Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

20 kg på vei nå, og denne helgen så jeg på noen feriebilder fra i fjor. Jeg nærmest hater å se på bilder av meg selv, for jeg synes jeg bare ser feitere og feitere ut på de gamle bildene. Ikke så klart definert hake, skikkelig hengehud! :-(

Hva synes dere om å se gamle bilder av dere selv nå?

Tenker dere på at disse bildene vil dukke opp i fremtiden og folk vil le av hvor feit du var? Burde man være føre var og be venner slette bilder nå, spesielt fra online fotosider og slikt?

Jeg tenker litt på at lavkarbo har gitt meg en ny start, men det er jaggu en del bagasje som henger igjen. Jeg vil ikke høre om hvor feit jeg har vært, jeg vil høre om hvor bra jeg ser ut nå! Hvor bra jeg kommer til å se ut om 40 kg til..

Hva tenker du?

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Har tenkt en del på dette, men det er kroppen min jeg har prøvd å unngå at folk tar bilde av, har som regel hatt et relativt "slankt ansikt", så jeg har alltid sørget for å bli tatt bilde av så nære innpå som mulig....:rolleyes:
Men om jeg skulle be folk slette bilder fra da jeg var tjukk, så betyr det at alle bilder som har blitt tatt av meg fra før tenåra og oppover må vekk, og da slettes jo hele livet mitt.
Det er bare sånn det er det... Den digitale verdenen gir en jo mulighet til å velge og vrake sin fortid, men jeg tror nok jeg skal la det være. I voksen alder begynte jeg jo først å bli riktig bulldog i sommer/høst, ettersom jeg fra å ha vært ganske streit på maten begynte å trøkke i meg av alt godiset og ferdigmaten min samboer konsumerte, og venninna mi har et bilde av meg i helfigur fra en hyttetur i september der jeg virkelig er bred og bollete... Huff. Men jeg har bett henne spare på det, sånn at jeg kan vise folk senere at "dette er meg før jeg begynte å spise bra mat".

Så svaret blir vel at, nei, jeg synes ikke jeg kan be folk om det. Et bilde er jo bare et fryst øyeblikk. Men jeg forstår deg jo.

Husker jeg tok ut et bilde av meg selv fra fotoalbumet til venninna mi men hun var på do, fordi jeg syntes det var så jævlig, og byttet det ut med et bilde av prinsesse Ragnhild som jeg rev ut av et Se og Hør som lå der:D, jeg syntes det var dødsfestlig, mens venninna mi ble rimelig forbanna da hun oppdaga det, hun mente at jeg ikke kunne fjerne en dokumentasjon av hennes liv i etterkant, når jeg hadde samtykket om å bli tatt bilde av.

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Jeg har alltid mislikt å bli tatt bilde av. Fordi jeg vet jo jeg ikke ser så bra ut. Jeg har bestandig mislikt å se bilder av megselv fordi jeg liker ikke det jeg ser. Jeg blir kvalm av megselv, helt ærlig (på disse bildene er jeg ca. 100-120 kg) Men nå nylig såg jeg noen bilder av meg fra bursdagen i 2004. Likte ikke helt å bli tatt bilde av da heller, men jeg såg disse bildene først nå og jeg må innrømme at jeg såg bra ut på de bildene! Det er første gangen jeg har sagt noe så positivt om bilder tatt av meg i hele mitt liv!!

Det ga med en liten vekker. Riktignok var jeg bare 90 kg på de bildene men fortsatt syntes jeg at jeg var for stor. Jeg hadde jo bare en tanke i hodet den gangen og det var at jeg skulle bli slank og uten 1 g fett på kroppen. Nå tenker jeg ikke slik lenger. Går jeg ned bare 10 kg er mye gjort. Og 10 til så er jeg på god vei. Jeg skal ihvertfall ikke tenke slik jeg tenkte før, når jeg blir 90 kg igjen. Da skal jeg virkelig være stolt av megselv. Men jeg skal også bli veldig stolt når jeg kommer under 100 kg igjen. Da er det lixom ikke så mye igjen. Denne gangen skal jeg greie det!

