men det gjør meg nok litt ekstra utolmodig.

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Man ser ut større på bilder enn man tror man er fordi man er vant til å gå rundt i den kroppen man er i. Og kanskje man ikke føler seg sååå stor inne i seg. Men så får man se bilder og får sjokk, ihvertfall har jeg følt det slik mange ganger.

Ellers, når jeg pusser tenna så ser jeg meg i speilet og ser en ikke altfor feit fyr uten så mye hake. Men det er jo fordi jeg strekker halsen litt, eller bøyer kroppen når jeg pusser. Men så ser jeg bilder av meg, eller sitter hos frisøren og får helt hakeslepp over den enorme dobbelthaka!

Jeg tror også at det man ser i speilet er noe man kan forandre på. Man bare vrir seg og vender litt til man ser litt bedre ut. Men på bilder kan man jo ikke gjøre det. Det er bare sånn man er.

Ellers så ser jeg meg ikke i speilet...jeg liker ikke det jeg ser. Men jeg jobber med saken. :)

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Nå er det ÅR siden jeg var hos frisøren sist, men ÅH som jeg kjenner igjen den beskrivelsen....

En føler seg rimelig ok med utseende når en setter seg i stolen, så får en det hvite "preste-bandet" stramt rundt halsen så ALT bare tyter opp....:(

Og bak deg (i speilet som du HELE tiden ser) står en tyyyynn, søt liten snelle å klipper deg....

"BLI FERDIG!!! JEG VIL VEEEEKK HERIFRA!!!!":mad:

(Hmmm.... Tro om det er derfor jeg HAAAATER å gå til frisøren....?:confused: )

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Dette var en enormt interessant tråd, for dette er noe jeg har jobbet veldig med, og fortsatt jobber med.
Jeg har et virkelig hat/elskforhold til speil, jeg speiler meg i alle butikkvinduer jeg ser, og er helt vant til å se meg i profil. Helt greit er det også. Men før så pleide jeg å se en annen vei om jeg møtte et butikkvindu forfra, ser så mye bredere ut forfra enn fra siden, så jeg fikk alltid sjokk. "Dessverre" er det nok lite helfigursbilder av meg fra fortiden, ialfall som jeg har sett, har løpt fra kamera mang en gang, og i det lengste tillatt at man har fått lov til å ta bilder av ansiktet mitt.
For de som har visitert Sangam på Grünerløkka, der finner man knapt meg. Det er speil på alle kanter, og jeg har endt med å bare løpe ut derfra i panikk..!

Men jeg øver meg hver dag. I stedet for å knipe igjen øynene når jeg kler av meg før jeg skal dusje, så studerer jeg meg nøye i bursdagsdrakta hver gang. Slipper ut magen, inntar en så normal posisjon som overhodet mulig, og virkelig tar inn over meg det jeg ser.
Nå begynner jeg å bli godt vant. Jeg ser at ting endrer seg, noen gang hver eneste dag! Og selv om jeg ikke er helt fornøyd med det jeg ser, så er jeg fornøyd med hva jeg ser at skjer!!
Nå kniper jeg ikke lenger igjen øynene om jeg møter på en blank overflate forfra eller i halvprofil. Jeg driter i om folk knipser bilder av meg, og i det hele tatt.
Det er deilig å kunne akseptere seg selv hele veien.

Dette hørtes veldig solskinn ut, jeg har dårlige dager jeg også altså!! Absolutt, hvor jeg har lyst til å kicke kroppen min pokkerivold. Men ikke hver dag, som jeg hadde før. Og det er ganske trist å tenke på.
Nå er jeg og kroppen venner og på samme lag!

Ja, og apropos quoten til Lise. Husk at et bilde er et knapt øyeblikk. Jeg har sett bilder av skinnmagre mennesker tatt fra "feil" vinkel i "feil" øyeblikk, hvor de plutselig er forvandlet til ruslebiffer!!

