Back in style!
 

Hei!

Er tilbake her etter et alt for langt opphold, med ny giv å pågangsmot;)
Starter sporenstreks etter et dårlig fårsøk på å gå på vekta...

Er det flere som har vært med her før, men falt ut for en periode?
Tenkte det kunne vært morsomt å ha en egen tråd for oss! Vi har jo mye erfaringer, men vi trenger kansje en ekstra back up når vi begynner å gi opp (som vi har gjort før).

Hva sier dere? Er dere med?

Sv: Back in style!
 

Hei. Jeg svarte deg i den andre tråden også :) Så jepp, I`M IN!!

Sv: Back in style!
 

Supert;)
Jeg startet i dag, og har klart meg fint;) er veldig motivert i dag....;)

Håper vi blir flere!

Sv: Back in style!
 

Yes! Gått ned 1kg vann siden i går;)

Sv: Back in style!
 

Kjapp presantasjon av meg:
Ble 30 for to uker siden
Har mann, 3 barn på 2 (j), 4 (g) og 8 (g)
Bor i Bodø
Jobber som assistent på operasjonsentralen
Lidenskapelig opptatt av interiør
Vært lubben hele livet.

Sv: Back in style!
 

Her kan jeg også slenge meg på. Etter en planlagt sprekk ifb. med danmarkstur i sommer, fikk jeg liksom ikke hentet meg inn igjen. Var i ketose fra april til juli, og gikk ned 12 kg. I begynnelsen av juli var jeg så drittlei fett og dårlig matlyst at jeg bestemte meg for å prøve et mer moderat lavkarbokosthold etter ferien, men kunne bare konstantere at det ikke er noe for meg. Det er mye lettere å gå på en smell når jeg ikke er redd for å falle ut av ketose, synes jeg.
Veide meg ikke i sommer, men gikk nok opp en 4-5 kg., tenker jeg..:rolleyes:

Nå har det vært så turbulent i livet mitt noen uker, med bl.a. en ex som lager krøll med samvær og oppfører seg som en idiot (5 år etter brudd!), at det har vært vanskelig å holde fokus på kosthold. Satt for meg selv i helgen og tenkte over saker og ting, og kom til at jeg faktisk kan kontrollere NOE i livet mitt, altså vekten. :)

Begynte på ketolyse igjen på mandag, og gikk på vekten i dag tidlig. Den viste 2 kg. mer enn før ferien, og det er jeg egentlig fornøyd med. Nå er det hårda bud i noen måneder igjen, og satser på å klare rundt 10 kg. før jul.

Gidder ikke forandre på tickeren min, for jeg regner med de to kiloene snart er borte.:cool:

Sv: Back in style!
 

Som å lese om meg selv! Samme planene om å holde det moderat osv, men hos meg må jeg altså gå cold turkey;) jeg har savnet den følelsen av selvkontroll som jeg vet jeg har i meg...

Det var jo fantastisk at du bare har gått opp 2 kg! Det er nok uansett mest vann, så det forsvinner nok før uka er omme;)

Håper det ordner seg med samværet, ekser kan være skikkelig irriterende, spesielt når man har barn sammen... Man blir liksom ikke kvitt de....

Kjempeflott at du vil joine oss;)

Sv: Back in style!
 

Heii :) jeg er midt i tjueårene og overvektig. Har hatt en periode på ca 2-3 måneder med ketolys i 2010 der jeg gikk ned ca 15 kg. Skulle ta en liten pause da jeg var på ferie og så var planen å ha et lavkarbo kosthold etterpå og fortsette å gå ned de sist 20 kg..... Ja det gikk vel ikke akurat helt etter planen. De fleste kiloene har kommet tilbake så nå MÅ jeg klare det !

Sv: Back in style!
 

Takk for det. :)

Nei, det er forferdelig at man må ha kontakt med ekser. Særlig når det er deres nye koner som lager faenskap. Hadde et helt greit forhold helt til hun kom inn i bildet og ble sjef. For å ta et eksempel; De hadde vært kjærester i et par måneder bare, da dusten kom og leverte datter etter samvær. Den gang hadde han henne bare annenhver helg. Hun dro på fredag med langt hår, og kom tilbake på søndag helt skamklipt og kort. Der sto faren og sa, litt eplekjekt, at "de syntes hun skulle ha hele lengder." Etter det har det bare blitt verre..:rolleyes:

Trøsten (og mye av motivasjonen) min, hvor barnslig det måtte høres ut, er at de begge bare blir feitere og feitere, mens jeg er på god vei ned. Det gjør at jeg føler meg mye mer selvsikker og nesten litt overlegen dem. Er det helt sykt, eller forstår dere hva jeg mener? :o

Sv: Back in style!
 

