Jeg er frustrert
 

Føler meg litt tåpelig siden jeg ikke har så mange kilo jeg skal ned og derfor kanskje ikke har så mye å syte for, men man er som kjent seg selv nærmest.
Jeg begynte med streng lavkarbo for en mnd siden. De første 3 ukene gikk gikk jeg ned fra 74,9 -70,9 Kjempebra :)
Men så stoppet det opp. Jeg hadde da levd strengt tatt på 10 - 15 karb om dagen og i tillegg lavt kaloriinnhold siden jeg hadde litt skrekk for fett.
Så ble jeg litt "tøffere" og økte litt med fett. Litt fløte og ingen magre produkter lenger. Men ikke de store mengdene.
Men nå går vekten bare sakte men sikkert opp.... veier nå 71,4 :(
Jeg får ikke mensen som nå er 1 1/2 uke over tiden (og nei jeg er ikke gravid :p )
Kan noen oppmuntre meg og gi meg råd?

Puh! Det var godt å få syte litt og få det ut!

Sv: Jeg er frustrert
 

Det er ikke uvanlig med en tøysete syklus i starten. Sannsynligvis er oppgangen din bare vann og har ingenting med fettet å gjøre. Vil tro at menstruasjonen er rett rundt hjørnet (da blir man jo gjerne litt frustrert og oppgitt også ;) ), og at nedgangen din fortsetter så snart syklusen er i gjenge igjen :klem:

Sv: Jeg er frustrert
 

For det første: Det du har lagt på deg er ikke fett, bare vann! At du ikke har fått mensen er nok synderen der!:ja:

For det andre: Det er anbefalt å gå ned 0.5- 1.0 kg pr uke for at hud, kropp og hodet skal klare å følge med. Ditt gjennomsnittelige vekttap er på 0.875kg pr uke! Kjempebra!:)

For det tredje: Kroppen er ingen maskin som du kan stille inn på så og så stort vekttap pr uke! Vær tålmodig, spis deg passe mett på god lavkarbo mat hver gang du er sulten, få i deg nok væske og kom tilbake og syt og klag om du har vært like standhaftig og ikke har gått ned noe mer om 4-6 uker!;)

Sv: Jeg er frustrert
 

Det er jo som du sier ikke så enkelt når du ikke har så mye du skal ned. Du skal også huske at selv om DU har bestemt målvekten, er det ikke sikkert kroppen din er enig i at den er optimal.

Du har nå som du sier spist ikke så mye kalorier, og hatt fettangst - avhengig av hvor mye kalorier og fett du HAR spist, er det ikke usannsynlig at du har mistet vannvekt + litt muskel- og fettvekt og så ble det for lite energi til kroppen din og den stanser opp vekttapet fordi det er sultkatastrofe for kroppen din...
Visste du at mange overvektige faktisk er underernærte? Og at jo mindre de spiser jo mindre går de ned i vekt? OG hver gang de øker inntaket går de opp, og får panikk?

Husk at når du ikke har så mye fett på kroppen, MÅ du få inn fettenergien som er nå kroppens eneste energi via maten. Har du dermed spist lite fett - så høres det kanskje logisk ut at det har blitt litt for lite energi til kroppen. Den vil da også tære på musklene og du blir "slæppere" i kroppen enn du var i utgangspunktet...

Når du nå da øker på med fett - KAN det være at kroppen nå græbber til seg det den kan, fordi den har sulteperioden i friskt minne... dette går over etter en tid om du er flink til å gi kroppen din NOK mat!

En ting til som jeg sier til mange med lite og miste kilomessig: Lavere vekt vil ikke nødvendigvis gi deg en penere kropp i dine øyne. Mer muskler og mindre fett kan faktisk gi deg en TYNGRE men smalere og mer definert kropp. Har du vurdert og bruke målband istedet for vekten? Trening spesifikt for å redusere fettprosent, og for å stramme opp? For min del har veldig kjappe turer minimum en halv time hver dag enorm effekt, gikk ned en buksestørrelse i løpet av 6 uker - BARE ved og gå en kjapp tur hver dag...