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Jeg tåler å se kroppen min på bilder eller i speil nå, men det var ikke morsomt å bli fotografert når jeg var nesten 100 kg. Da hadde jeg ikke et slikt bilde i hodet mitt nei!

Jeg har alltid hatet å se ansiktet mitt, og det blir verre med årene. Jeg kan se litt bedre ut i speilet, men på bilder... huff. Det ligger til familien å få dobbelthake, som ikke slankes bort. Min søster er eldre enn meg, og hun har aldri vært så overvektig som meg. Den bli verre med årene. Hun fikk denne hæslige dobbelthaka til tross for normalvekt. Hvis jeg vinner i lotto skal jeg bestille fettsuging og løft av nedre del av ansiktet.

Dere syns det høres drastisk ut, men jeg liker bare ikke å ha en skrå linje fra hakespissen til halsgropen. Ingen kjevelinje heller, og litt bulldogkjaker. Og jeg har sett andre damer i 130-kilosklassen med mindre dobbelthake. Hvordan riktig belysning tryller bort den skulle jeg ha visst!

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Nettopp! Sånn føler jeg det også. Derfor venter jeg gjerne til hodet og ansikt er nærmest grodd igjen til jeg går til frisøren. Gleder meg enormt til å gå til frisøren når jeg er slank!

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Grusomt å være hos frisøren!! Kjenner meg veldig igjen i dette med speilet. Akkurat sånn har jeg det..
Synes det er spesielt grusomt å sitte i frisørstolen...og ihvertfall hvis de er trege med å ta på "forkleet". Synes jeg tyter ut overalt..og ja, stort sett er frisøren søt og slank, OG snakker om at hun gjerne skulle slanka seg litt... Er så "heldig" at frisøren som jeg bruker nå, har speil helt ned til gulvet...flott:utenutryk
HATER å være med på bilder...og prøver ALLTID å lure meg bak kamera:rolleyes:
Håper dette blir bedre nå når, forhåpentligvis, selvtilliten min blir bedre:)
Jeg håper jeg snart blir stolt av meg selv:) Både i og utenfor bilder:D

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Jeg har observert det samme som beskrives her. Speilbildet på badet sier jeg er kraftig, til nød et par kg for mye. Bilder og overraskende speilrefleksvinduer sier jeg er bælfeit. (vel ihvertfall før jeg kom i gang med ketolyse kuren)

Ett interessant spørsmål er hvordan andre oppfatter meg, som speilbildet eller fotoene?

Det pussige er at da jeg kjøpte nytt kamera, og skulle lære meg å bruke det, klarte jeg å ta noen brukbare bilder av meg selv,

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Nå lurer jeg litt på, dere som prater om at speilbildet ser bedre ut enn i bilder o.l, har dere et speil som viser bare overkroppen eller?
For hvis det er tilfelle, så tror jeg det kan ha noe med å gjøre at det er lettere å takle det.
Det er i hvertfall sånn jeg ser på det, når man plutselig ser hele figuren (gjerne enda verre hvis man er nedsittende), så kan det lett komme som et sjokk i forhold.

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Jeg har speil som viser hele kroppen, men ser mye slankere ut der enn på bilder. Jeg har gått opp ti kg siden i høst, men i speilet ser jeg lik ut. Det er på bildene jeg ser at jeg har gått opp.

Og apropos speilet hos frisøren: Det var ille da jeg var tynn. ALT syntes, hver minste kvise, hva som helst. Men etter å ha jobbet som frisør selv, kan jeg love dere at frisøren ser ikke om kunden er tykk, tynn, valkete, har dobbelthake eller noe. Kun på håret, og om det vil passe til resten. Og alle andre i salongen er som regel opptatt med sitt, så de legger heller ikke merke til hvordan andre ser ut. Og man ser som regel bare seg selv verre, andre ser det ikke.

