For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

...tenkte jeg at vi kunne samle noen triks som kan brukes for å slippe det evige maset om å spise søppelmat i sosiale sammenkomster.

Her er de jeg har fått lære av andre brukere i dagboken min. Takk! :)

-"Jeg spiser ikke så mye kaker og sånt"

-"Jeg spiste akkurat middag, og er kjempemett"

-Henge sammen med barna i familieselskap, så er du opptatt og blir ikke sittende ved kaffebordet. Og de andre voksne blir glade for hjelp med å se etter de små.

-Be om noe annet for å fjerne fokus fra at du ikke spiser kake; Neitakk, men jeg er tørst. Kan jeg få et glass vann?

-Si at det har blitt litt mye i det siste. Fungerer bra etter jul og påske feks

-Si at du ikke tåler mel/sukker/krem etc så godt.

-Inviter venninner til skravletur i stedet for kafe eller kaffebesøk. To fluer i en smekk!

Om noen har flere tips mottas de med takk :)

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Moren min tror aldri at jeg er mett "så lite mat som du har spist", men jeg pleier da å svare at "det er derfor det virker".

Jeg skal på bursdag til Lørdag. Jeg ble spurt om ikke jeg kunne ta med sånn ostekake som smakte så godt sist gang. Da høres det ut som at de liker noe lavkarbo :-p

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Haha, men da tror hun vel at du sulter deg :p

Å ta med egen mat er et godt tips! Baconkrisp når andre spiser potetgull er en vinner for min del :)

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Skjønner ikke helt konseptet med at man må ha en unnskyldning??????

Det er bare og si nei takk. Man trenger vel ikke alibi for og si det?

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Litt avhengig av selskapet, men noen ganger det mer sosialt akseptert at jeg passer på kaloriene enn at jeg spiser lavkarbo/ikke spiser sukker.

Når jeg har lyst på kake så spiser jeg litt av delen med mest fett/minst sukker og lar resten ligge igjen på fatet; en beslutning jeg som regel angrer på dagen etter. :cool:

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Det har du helt rett, men enkelte ser på deg som om du spontant har utviklet byllepest om du takker nei til servering, eller de maser og maser og maser. Det er greit å ha et eller annet og parere med, som ikke innebærer at du havner i en slitsom kostholdsdiskusjon.

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Pleier da ofte å si at jeg må ligge unna søt mat da jeg risikerer å få familiesvakheten diabetes 2 - det godtas som oftest.

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Jeg svarer som sant er at jeg tåler snart ingenting lenger. :o

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Uff, det høres slitsomt ut! Allergier og intoleranser kan man ikke diskutere med nei (selv om det finnes dem som gjør det også...)

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

I dette samfunnet så er det mange som anser avvisning som uhøflig. Dessverre.

Vi ble invitert i en bursdag for et par uker siden. Bare vår familie, så vi var veldig få. Rundt et lite stuebord. Bursdagsdamen var stolt og hadde bakt èn kake (les: ingen alternativer) som gikk på rundgang. Da er det veeldig vanskelig å la kaken seile videre. Som det eneste som tilbys i selskap liksom.

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Jeg spiste ikke kaker i gamle dager heller, altså før jeg fikk diabetes og insulinallergi, så det har alltid vært like naturlig for meg å si nei takk til kaker/godteri som å si nei til lever til middag (eneste retten jeg regelrett hater).
Men, nå må jeg tilstå at jeg aldri har vært opptatt av å tekkes andre; har stort sett alltid tatt de valgene jeg føler er rette for meg :)

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Heldig du! People pleasing har jeg fått inn med morsmelka; "hva tror du nn synes om deg hvis du gjør si og så" I dag gremmes jeg om jeg hører foreldre si sånt til ungene.

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Mitt tips er å være dønn ærlig. "Jeg eter ikke karbohydrater". Å gå som katten rundt grøten med halvsannheter med f.eks "jeg er mett" eller "det har blitt litt mye i det siste", er bare en invitasjon til mer mas som f.eks " jo men et lite stykke klarer du, bla, bla..." etc.

Nei vær ærlig og ikke noe nøling og "å trekke på det". Det er bare å si rett ut at "Jeg eter hverken sukker eller karbohydrater" og si det i en slik tone at det ikke åpner for videre diskusjon. Nå skal det selvsagt legges til at jeg ikke bryr meg så veldig mye om å være sosialt korrekt i enhver situasjon, sikkert noe som kommer med alderen, det å være trygg på seg selv uten at en trenger andres anerkjennelse.

Nå vil jeg legge til at om dette gjelder sosiale lag hos nære venner, så er det realt å informere vertene om det på forhånd, på samme måte som en vegetarianer eller avholdsmann ville gjort. For det er klart det kan være sårende om noen har stått på for å gjøre sitt beste og så vil ingen spise maten de har tilbredt. De fortjener å få sjansen til å legge til rette for de forskjellige gjestene. Det kan en jo tenke at gjelder for seg selv også, om en selv er vert i slike sammenhenger.

Sv: For oss som ikke er så tøffe at vi proklamerer at vi spiser lavkarbo...
 

Jeg sier det bare rett ut, at jeg ikke spiser karbohydrater, og at jeg ikke har lyst på heller.

Hos mormor må jeg forklare det hvertfall 2 ganger pr. besøk. Hun har Alzheimer, og et utrolig søtsug det siste året. Og hun spør bestandig om jeg vil ha :')

Jeg synes ikke det er vanskelig å si nei til andre, det er nesten verre å si nei til meg selv hvis jeg først har fått en tanke om bringebær og krem...