Barn og mengder
Pga jeg er sykemeldt etter en plastikkoperasjon for tiden så ser jeg en del å tv. I går ble jeg sittende å se en episode med super nanny. Dette var en spesialepisode der hun tok for seg kosthold og mengder mat hos barn.
Må si jeg ble litt satt ut over hvor små mengder mat barn egentlig trenger. Hun målte opp 1 kopp pasta og kjøttsaus som tilsvarte 300 kalorier og mente at det er nok til en 8 åring. Pizza var snakk om en kvart veldig liten pizza. Må innrømme at jeg liker å se at barn spiser godt og at jeg roser mitt barnebarn når han spiser bra. Samtidig så ser jeg jo at han spiser mye av det han liker og lite av det som ikke er så godt. Og akkurat dette poengterte da også super nanny. Man spiser ofte pga det er godt og ikke pga man fortsatt er sulten. Det er jo vi voksne som er ansvarlige for barnas vekt og kropp så derfor spør jeg her om det er vanlig å stoppe barna etter en liten porsjon mat eller får de spise så mye de vil? Jeg vet jo av erfaring at vi tror vi er snille når vi lar barna få spise masse og kose seg med god mat, men på sikt gjør vi de jo ikke noe godt når de blir overvektige av for mye eller feil mat. |
Sv: Barn og mengder
Jeg styrer mine litt slik at de spiser nok, men slik at ikke middagen består av 80% pasta og resten kjøtt og grønnsaker. Jeg har 2 barn med div. spiseproblemer, og en av de er veldig tynn( den andre er vokst opp med sondemat). Den tynne prøver vi å styre til å spise nok protein og fett, for han spiser lite av det om vi ikke passer på,og han er veldig aktiv.
Jeg har småspiste barn uansett, i allefall om jeg sammenligner med andre. Mulig det er mine som spiser normale mengder. |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
|
Sv: Barn og mengder
Det er hva man spiser, ikke hvor mye, som avgjør om man blir overvektig. Pål Jåbekk har et innsiktsfullt innlegg om akkurat dette:
http://paljabekk.blogspot.no/2012/05...or-mye-vi.html Svært interessant lesning! - |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
|
Sv: Barn og mengder
Jeg lar henne (tre år) spise så mye/lite hun vil. Av og til er det enoooorme mengder, av og til er det et par gafler med fisk/kylling og litt grønnsaker. Er ikke noe fan av å mase på at hun skal spise opp maten sin, da jeg mener at det ikke fører noe godt med seg. Håper hun skal lære seg til å lytte til kroppen. Spise når hun er sulten og ikke når hun er mett.
Men nå har hun alltid vær glad i fisk, grønnsaker, smør ol, så har ikke problemer med å få i henne sunn mat. Unger er jo veldig forskjellige, så ser at noen må "styres" mer på det området. Bestemødre er ofte opptatt av hvor mye barnebarna spiser, har jeg merket. Så du er ikke alene der.:p |
Sv: Barn og mengder
Dette er jo utrolig individuelt, og det kan være mange årsaker til mengder som barna spiser og hva de velger å spise.
Jeg har tre barn. To er voksne og en er fortsatt en liten jente. Min eldste datter på 23 år har alltid vært glad i mat. All mat. Vi lot henne spise, men passet på at hun ikke overspiste. I ti-års alderen var det tydelig for oss at hun overspiste på grunn av en depresjon, da la jeg om kostholdet og lærte om lavkarbo. Hun har arvet min PCOS og ble syk og overvektig, men vi klarte heldigvis å snu dette da hun var 20 år. Nå er hun slank og frisk og studerer for fullt. Min sønn på 21 overspiste sjeldent. Han var også glad i mat, men mye mer glad i nudler og pasta enn annen mat. Også snop og sjokolade sto (står) høyt på listen til gutten. Han er frisk og slank og har ikke blitt syk. Den lille nå styrer seg helt selv. Smaken varierer fra dag til dag, også mengden hun spiser. Nå er hun nok inne i en vekstperiode, og spiste to skiver og en skål havregrøt til frokost. Jeg synes det er utrolig vanskelig å generalisere når det gjelder barn. Men det er vikig å gi et allsidig kosthold, og å følge litt med. Om man har et barn som aldri blir mett og som bare spiser og spiser så må man følge litt med. Det jeg innførte hos min datter, var å styre måltidene. Bare en god porsjon til middag, ikke spise mellom måltidene, en frukt om dagen osv. Hun var 13 år og måtte lære seg å kjenne etter metthetsfølelsen og å tåle å bli sulten. |
Sv: Barn og mengder
Fedon Lindberg og Merete Hansen-Møllerud ga ut en bok i 2008 som heter «Barn i balanse». Det begynner å bli noen år siden jeg leste den, men jeg husker godt et av hovedpoengene i boken:
Du som voksen bestemmer når maten serveres. Du bestemmer også hva som serveres. Barnet bestemmer hvor mye det skal spise. Så enkelt, og allikevel så vanskelig. - |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Her er det fri tilgang på grønnt, stort sett frukt framme. Begrenset mengde pasta/ris. Nok protein og fettkilder innen fornuftige grenser. Brødet er grovt eller av butikk-lavkarbo, men følges av egg, middagsrester el.l. Har tynne barn og ikke behov for å begrense. Men de vet kun en halv skive av brunost, prim el.l. |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Jeg mener man skal rose litt når et kresent barn våger å smake på noe nytt, men ikke dersom et barn spiser opp maten sin selv om det egentlig er mett for lenge siden - da spiser det opp bare for å glede deg. Og man legger et fint grunnlag for nettopp overvekt... Min mening i alle fall. |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Er det ikke vanlig å spørre barna hva de ønsker til middag eller pålegg på matpakken? Her er det helt normalt, vi tar denne bestemmelsen sammen. Men det som ikke er så bra for barna, det bestemmer jeg over. Som snop og sjokoladepålegg og sånt. Jeg tror ikke det er sånn at barn nødvendigvis ønsker usunne ting om de får bestemme. Men man kan kanskje få mer matglede om de får være med å bestemme? Å være med på å lage maten skaper også mer matglede. |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Som pedagog vet du jo at det er stor forskjell på å ha en betinget medbestemmelse (eller i praksis komme med et ønske) og det å ha ansvaret for den endelige avgjørelsen. Barna kan jo gjerne velge mellom medisterkaker og kjøttkaker, men ikke sjokoladekaker. Hvis man gir små barn ansvaret for hva det skal serveres til middag forsømmer man sin omsorgsplikt. Det er Merete Hansen-Møllerud som har stått for denne adferdsdelen av boken, hun er medlem her på forumet (MHM) selv om hun ikke har vært aktiv på lenge – dessverre. Les boken, den anbefales! - |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
|
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Nå spiser nok ikke mitt barnebarn på 5,5 år mye mat for å glede noen, for han er veldig av og på. En dag kan han spise fryktelig mye for neste dag å spise svært lite. Ellers så blir jeg litt skeptisk når noen sier her at barn kan få spise så mye de vil for jeg jobber også i barnehage og jeg får nesten litt vondt i meg når jeg er enkelte barn spise flere store porsjoner havregrøt de dagene vi har det. Fatter ikke hvordan de får plass til all maten jeg og kan det virkelig være bra til magene deres? :confused: Var selv et storspist barn og ble en veldig storspist voksen. Ikke uten grunn at jeg måtte ta en vektoperasjon for noen år siden. |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
|
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Det var din utheving jeg kommenterte. Jeg anbefaler deg å lese hva jeg skrev litt mer nøyaktig. Eller forstår du ikke hva jeg mener? Må jeg virkelig presisere at om barn har lyst på sjokoladekake til middag så må man ta en samtale om at dette ikke er middag og for eksempel foreslå medisterkake? Jeg kan godt liste opp hva som menes med medbestemmelse. Det er ikke å bestemme alt selv. |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Jeg fikk et skrudd forhold til mat og har vært og er overvektig mye fordi at alle skulle ha meg til å spise opp maten min, selvom jeg ikke var sulten. De fortalte helt sikkert meg også at jeg var flink som spiste opp. Men det er ingenting bra med å spise opp mat når man er mett, bare fordi at man liksom er "flink" da. |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
|
Sv: Barn og mengder
Sitat:
|
Sv: Barn og mengder
Sitat:
|
Sv: Barn og mengder
Er forskjell på et barn som spiser maten sin og et barn man strever med å få til å spise.. Sier ikke at man ikke skal rose rundt spisesituasjonen, men når man ikke har noen vansker der, så er det helt overflødig å juble for at de gjør noe så basic som å spise.
|
Sv: Barn og mengder
Cyan, når han sprenger sin egen grense ved å smake på noe nytt, er det helt korrekt å rose, vil jeg si.
|
Sv: Barn og mengder
Sitat:
|
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Joda, jeg forsto godt hva du mente. Jeg forsto også at du ikke forsto at mitt utsagn slett ikke utelukket at man kunne ta hensyn til barnas matønsker. Eller «medbestemmelse» som det heter. Eksemplet med sjokoladekake var selvfølgelig for å sette poenget på spissen. Noen ganger går jeg feilaktig utifra at alle forstår når et poeng er satt på spissen og når man skal ta det bokstavelig. - |
Sv: Barn og mengder
Sitat:
Jeg håper ikke du har lest deg frem til at jeg mener at Vibekes datter får sjokoladekake til middag hvis hun skulle ønske det? - |
Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 12:16. |
Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Foreldreportalen.no | Selvrealisering.no
© 2004-2015, Lavkarbo.no