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Du har en god holdning DJW! Keep up:)

En egenskap jeg har tilegnet meg, som jeg aldri trodde ville være mulig fra den tid jeg levde med en undertrykt tanke om at jeg aldri ville være helt bra nok før jeg var slank (uten at jeg gjorde noe for det akkurat...) Er at jeg *under over alle under* har lært meg å akseptere kroppen min for hva den er fra dag til dag. At den og jeg ikke er i mål enda spiller ikke så stor rolle i øyeblikket, selv om jeg jo helt klart gleder meg til den dagen kommer!
At jeg klarer å like, stole på og samarbeide med kroppen min all the way tror jeg har hatt utrolig mye å si for meg. Jeg tror det blir uutholdelig i lengden å skulle leve i forkant av seg selv. Å ikke kunne nyte livet og være glad i seg selv i mellomtiden blir jo som å låse seg inne inntil man tror at man er akseptabel.
Mye av det som skjer som føles rent fysisk er jo også veldig åndelig.
Jeg skriver litt om dette dann og vann, og håper noen kan bli inspirert til å bli glad i kroppen sin uansett. At man ikke er helt fornøyd med hvordan den ser ut i øyeblikket er én ting, men å være på lag med kroppen sin på veien til et større samsvar til ens egne forventninger tror jeg kan gagne de fleste over tid.

Tok noen helfigurs selvportretter av meg selv til en skoleoppgave her om dagen, ble litt skuffet da jeg syntes jeg så tjukkere ut enn det jeg ser ut i inne i hodet mitt, eller baderomsspeilet for den saks skyld, men det plaget meg ikke inderlig.
Da jeg kom hjem tok jeg fram et annet bilde som jeg også tok av meg selv i helfigur til en annen oppgave fra i høst, da skjønte jeg hva som hadde skjedd i mellomtida. Det var enorm forskjell! Dette trengte jeg virkelig, å få DET perspektivet, og dagen ble lystbetont likevel.

Når jeg ser min fortsatt runde og smådvaske kropp i helfigursspeilet nå, så retter jeg opp ryggen og tenker at "jøss, her skjer det ting, vi er på vei til et bra sted, du og jeg, lille kropp".
Og det hjelper også! (Også er jeg litt inspirert av Frøys klappe-litt-på-snille-låret-sitat:D)
Det er jo vi som hele tiden ut fra vår bevissthet bestemmer hva som skal skje med eksteriøret vårt ved å avgjøre inntak av mat, fysisk aktivitet, kroppen, den bare dilter etter våre direktiver, den. I så måte så er kroppen bare et uskyldig ledd i våre valg av stier å gå på.

Jeg har akkurat vært og kikket på noen før og etter bilder av folk her på forumet, og jeg ble mektig inspirert.
Man trenger sånne input i blant på hva som er mulig med å ta de rette avgjørelser for kroppen og helsen, for å bekrefte for seg selv at man gjør det rette ved å nettop være snill mot kroppen sin, være positiv og glad for det man gjør for hele framtiden.
Så på enden av visa, tror jeg gamle bilder bare vil være et vitnesbyrd og en påminnelse om hva man aldri skal utsette den fine snille kroppen for igjen.

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Himmel og hav!! skrev ett laaangt innlegg- men så måtte min kjære laptop klikke... men kort sagt :

jeg er enig i det photobscura sier :D

jeg liker å ha gamle bilder av meg selv- for da ser jeg hvor sterk og tøff jeg er ( er ikke innbilsk!!) men at jeg virkelig klarer noe for min egen skyld.. for jeg har ett bilde som jeg viiirkelig misliker, bildet ble tatt av hele familien min da min lille søs ble konfirmert for to år siden.. alle sa hvor pen jeg var den dagen.. unnskyld meg!! har aldri sett meg så fæl som da- og tillegg har jeg bedt noen venner om å være ærlig med meg ( måtte være sikker på at det ikke var psyken som lekte med meg :p ) og de sa at jeg såg eldre ut enn mora mi.. ho blir 45 år til høsten... det gjorde at jeg ble litt betenksom... men startet ikke før i fjor... men det bildet tar jeg ofte frem, og når folk ser det bildet hos meg eller hos mamma så får jeg de skikkelig bra kommentarer :D derfor er det greit å ha bilder å kunne sammenligne seg selv med... også det å kunne føle seg stolt av at den personen er borte for godt... :p

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Jeg synes det er grusomt å se gamle bilder av meg selv, jeg skammer meg over at jeg så sånn ut... Jeg var mye større enn jeg følte meg! Samtidig er det bra bilder å ha, for jeg skal ALDRI ALDRI ALDRI se sånn ut igjen.... Jeg får helt angst bare jeg tenker på det!

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Jeg skal definitivt ta vare på gamle bilder av meg selv for å minne meg på hvor langt ute jeg var å kjøre, men jeg vil ikke nødvendigvis at potensielle dater og andre nysgjerrige skal se hvor jeg feit jeg har vært og tenke "har han vært så feit før så kan han bli det igjen".

Også en av grunnene til at jeg bruker forskjellig nick her fra andre steder, for å ha litt skille mellom slankemeg og resten av meg.

