Tilbake ... denne gangen for godt!
 

Ja, da har det gått ca. 4 år... og jeg er tilbake på lavkarbo.

Startet med frisk mot i 2010 og gikk ned noen kilo. Da var jeg på mitt tyngste 109 kg og kom ned i 104-103 kg. Etter en stressende høst 2010 og vår 2011 med jobbskifte og generelt mye å gjøre, falt jeg langsomt av lavkarbovogna. Siden har jeg latt det skure og gå. Og nå går det ikke lenger. For 2 uker siden hadde jeg en samtale i lunchen med kollegaer der jeg satt og snakket så varmt om karbokutt. Etterpå tenkte jeg; men hvorfor gjør du det ikke da? Kroppen er tung, magen er blitt så stor, beina vonde.

Så da startet jeg for 2 uker siden og har vært i ketolyse siden. Jeg turde ikke veie meg, men jeg målte livvidden. Den var 110 cm. Så mye har det aldri vært før. Men jeg har kjent at klærne ikke passer så godt lenger. Redd ble jeg. I løpet av 2 uker, etter at de værste absinensene har gitt seg, føler jeg meg bedre og livvidden er nede på 104. I går kveld hentet jeg vekta. Den stoppet på 113,5 kg. I dag morges på 113,1. Og nå er jeg ennå reddere. Redd for at lavkarbo ikke funker, redd for det tallet.
Skal prøve å ikke veie meg før neste helg og få trua igjen. Men jeg tror jeg trenger noen som heier på meg....

Sv: Tilbake... denne gangen for godt!
 

Velkommen tilbake og lykke til

Sv: Tilbake... denne gangen for godt!
 

Velkommen tilbake og lykke til! :)

Sv: Tilbake... denne gangen for godt!
 

Ikke vær redd for at det ikke funker, deg gjør det! Stå på, dette får du til!

Det er forsåvidt ikke noe problem om du veier deg ofte, så lenge du ikke blir helt hekta på det og får panikk om vekta går opp iblandt. Vekta kan svinge opptil et par kg fra dag til dag, det er helt normalt. De er de langsiktige trendene som er viktige.

Lykke til, og bruk forumet her aktivt. Det gir økt motivasjon når det butter imot.

Sv: Tilbake... denne gangen for godt!
 

:heia::heia:

Ha tålmodighet - ikke stress. Før du vet ordet av det er du nede på et to-sifra tall :ja:

Sv: Tilbake... denne gangen for godt!
 

Takk for at dere heier, det hjelper!

Fikk en hyggelig kommentar på jobb i dag om at jeg hadde blitt merkbart mindre de siste ukene, så da økte troa på at dette faktisk er riktig vei å gå selv om ikke vekta raser ned akkurat.... Og en bukse var mindre trang. Hurra for de små ting!

Jeg merker også at jeg må klare å holde fettprosenten høy nok og ikke spise for mye protein. Ligger nå på 5-9% karb, under 20% proteiner og 70% eller mer fett. Merker også mindre søtsug enn før.

Trente svømming i helga og det var skikkelig gøy! :)

Sv: Tilbake ... denne gangen for godt!
 

Heia heia! Det går nok bra, den første tiden er verst, innen suget etter "noe" gir seg. Men så, en vakker dag oppdager man at det er du selv som bestemmer hva du skal spise.
Og siden det ikke er helt programert inn i hjernen enda, så må man ha kunnskaper om å velge det som er rett for si kropp.

Jeg blir fortsatt like overrasket over at, "oj jeg kan stå over kaka, bollene, brødet".

Og når det er vanskelig forsøker jeg tenke på hvorfor det er vanskelig NÅ, når det ikke var igår. Stress? lei meg? ikke trent? ikke mentalt stimulert? Eller ikke spist rett mat tidligere på dagen?

Og så tenker jeg: "Jeg kan spise dette en annen dag, i morgen. Men ikke idag."

Sv: Tilbake ... denne gangen for godt!
 

Slenger meg på overskriften din :-)
Tilbake for godt.. Gikk ned 12 kilo for 6 år siden, men etter mye spising, tidvis nedstemt gikk jeg raskt opp de 12 kiloene.. Nå fant jeg ut at nok er nok. Startet i dag, men føler allerede at lavkarbo er veldig riktig. Mye grønt og kjøtt.

Heier på deg! Er spent på når jeg kommer i ketolyse :-) Er så lenge siden sist, så håper det går slik som sist.