Hvorfor er det sånn...?
 

...at selv om jeg nå faktisk har vært veldig flink, har tatt av meg 19 kg siden april - uten treningsmuligheter :D:D:D- ennå ser meg selv som en "feit-dritt"?? :mad:

Noen dager har jeg den gode følelsen - den stolte, flinke meg holdninga, men dessverre er det de dagene med "skeivt" syn som er flest?
Er det flere som har det sånn, eller er det bare meg - og du som har kommet deg over den fasen...hva må jeg gjøre for å la denne godfølelsen overta for den dårlige??:o

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

You tell me ... jeg vet ikke.

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

har du det sånn du også? :confused:

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

Eneste måten jeg klarer å se at jeg har gått ned i vekt i det hele tatt er å sammenlikne bilder fra da jeg var tyngre med nye bilder.. Tror nok det er mange som har vanskelig med å se endringer selv, det speilet er ikke helt til å stole på.. :(

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

ser den - og ser forskjell på bilder jeg også! Men så går jeg til speilet og der er jeg liksom den samme gamle "før-jeg-tok-av" dama...:confused:

det må jo være noe man kan gjøre...for når vi er så flinke, så skulle selvfølelsen vært skyhøy!

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

God selvfølelse er ikke noe du automatisk får, men noe du selv må skape.
Skriv opp hver dag hva du er fornøyd med eller stolt av, og repeter det for deg selv mange ganger om dagen.

Gå i butikken og ta med bare klær i din gamle str i prøverommet. Prøv hvert eneste av plaggene, og se hvor dårlig det sitter!
Få noen du kjenner til å ta bilder du ikke vet blir tatt (på en fest f.eks). Se på bildene etterpå, du vil antagelig ikke klare å finne deg selv ved første øyekast :rolleyes:

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

Ja, jeg kan bare se på bilder hvordan vekta mi har gått opp og ned i alle år. Helst opp egentlig. Speilet sier bare, "ja, der er du med alle dine skavanker".

Jeg jobber hardt for å klare å se noe annet i speilet, men det gjør jeg altså ikke. På bilder ser jeg. Rare greier.

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

Noen dager er jeg fin, andre dager er jeg "dissedame".. Prøver å heve meg over de dårlige tankene og fokusere fremover..

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

jeg gjør det i noen tilfeller...men andre ganger klarer jeg ikke se forskjell en gang - og 19 kg vises, en likevel... :(

Nei, må nok jobbe med selvfølelsen - og starte å nyte resultatene...kanskje vi skulle hatt en oppmuntrer/skryte - tråd?? ;)

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

Ikke for å være negetiv eller demotivere noen her, men et positivt selvbilde/selvfølelse handler om så veldig mye mer enn bare kropp og det å være flink til noe. Det er nok ofte en større helhet som bidrar til å skape det bildet. Så f.eks det å være tynn(ere) har ikke alltid så veldig mye å si for hvordan man ser på seg selv eller føler seg.. Men.. det er jo selvfølgelig mange ulike årsaker og grader av dette også :)

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

Jeg skjønner akkurat hva du mener!

Jeg har gått ned 11 kg nå, men har aldri følt meg større..! Føler meg bælfeit med mine 78 kg:(
Det kommer en og annen dagen der jeg føler meg litt bedre og er litt stolt over det kilotapet, men så kommer det en liten snelle forbi og da føler jeg med som en feit gris igjen og blir sint på meg selv fordi jeg trodde et sekund at jeg ikke var det..

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

syns ikke du er negativ - bare ærlig. Og det er jo sannheten du serverer!
Jeg har mye bagasje fra barndommen og mye annet jeg vet preger meg og mitt syn på meg selv.
Det at man "må" være tynnere...er jo bare nok et "press" vi legger på oss selv - selv om også mener at alle størrelser er flotte - er det jo det viktigste å finne den størrelsen man føler seg vel i og med! :)

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

flinka!
jeg vet så altfor godt hvordan du føler det - det var da vi skulle vært så "ovenpå" at vi klarte å snu på flisa og tenkt for oss selv - men jeg har nok så mye annet bra som hun ikke har! :rolleyes:

Sv: Hvorfor er det sånn...?
 

Jeg kjenner meg igjen, selv om jeg ikke skylder på vekta, for jeg er tynn, men jeg skylder på meg selv. Jeg er ikke bra nok, liksom. Føler meg ubetydelig, ikke så verdifull som andre etc. Men jeg kan spørre me selv hva som kan bkrefte min verdi, hva som skal til, hva jeg må gjøre. For jeg er ikke verdifull i verden bare fordi jeg har et visst utseende, det er ikke det, det er hva jeg kan bringe inn i verden av verdi som gir meg en god følelse, en mening med at jeg er her, liksom.