Så flott at vi blir flere;) kansje vi skulle hatt oss en egen måle/veietråd og? Det hjelper veldig på motivasjon;)
Jeg skal sette opp en, så får dere hoppe i det den som vil;)

(jeg er kansje vel ivrig, men er bare så sinnsykt klar for å klare dette denne gangen...)

Sv: Back in style!
 

Herregud! Jeg hadde klikket sideveis! Nei stå på du! Fytti katta altså....

Min ex har sønnen på besøk noen få ganger i året (bor en flytur unna), har ingen andre barn, men fy f... for en ekspert han er! Han vet tydeligvis alt om barneoppdragelse, og tydeligvis mye mer enn meg, som bare har 3 barn hjemme hver dag!!! €!&@???&(;5, .........

Sv: Back in style!
 

Ah, du er heldig som har ham så langt unna da, ialle fall. :)

Sv: Back in style!
 

Hehe, ja det var en del av planen min når jeg kastet han ut;) Det er både synd å bra for sønnen min, han er jo veldig gla i pappan sin, men samtidig tror jeg ikke det hadde vært så bra for han å være for mye sammen med han å... Det er jo en grunn til at jeg kastet han ut, for han var ikke bra for oss... (han var aldri voldelig, men hissig og høyrøstet..)

Sv: Back in style!
 

Hei IKJ, Beate, Mamaphenix85 og Olive oil!
Dette er virkelig tråden for meg. Så utrolig bra at du startet den IKJ. Bare å lese denne ga meg et liiite snev av motivasjon, og det er mer enn jeg har hatt på lenge. så håper veldig at jeg kan henge her, og finne min vei tilbake...

Skal prøve å gjøre noen års historie kort her :rolleyes:
I 2005 oppdaget jeg lavkarbo, og i tre måneder stortrivdes jeg på det (ganske moderat, lindberg-aktig). Jeg gikk ned 10 kg. Så kom sommeren og jeg skulle ha en kalkulert sprekk, en ferie... da var det egentlig gjort. Jeg gikk opp litt, og slet max med å komme i gang igjen. Jeg prøvde mange ganger. Mitt beste forsøk igjen var i 2008, da var det ketolyse. Jeg raste ikke akkurat ned i vekt (husker jeg syns det gikk sakte da) Men jeg gikk NED, sakte men sikkert. Åh, som jeg ønsker det igjen da... Men jeg falt av etter noen få måneder der. Jeg prøvde meg igjen i noen uker nå i vår, men nei... får det liksom ikke til.

Jeg veier nå nesten 30 kg mer enn jeg gjorde da jeg fulgte lavkarbo i 2005 :( Det er helt uakseptabelt! Det er bare ikke meg. Jeg føler meg helt forferdelig, og disse følelsene gjenspeiler seg i alt jeg gjør. Jobb, familie osv... Har så dårlig selvtillitt som jeg aldri har hatt før. Og minnes den tiden da jeg var opplagt, mett, energifull osv. Motivasjonen er et stort problem for meg, og det er så tåpelig. Jeg VET at jeg får det mye bedre av lavkarbo, så hvorfor er det så vanskelig?? Så da føler jeg meg bare enda dummere og mislykket.

Jeg håper på at å stikke nesen inn hit på forumet igjen, og spesielt til en slik her tråd, vil hjelpe meg back in style...

Sv: Back in style!
 

Skjønner akkurat hva du mener!
Hvorfor er det med motivasjon så vanskelig? Vi alle vet at det er fullt mulig å gjennomføre dette! Og vi vet at vi får det så mye bedre med oss selv og i alt vi gjør! Vi vet hvordan vi skal gjøre det, vi har masse kunnskap! Hva er det i hodet som gjør at vi har brukt så mye tid i mot oss selv, for å tråkke på våre egne tær? Hvis noen har noen tanker rundt det, så gjerne del dem! For vi trenger å forstå det, å vi trenger å gjøre noe med det;)

Vi har hvertfall gjort steg nr 1, og det er at vi er her! Tror at vi trenger hverandre;)

Sv: Back in style!
 