Paranoid, jeg? Neida, det er bare ondsinnede rykter satt ut av alle mine fiender! :-)

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Hehe, jeg skjønner hva du mener altså, Snikende Sacco...;)

Da du statuerer det poenget, må jeg si meg glad for at kjæresten min plukket meg opp på et punkt hvor jeg var røslig nok til at han vet hva han kan ende opp med om pendelen snur:rolleyes:

(Noe den så klart aldri skal gjøre. Han skal nok få en snasen snuppe som han kan beholde livet ut om han vil:D)

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Jeg griner nesten når jeg ser på bildene fra rett før operasjonen min, hvordan jeg så ut. Helt oppblåst og grusom i ansiktet og såå svær. Merker veldig godt kiloene som er borte nå!

Jeg skal ta vare på gamle bilder, og jeg bryr meg virkelig ikke om folk ser dem, jeg kommer nok til å elske at folk ser dem, for jeg er virkelig stolt over å ha gått ned 22 kilo (og resten etterhvert) og nøler ikke med å skrike det ut til hele verden. :lol:

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Jeg synes ikke noe om å se på gamle bilder av meg. Men det kan være jeg tenker anderledes når jeg har kommet helt i mål. Har aldri vært glad i å bli tatt bilde av, samme om jeg har vært slank eller tykk. :utenutryk

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Jeg ser på gamle bilder, og er evig takknemlig, for at har fått muligheten til å forandre meg...

Likte ikke å se på de før, men nå er ikke det sånn jeg ser ut lenger, så det er helt greit....:)

Men om folk ser gamle bilder av meg, vil jeg gjerne at de samtidig ser meg nå;)..Så de ser forskjellen..Hihi...

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Det er utrolig hvor mye lettere det er å tilegne seg den egenskapen når man har kjærs'te og jobb har jeg funnet ut :rolleyes: Og tilbringer minimalt med tid med de mest sykelig overfladiske personene i omgangskretsen...

Forøvrig har jeg alltid vært flink til å snike meg unna å bli tatt bilde av jeg da, så jeg her ikke så mange jeg trenger å være redd for. Som jeg veit om da. MEN: Jeg rydda i boden i går, og der fant jeg klær fra noen år tilbake.. To topper i størrelse 42!!! Hvordan pokker skejdde det, at jeg brukte den størrelsen? Jeg har da aldri vært så tynn?!? Og ikke minst, hva i h****** skjedde i mellomtida?? :eek: Og husker godt det var to av favoritt-toppene mine på den tida, så det er ikke en av de 100-vis av "motivasjonsplaggene jeg har hatt i skapet som var neeeesten passe.

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Kort og greit: Jeg HATER gamle bilder av meg selv...!!!:mad:

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Jeg er ikke i mål enda, men kanskje halvveis (regne i hodet nå) jo omtrent tror jeg!
Så jeg regner med at det blir om ikke annet svært tilfredsstillende å sammenligne.
Akkurat nå tør jeg ikke en gang å be om det bildet venninna mi har...
Enkelte stunder tror jeg alt bare er juks, at noen har tukla med klesskapet mitt, og smørt inn målebåndet mitt med meskalin, sånn at jeg får halliser hver gang jeg måler meg, heheee....:rolleyes:

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

hahahaha samme her, tror ofte at noen har tuklet med vekten og klærne mine.. for jeg klarer ikke å få prettet i hodet mitt at jeg faktisk har gått ned... når jeg ser meg i speilet så ser jeg den samme meg som for ett år siden...

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Det der er en skikkelig delt sak for meg. Gikk jo rundt i sommer med masse ekstra vekt på kroppen som hadde sneket seg inn uten at jeg klarte å innse at jeg hadde lagt så mye på meg, og skjønte det ikke selv før det var gått en stund, vennene mine ville jo ikke si noe (men jeg får høre det nå:D), og kjæresten min var jo der hver dag, og la ikke merke til det før jeg gjorde...
Så å se bilder nå fra sensommer/høst er pretty shokking!

Jeg har tatt god lærdom av min far, som egentlig ikke har vært ånkli tjukk siden han var 14-15, men i hodet sitt fortsatt er svær! Tenk å gå rundt i en relativt slank kropp i over tredve år, og ikke skjønne det!
Så man må nok jobbe masse med balansen mellom hva man ser og hva man faktisk vet!
Husk på at anorektikere kan stå der i skinn og bein, og dra i huden og anse det som valker, og faktisk se en overvektig person i speilet... Det kroppsbildet vil jeg for all der unngå!

Tuppen: Kan jeg spørre hvor mye du har gått ned over hvilken tid? :)

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

jeg har gått ned fra 96 til 68-70... de første kiloene raste ned.. men de siste vil liksom ikke gi taket på meg... det irriterer vettet av meg... men har fått oppleve å se 60-tallet, men stoler ikke helt på den før jeg bruker min egen vekt i trondheim...

