Ved elven Piedro satt jeg og gråt - Paulo Coelho
 

Jeg svarer deg her jeg, Lise, på spørsmålet om hvordan jeg likte denne boken.

Jeg er jo litt enig med deg i at det var en litt "rar" bok, som jeg ikke fikk helt tak i med engang, men etter å ha lest flere av hans bøker å skjønner jeg litt mer av symbolikken hans. Blir litt enklere da. En ting er den ytre ramme, en annen ting er hva boken egentlig handler om.

Det er jo livets mysterier han snakker om i mange, for ikke å si alle sine bøker. Det å søke å forstå, seg selv og andre. Og å søke å ta vare på følelsene, ikke alltid la det rasjonelle styre oss.Tørre å slippe det trygge, kjente og heller la "livet" gripe tak i oss å vise vei.
Slik tolker jeg det da....
Handlingen er jo litt "religiøs" som du sier og litt mystisk?

En bok jeg måtte lese litt saktere for å tolke mer underveis....
:)

Flott Anne! :)

Jeg leste den på engelsk, så jeg måtte ta det litt sakte...:p
Fant den på norsk mens jeg var underveis, og bladde litt i den, men synes språket var rikere og gav mer mening på engelsk, så jeg sto over den norske...
Det er sant som du sier, en må se forbi rammene, og se hva boken virkelig handler om... :) Jeg var dypt beveget og oppslukt av den hele veien..:) Egentlig en ganske spennende bok.

Nettopp ferdig med "ved elven piedra satt jeg og gråt". Elendige greier, spør du meg. Jeg skjønner ikke bæret av hva den handler om, egentlig. Bare masse vissvass om kjærlighet og jomfru maria? Neh.. Anbefales ikke.

Den var bedre på engelsk enn på norsk... Og det var symbolikken i historien jeg fant fasinerende, alle de rare hendelsene og tankene som en kan overføre fra de litt rare omstendighetene til vårt eget liv og tanker...:)