Da flytter jeg meg over hit jeg å da :-)

Sv: Back in style!
 

Gode ord :klem:
Og da jeg var veldig flink med lavkarbo før så brukte jeg forumet her veldig aktivt, fikk gode bekjentskaper der vi holdt sammen osv. Da blir man veldig fokusert. Det er nok alfaomega :ja:

Jeg prøver å tenke "jeg har gjort det før, jeg kan klare det igjen". Men det er ikke så enkelt, og jeg skal prøve å ikke være så negativ her :p Bare prøve å opplyse litt om meg selv. Men sannheten er at livet mitt ER annerledes nå på generelt grunnlag. På min tidligere runde så hadde jeg f.eks et relativt stort barn, og jeg jobbet 50%. Jeg hadde flere kollegaer som spiste lavkarbo, og lunchordningen var at man hadde med seg den maten man ønsket. Hadde generelt mye fritid, og jeg surfet rundt på lavkarboblogger, lagde mat fra grunnen av osv. Livet mitt har endret seg drastisk siden den gang. Nå er jeg tobarnsmor, der minstekrabaten akkurat har fyllt 1 år. Jeg jobber 100% og hverdagen består av særdeles lite fritid for å si det sånn. På jobb har vi brødmat m/pålegg som lunchordning, der kollegaene syns det er særdeles sært å spise noe annet enn det vi får servert der. Hjelper ikke akkurat på selvtillitten min å 'skille seg ut' veldig der nei. Jeg er svak, og det er enkelt å bare spise det man får servert.

Hei til deg også 1979! :D

Sv: Back in style!
 

Så flott da 1979;)

Ja det kan være en utfordring å lage hurtig, men variert mat.. Spesielt når man han noen små som henger i bena samtidig. Man kan alltids stå på kjøkkenet hele kvelden å forberede alle måltidene, men helt ærlig, hvem orker det når man har jobber fullt og onger......

Nei, du får prøve å heve deg over kollegaene dine, det er egentlig ikke så nøye hva de syns... For å si det sånn, så er det ikke du som legger på deg å må gå rundt å prompe hele dagen av tørre kneipskiver, det er dem! ;)hahaha;)

Sv: Back in style!
 

Denne tråden passer for meg:) Gikk på lavkarbo men sprakk skikkelig(!!!!!) i ferien... Lavkarbo ble til høykarbo etter ferie i italia. Gikk opp 7,5 kilo:mad:. Skamme seg!! Men nå er jeg igang igjen med frisk mot:) Dette skal vi klare folkens!

Sv: Back in style!
 

Javisst skal vi det!!!! ;););)

Sv: Back in style!
 

Det som gnir det ekstra inn er at ingen av de andre på jobben er overvektige. De spiser fint 3-4 brødskiver til lunch og legger ikke på seg. Men etterhvert som årene har gått så har jeg begynt å innse at vi ER forskjellige. Noen har bare lettere for å legge på seg, og da må man kjempe litt ekstra. Men jeg velger å tro at vi alle har våre personlige kamper å kjempe, selv om de er forskjellige.

Det med å spise noe annet til lunch på jobb klarte jeg faktisk å gjennomføre før sommerferien i år. Kom meg ut av brødhelvete da... var tøft syns jeg, mest alle kommentarene og blikkene. Men jeg klarte det altså. Og så kom ferien og da jeg startet på i august igjen så følte jeg null motivasjon eller overskudd til å lage matpakke klar på kvelden før. Det har med den nye hverdagen vår å gjøre - med oppstart i barnehage for minstemann, der to barn plutselig skulle ut og leveres. Har vært en tøff måned syns jeg. Men føler kanskje at vi har kommet liiiitt inn i rutiner o.l. Nok til at jeg kan prøve å skjerpe meg på enkelte områder i kostholdet igjen iallefall.

Men som du sier IKJ, det skal utrooolig styrke og velvilje til å for å bruke det lille man har av fritid til å stå på kjøkkenet. Personlig misliker jeg sterkt å lage mat, så jeg har et hinder å bryte bare der :rolleyes:
Men skal ta noen små skritt uti det her, så satser jeg at det er håp for meg også.