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Kjenner meg igjen på alle punkter! Så meg selv i speilet i julen og tenkte at "det er vel ikke så gæli." Helt til faren min sendte med en mail med julebilder! Fikk sjokk..dobbelthaker og glinsende hud.Hvem var den småfeita gamla der? .Etter 31.12 har det vært lavkarbo og trening på meg. Det morsomme er at frisøren min sa at jeg hadde fått en skog av små hår,som vokser under manken(har langt hår). Kommer helt sikkert av kostholdet! Jeg skal ikke tilbake på sukkerkjøret!

Men, jeg blir aldri noen skjønnhet med stripehetta strupet rundt hodet. Og,frisører er skumle personer..klippe,klippe...:) :) :)

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Bilder er det verste jeg vet! Har alltid sneket meg unna fotografering, fordi jeg alltid har følt meg stygg på bilder uansett vekt. :ku:

Nå har jeg en svigermor som ELSKER å ta bilder og jeg klarer ikke å la vær å bli sur når hun ustanselig drar fram kameraet sitt. Hadde hun endatil vært flink å ta bilder, skulle jeg ikke sagt noe, men på hennes bilder ser jeg veldig lite flatterende ut, alltid! :_oppgitt:

Når de gjelder frisørbesøk, så vet jeg at jeg ikke ser sånn ut som i speilet. Frisørene må ha mye lys, og ofte blir det litt "feil" lys for øynene våre. Man ser for eksempel ikke ordentlig fargen på håret før en kommer ut i dagslyset.

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Ca ned til knærne, om jeg tar to skritt tilbake. Mer enn nok det:)

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Du skulle klipt deg hos meg du...Ikke alle frisører som er tynne sneller nemlig...:(

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

Og forresten..

Jeg har helfigurspeil gangen..
så jeg får DEN i fleisen rett før jeg skal gå ut..Har snudd mang en gang for å bytte klær ja...

Men jeg kjenner meg veldig igjen altså.
Kan stå og ordne meg foran speilet, og synes jeg ser ok ut..
Så ser jeg bilder seinere, og bare tenker at jeg ALDRI mer skal gå med de og de klærne..

Men er det klærne?..

Jeg har alltid trodd at jeg var smellfeit..
Men når jeg ser FØR bilder nå, skjønner jeg at jeg ikke trodde jeg var så feit som jeg faktisk VAR!!.....

Jeg ser større ut enn jeg trodde...enda jeg trodde jeg var SCHVÆÆR!....

Jeg er faktisk veldig glad for at jeg ikke har sett det før nå..Hadde jeg sett det da jeg var på mitt største, vet jeg ikke hvordan jeg hadde hatt det...

Jeg føler fortsatt jeg er stor da..Og det kommer jeg kanskje alltid til å gjøre...!?..

Det er jo den jeg alltid har vært liksom....
Så hvordan skal jeg lære meg å være en annen?....
Jeg har alltid spøkt med det, og hatt en del sjølironi...(min måte å "overleve" på..).....

Men hva skal jeg spøke med nå liksom?..
Har dratt noen "vitser" etter jeg tok av 15 kilo og, men de faller ikke i god jord gitt..
Folk blir overgitt, og skjønner ikke hva som er poenget liksom....


Jeg stoler faktisk mer på bilder da, enn speil..
Så jeg ber av og til Erlend om å ta bilder av meg før jeg skal ut..:(:(...

Hadde på meg en kjole for et par uker siden..FØLTE meg ganske slank i den, helt til han tok bilde av meg, og jeg så på det etterpå..

Den kom FORT av igjen skal jeg si dere...
Så helt kvapsete og fæl ut..
Neste gang jeg er i tvil om antrekket, skal jeg se meg i et speil der jeg ser ok ut-booste selvtilliten, og bare spankulere ut i verden, og føle meg vel!!....
For det er jo faktisk følelsen som er viktigst synes jeg..
FØLER man seg bra, ser man gjerne bra ut og:)...

Sv: Om å se seg selv i speilet
 

jeg får også gubben til å ta bilder av meg før jeg går ut
(innimellom da,vist jeg skal noe spesielt) :o