Jeg hører vel til her
 

Jeg veier i dag 98.9 kg og er 173 cm.
Jeg har alltid vært overvektig. Alltid. Har et bilde av meg selv som 9 åring og da er jeg "den lubbne i klassen". Da jeg var 18-19 var jeg ca 85 kg. Og jeg følte meg diger. Kunne godt tenkt meg å vært 85 kg nå. Hadde jublet.

Jeg har veid 121 kg (2003) på mitt største og jeg er så overbevist på at jeg aldri skal tilbake dit. Jeg hadde fått barn nr en i 2003 og gikk veldig opp da jeg var gravid.
Gikk ned til 107 kg etter et Grete roede kurs i 2004, så veide jeg 107 kg i et par år. I 2007 ble jeg gravid og da barnet ble født i 2008 veide jeg 104 kg. (Et turbulent svangerskap og jeg hadde dilla på grønnsaker, takk og pris.) Men så gikk jeg opp igjen.
Livet som alenemamma til en hjertesyk baby og en 5 åring med adferdsvansker(ADHD/asperger) satt sine spor i vekten min. I 2009 tok jeg mot til meg og fikk hjelp av legen. Gikk ned til 98 kg ved å legge om kosthold, livsstil, begynne på utdanning og jobb og tenke mer positivt. Men har stått stille i vekt og kropp siden 2011 nå. Ikke et gram ned.

Jeg trenger å få orden på dette. Om jeg bare kunne gå ned til 80 kg kunne jeg hatt det så mye bedre. Både selvtillit og helsemessig. Jeg er kraftig bygd kroppslig så tror egentlig at 80 kg er passelig for meg. Ideelt sett skulle jeg kanskje veid 75...? Men vi får se.

Mitt første del mål får bli 90 kg før 1 juni. Tørr ikke ta mer i jeg. Vi får se.

Min store last i livet er sjokolade. Jeg kunne levd på det hvis jeg kunne valgt. Så det blir nok hardest å slutte med.

Sv: Jeg hører vel til her.
 

Jeg ser jo at jeg ikke har 30 kg å gå ned herfra... Men da jeg begynte altså... På 117... Er det ok? Eller skal jeg pelle meg ut? Hehe..

Sv: Jeg hører vel til her.
 

Alle er hjertelig velkomne her snuskemor :)
Så velkommen å lykke til:klem:

Sv: Jeg hører vel til her.
 

Tusen takk.

Sv: Jeg hører vel til her
 

Velkommen så mye!

Om du ikke er 30kg + nå, så har du vært der og vet hvordan det er å være så kraftig overvektig.

Jeg opplevde det samme som deg, vekta og livet ble satt på vent med et( tja flere) barn med spesielle behov, da vi fikk ei lita jente med et veldig sjeldent syndrom for 6 år siden. Mens vi prøvde å holde hodet over vannet og tviholdt på det normale oppi det unormale, så gikk jeg veldig opp i vekt, og mannen ned( vi spiste det samme, men han spiste mye mere enn meg og jeg spiste lite, men kun søppelmat).