Velkommen Joshy! :klem:

Sv: Back in style!
 

Åhh, så deilig det er å være tilbake igjen:D
Ser her at det er mange damer som har vært i akkurat samme situasjon som meg, frem og tilbake, frem og tilbake. Men nå er det f... meg nok!!!!
Er så lei av å gå som en jojo bland de "slanke" vennene mine som babler om at lavkarbo ikke er bra for kroppen.
Jeg vet fra tidligere at dette funker, gikk ned 25 kg i 2003. 10-12 har sneket seg på de siste årene, men nå skal de bort.
Har et helt klesskap fult av fine klær som sitter perfekt på kroppen når den er 60 kg, å dit skal jeg!!!!!!!!!!!
Var på en helsekost butikk i går å kjøpte meg en pose med lavkarbo brødblanding (var ca. 0,5 karber i en brødskive) kjempe godt. Er så gerit å ha når en skal spise frokost med barna.
Dere får ha lykke til alle sammen, sammen er vi sterke:cool:
Tenk på hva som venter, en sexy kropp, fin hud og masse energi.

Sv: Back in style!
 

Var forresten i ketose i går kveld, knall rosa!!!
Og det på 2. dagen:p

Sv: Back in style!
 

Hei dere som har kommet til. :) Flott tråd, og flott at vi blir flere til å støtte hverandre!

Skjønner så altfor godt hva du mener, Elanessë. Det er fryktelig hvordan denne vekten påvirker livet vårt. Jeg hadde en periode hvor jeg ikke klarte å gå på foreldremøter ol. fordi jeg innbilte meg at alle syntes jeg var blitt så feit.:rolleyes: Jeg veide 92 kilo på juleavslutningen på skolen, og så mye har jeg ikke veid untatt dagen før jeg fødte mellomstemann. Jeg satt i klasserommet og plukket på en serviett, og trodde at alle som snakket lavt snakket om meg. Ganske så sykt, egentlig. Etter flere frustrerende runder i prøverom for å finne kjole til julaften, fant jeg ut at jeg måtte gå i BB, Generous ol. for å finne noe som passet. Da sa det klikk i hodet mitt, og jeg bestemte meg for at nå var det nok!

Begynte på "vanlig slanking" den 1. januar, og gikk ned et par kilo. I mars fant jeg dette forumet, og startet på ketolyse. Vekten raste ned, og i slutten av april merket jeg at jeg begynte å glede meg til skolefeiringen den 17. mai. Da jeg troppet opp på skolen 10 kg. lettere og i ny kjole, følte jeg meg utrolig bra! Selv om man ikke akkurat kan kalle seg slank når man veier 82 kilo, struttet jeg av selvtillit, og fikk mange kommentarer om hvor flink jeg var.:D

Eh, dette var en lang historie, men nå kommer jeg til poenget. Etter ferien turde jeg ikke gå på vekta, men kjente på klærne at jeg hadde gått opp minst 4-5 kilo. Slet med å komme inn i lavkarboopplegget igjen, og følte meg helt elendig. Det jeg gjorde da, var å finne frem den følelsen jeg hadde på 17. mai. Hvor utrolig deilig det var at jeg kunne gå ut blandt folk å føle meg fin, i stedet for å tusle rundt med senket hode og rødme av skam.
Det gjorde masse med motivasjonen min, og nå er målet å føle meg enda bedre på juleavslutningen.

Om det kan hjelpe på motivasjonen til dere andre, kan jeg melde at nesten alt "ferietillegget" er borte. Før ferien viste vekten 79,4. Etter litt halvhjerta moderat lavkarbo gikk jeg ned noe i løpet av de tre foregående ukene, men min nye vekt (med BMI) viste fortsatt 82,3 forrige fredag. Har vært i ketose siden søndag, og i dag viste den 79,9. :D

Kom igjen, folkens. Skal vi sette oss noen små delmål, kanskje? I første omgang frem til jul slik at vi alle kan møte nissen med litt bedre selvtillit?:klovn:

Sv: Back in style!
 

Ble så glad da jeg fant denne tråden..... jeg er av og på lavkarb flere ganger i løpet av en mnd, og føler meg av og til mislykket. "godt" å høre at flere sliter.... mitt mål er 20 kg ned, til konfirmasjon i mai! Dette klarer vi!