Hva gjør dere med mat i en "krisetilstand"?
 

I forbindelse med begravelse må vi reise bort noen dager. Jeg tenker at kosthold får være kosthold, jeg orker ikke å organisere masse rundt denne tragedien. Det er ingen som sier at jeg skal dytte i meg masse raske karbohydrater, men det blir ikke et ketogent kosthold. Jeg tenker at kostholdet er en bagatell i forhold til den krisen vi befinner oss i, samtidig er jeg redd for å ødelegge for mye.

Jeg startet på ketogent/ketolyse 31. januar, og har gått ned 5,4 kg (hvorav 2 kg er de siste dagene nå etter at vi mottok beskjeden).

Noen som har noen tanker her, på hvordan dette kan løses på best mulig måte? Her hjemme går det greit, vi lager jo bare den maten vi vanligvis lager (jeg har bare fått i meg små mengder, har bare hatt vondt i magen og kvalm av sjokk og sorg..). Men det blir verre når vi reiser og tankene er et helt annet sted..
Dette hadde nok vært lettere om vi hadde spist ketogent over en lengre periode, da blir det jo mer "inngrodd" i tankesystemet og man slipper å tenke så mye over hva man putter i munnen.

Hjelp?

Sv: Hva gjør dere med mat i en "krisetilstand"?
 

Bare gjør så godt du kan, ikke stress med kostholdet nå. :klem:
Så tar du tak i det igjen etterpå. Du trenger ikke starte på nytt, bare fortsette der du slapp :)

Sv: Hva gjør dere med mat i en "krisetilstand"?
 

:klem:

Jeg er enig med Gerd.
Gjør så godt du kan uten å stresse med det og så fortsetter du når du er klar igjen.

Jeg hadde det slik rett før jul og jeg hadde ikke sjangs å tenkte kosthold da. Men når sjokket hadde gitt seg seg og begravelsen var over så fortsatte jeg bare å spise slik jeg hadde gjort tidligere.

Sv: Hva gjør dere med mat i en "krisetilstand"?
 

Jeg er veldig motivert til å fortsette kostholdet, og vil gå for ketogen kost når vi er tilbake hos oss selv igjen og vi har fått hodene over vannet.

Takk for gode ord, og godt at jeg ikke er "dum" som tenker at kostholdet kommer lengre ned på prioriteringslista nå.

Sv: Hva gjør dere med mat i en "krisetilstand"?
 

Det har gått greit å få rett mat i seg her hjemme, om enn for lite. Men nå når vi drar avgårde hjem til familien min, så får det bli som det blir. Jeg orker ikke å lage mye styr rundt det i denne situasjonen.