Om tid
 

Leste nettopp en interessant artikkel i "Mat og helse" om den berømte tidsklemma. Artikkelen tar bl.a for seg andre kulturers syn på tid:


Tiden kalles også den fjerde dimensjon, som gir ekstra perspektiv på de tre kjente dimensjonene som beskriver fysiske rom. I vår egen kultur oppfattes tiden som en rett linje som peker inn i framtiden, men fortiden kommer aldri tilbake.
Andre kulturer, slik som de kinesiske og indiske, ser på tiden som en sirkel eller et hjul. Vi kommer hele tiden tilbake til parallelle tidspunkter i historien, til steder vi har vært før. Spørsmålet er om vi har lært noe siden sist.
I vårt samfunn er vi opptatt av at tiden går og at den må brukes før den forsvinner. I andre kulturer er tiden noe som kommer og i slike mengder at det er umulig å bruke den opp.

Lengre ut i artikkelen står det:

Vi lever samtidig i fortid, nåtid og framtid. Altfor ofte befinner vi oss et annet sted i tiden enn vårt fysiske jeg. Vi tenker enten på det vi skal gjøre i morgen eller det vi ikke fikk gjort i går. På den måten er vi faktisk ikke tilstede i øyeblikket og oppfatter ikke helt hva som faktisk skjer akkurat nå. Alle har vi opplevd å snakke med noen mens de er "et annet sted" mentalt. For mange av oss blir mangelen på tilstedeværelsenoe som går utover kontakten og oppmerksomheten mellom to mennesker.

Spennende tema... :) Dette er noe jeg jobber endel med for tiden. Å Klare å være fullstendig tilstede i nuet.

Det er ikke alltid så lett.. Det er så masse rydding som ligger der fremme og skal gjøres, så masse lesinng til eksamen. Hva skal jeg lage å spise osv... Tankekvernen går hele tiden, og er det ikke noe jeg skal gjøre i fremtiden (Ja, for om 5 minutter eller en time; så er vi i fremtiden...:p ) så er det noe jeg skulle ha gjort i fortiden... Hva som skjedde på skolen, skulle jeg sagt det jeg brennte sånn for å si i timen, hva kan jeg gjøre annerledes...

Det er en kunst å kunne være 100% tilstede i øyeblikket. Bare legge tankene tilstede og suge til seg alle inntrykk der og da.. Være tilstede i rommet, i øyeblikket, i kroppen min, og sammen med den jeg er der med...
Og det er deilig...

Sånn egentlig så finnes ikke fortid og fremtid... Det finne bare NÅ, akkurat nå.... For når vi tenker på noe som har skjedd oss, så tenker vi på det nå, og vi føler følesen igjen;nå.... når vi tenker på noe som vil skje osss, så tenker vi på det nå, og når det skjer igjen, så vil det skje i et nå... :)

Ja, det er jo sant! Sånn har jeg ikke tenkt på det tidligere!

Selv har jeg slitt litt etter at lillegutt kom til verden. Alle kommentarer om at "tiden går så fort - snart er han voksen" har i perioder gitt meg en litt panisk følelse....

Prøver derfor å roe meg ned, og ikke kaste bort de deilige øyeblikkene med lillegutt med å bekymre meg for framtiden.

Ja,ja - en skal ha noe å jobbe med :p !