Jeg såg ikke selv at jeg la på meg.... kanskje jeg ikke ville det? men gikk rundt og likte meg selv på en måte faktisk.... rart... jo mer jeg går ned- jo mindre liker jeg kroppen min hehehe- men skal ta å fikse dette snart i hodet mitt... lettere nå når det er vår og snart sommer...

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Det er jo kjempebra! Hurrra for deg!!
Håper du får orden på det mentale bildet, :)

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Snodig det med det mentale bildet som du sier Photobscura. Jeg har gått ned 40 kilo og ser ingen endring på kroppen i speilet. Mye hadde kanskje med den fæle og fremtredende magen å gjøre, så dette kan kanskje endre seg når jeg får sett resultatet av bukplastikken. Har en stor drøm om at jeg den dagen (tirsdag) kan se endringen, det hele bildet. Men som noen sa tidligere, så er det ikke alle som aner hvor store de faktisk er. Jeg fikk alltid høre at jeg så bra ut på mitt største, aldri negative kommentarer, og på bilder tenkte jeg att, "uff, der såg jeg stor ut". Nå synest jeg det er fint at de gamle bildene fins (har vært rund siden jeg var ca. seks år) Det er jo meg, det kan aldri viskes ut, og jeg bryr meg ikke om hvem som ser dem. Syns bare de vitner om sterk vilje, og motiverer meg til å trene og leve sunt videre. :)

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

WOOOOOW!!!!

40kilo og bukplastikk?!?!

Her snakker vi forandringer....:_oy: :_ohmy:

Er det mulig, så blir vi veldig glade for å se før-og etterbilder vettu!! Men bare dersom du vil selv!:ja:

En FAAAANTASTISK prestasjon iallefall, good for you!!!:blomster:

:klem:

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Joda, får se hva som skjuler seg under body og bandasje tirsdag.. Tre kilo borte vekk fra magen. Tror fremdeles inni hodet mitt at den gamle stygge magen vil velte ut igjen når bodyen tas av.. Dersom det ikke skjer, kan jeg godt legge ut før/etter bilder :) Du har forresten også vært utrolig flink!

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Jeg har jo gått opp i vekt mange ganger. Nå sist helt utrolig mange kg for 1-2 år siden. Men det rare er at jeg bare fortsetter å gå opp, jeg kan ikke stoppe! Hadde vært mye bedre å gå opp 5 kg og ikke mer, mens 20 kg går fint. Ja ja lett å si nå da..

En annen ting er at jeg merker at jeg går opp 2-3 kg ca. Jeg merker det virkelig på kroppen at jeg har blitt større. Men etter en tid så blir jeg vant til det ha disse xtra kiloene på kroppen, glemmer de og det samme skjer på de neste 3 og neste 3. Farlig ja.

Og hele tiden sier jeg "nei jeg tør ikke gå på vekta fordi jeg vil ikke se det nye forferdelige tallet på vekta. Vent 2 uker så er de borte". Men det skjer jo ikke, nye kg kommer til på 1 - 2 uker. Så sier jeg det samme igjen om å ikke gå på vekta fordi jeg ikke vil se det nye tallet. Vente litt...men så har atter nye kg kommet på...og sånn blir det over tid. Og til slutt MÅ jeg bare se på vekta for nå Må jeg gå ned og jeg må jo se hva jeg veier for å se hvor mye jeg går ned! Og så står jeg på vekta da.....flere mnd. for seint og får DET store sjokket over hvor mye jeg veier. Ihvertfall er det slik hos meg. :)

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

moi?!?! åh, tuuuusen takk!!!:rodme:

men i forhold til deg, og mange andre her inne, har jeg ikke klart stort...:o

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Tror det er veldig vanlig. Derfor trosser jeg rådet som alle gir, jeg går på vekta hver morgen. Kan sikkert høres noe fanatisk ut, men jeg vil ha kontroll over kroppen min og lar det ike skli ut igjen. Går oppå selv om det er dagen etter en stor sprekk også, for jeg vil VITE. For en stund siden bodde jeg i Ghana og jobbet som frivillig noen måneder, og det var ikke aids og malaria jeg fryktet før jeg dro, men vekta. Kunne ikke akkurat kreve lavkarbomat der nede.. Endte med å pakke med meg badevekta, til glede for en hel landsby.. :) ( Ble forresten tatt i mot med "WOW, youre fat!!! Stort kompliment der.... )

Sv: Hva synes du om gamle bilder av deg selv?
 

Lokkebiff: Det er jo på kort tid! jeg har tatt det litt sånn etappevis, med en del "jojing" på veien :o