Kan noen hjelpe meg og finne den siden/bildene med den damen med samme BMI før og etter trening? Da kanskje Suann lettere kan forstå hva jeg mener :)

Mine tanker rundt "syte" innlegget ditt ;) Det er lov og syte, vi har alle vår egne sko vi MÅ gå i - og ingen situasjon er lik. Forhåpentligvis kan jeg bidra til at du TENKER litt annerledes rundt din kropp, vekt, mål, kosthold, trening osv. Hva er det optimale? KUN vekten? Det kan hende du blir skuffet når du har nådd målvekten og ikke ser helt ut som du hadde tenkt... kanskje heller tenke en sterkere mer funksjonell kropp med god symmetri enn en mager med litt slæppe områder?

Hva vet nå egentlig jeg om din situasjon - jeg veier minst 20 kilo for mye, og har gjort det hele livet. Jeg går ikke ned på lavkarbo unntatt når jeg struper kaloriinntaket til minimum "godkjent" - MEN jeg har blitt kvitt chronssymptomene mine som ødela hverdagen. Nå har jeg en kronisk infeksjon som gjør at det meste er ganske slitsomt, men mange års trening gjør jo at man kan få presset seg litt hver dag ;)

Har du en FRISK kropp, BRUK den! Gå tur, gå i fjellet, dra på trening, DANS!, kjenn at den fungerer og at du ORKER hverdagen din. Spis masse ren mat og kjenn at du blir passe mett. Spis når du er sulten. Tenk så en kjapp tanke til høyere makter (om man tror på det) over at kroppen din virker, selv om den ikke heeeelt ser ut som du vil. Dette gjør nemlig jeg hver eneste kveld jeg har hatt en kropp uten smerter og med masse overskudd, når jeg har vært i skogen og luktet eimen av fuktig furuskog, smakt på blåbærne langs stien og kjent at muskler og pust fungerer.

Ikke ta dette som en kritikk - jeg anerkjenner dine utfordringer når det gjelder kropp og vekt som minst like store som mine egne. År og erfaring har derimot lært meg at funksjon til syvende og sist er viktigere enn vekt :)

Håper du finner utav det, og hold oss oppdatert, jeg er interessert i å se hvordan det går med deg framover!

Sv: Jeg er frustrert
 

Nok en gang! Tusen takk for at dere bryr dere :klem:
Dette forumet er bare unikt og jeg håper en gang i fremtiden etter mer erfaringer at også jeg kan bidra til å støtte og hjelpe.
Jeg har sikkert bare DEN dagen i dag for jeg er ellers kjempefornøyd med dette kostholdet. I hovedsak er det fordi jeg har mye leddplager og sliter med å være sliten og trøtt av all verking i kroppen. Jeg håper på en mer helsemessig god hverdag etter hvert .Vekttapet hjelpet på selvtilliten og betyr også litt da :)
Men nå skal det være sagt at jeg føler at det VISER MYE mer resultat på kroppen enn det vekten viser. Og det sier mannen min også og han klemmer jo på de fleste steder som er lett å skjule med vide klær :p
Jeg har fått et oppsving i kleskjøp ;)
Det dere sier er logisk og gir håp og trøst på at jeg må bare fortsette på samme veien. kanskje ikke fokusere så mye på vekten men på helheten.
Men når man har måttet passe vekten og vært jojoslanker hele livet er det vanskelig å ikke KUN se på vektnålen.
Klem til dere alle sammen!

Sv: Jeg er frustrert
 

Det er "The Deb"-files i denne bloggen
http://primitivestimulus.com/2011/08/the-deb-files/ (ny oppdatering om damen) og http://everydaypaleo.com/2011/06/22/...ddicts-part-2/ som inneholder de opprinnelige bildene.

De illusterer at målebånd og speil kan fortelle helt andre sannheter enn vekt og BMI... BTW - det er helt FANTASTISK at det er en 52 år gammel dame vi ser bilder av - hele tiden...

Sv: Jeg er frustrert
 

Må bare takke deg for at du postet linken til de bildene av hun på 52 år som hadde fått sånne resultater.

En oppvekker å se hvor feil det er å bare henge seg opp i de tallene vekten viser...

Håper du har en super dag!