Spiseforstyrret
 

Jeg er en ung kvinne på 23 med to små, og kjemper enda med spiseforstyrrelsen.
Den har nok hengt igjen siden ungdomsskolen, men det har jeg nå ikke innsett før de siste ukene, faktisk.
Jeg er livredd for karbohydrater, skyr de som pesten.
Det ironiske er at jeg fronter som kraftmamma, har ei kjele på komfyren nå.. Og vi lager og serverer utelukkende lavkarbo, paleo og tradisjonskost som perler på en snor.
Men jeg er redd disse karboene. Graviditeten var et mareritt, kroppen trengte oppmot 100g for å orke å leve, kanskje jeg var litt underernært i starten.
Er det noen her inne som er kjent med lavkarbo og spisevegring?
Mitt store spørsmål er vel egentlig hva slags effekt fettet har på kroppen når det først inntas kontra en svær bolle av karbohydrater.
Når man sulter i flere dager og plutselig spiser noe karboholdig legger det seg jo rett på. Er det fordi det er karbo, eller fordi kroppen går i sparebluss?
Og hvordan vil det være når man er spiseforstyrret på fett? Jeg spiser jo for det meste bare fett og prottis.

UTROLIG takknemlig for alle svar!

Sv: Spiseforstyrret
 

om du mener karbohydrater legger seg rett på fordi du merker noe under huden er det ikke fett, men vann. karbohydrater binder til seg vann. Du kan fint spise fett og protein, men innta litt karbohydrater også i form av lav-GI grønnsaker og bær så kroppen blir fornøyd. Det er litt vanskelig å forstå hva du mener med alt du skriver.

Sv: Spiseforstyrret
 

Been there -done that. Men eg er så gammel at dengang var det feitt me skydde som pesten.
Får du hjelp til å takle dette?
Kroppen min er ødelagt etter at eg hold på sånn i 10 årstid. No slit eg med å få kroppen min til å gå ned i vekt, den sparer jo på alt den kan, i tilfelle "nød" igjen.
For min del var det å bli mor som hjelp meg. Eg måtte lære meg eit ordentleg kosthald for å være eit godt forbilde for mine barn.

Sv: Spiseforstyrret
 

Jeg har strevd med spiseforstyrrelser siden jeg var seks år. Nå er jeg endelig bedre, men fortsatt er det egentlig for tidlig å begynne med labkarbo. Grunnen til at jeg starter nå, er at jeg akkurat har fått diagnosen fibromyalgi. Kanskje noen her inne blir provosert av dette, fordi folk vet at lavkarbo er sunt, men lavkarbo er det siste du skal holde på med nå. Det gjelder ikke bare lavkarbo, det gjelder alle slags dietter og kostholdsfilosofier.

For meg høres det ut som om du er ganske syk, så du trenger å lære deg å spise helt på nytt. I den perioden er det ingenting som skal stå på nei - lista, for da vil du aldri bli fri fra SF. Ikke bare har jeg selv en spiseforstyrrelse, men jeg er også sykepleier, så jeg har ganske godt peiling på disse tingene både faglig og personlig. Jeg anbefaler deg å skaffe hjelp så fort som mulig! Har du en psykolog/psykiater? Finnes det en enhet for spiseforstyrrelser i ditt distrikt? Det skal finnes i alle fylker, men jeg vet ikke om det gjør det.

Jeg var innlagt til behandling på Modum bad på spiseforstyrrelse og traume. De har forskjellige grupper der for pasienter med spiseforstyrrelser. Jeg anbefaler Modum bad på det varmeste! Ventetiden er lang, og behandlingen er tøff, men det er verdt det. Selv om jeg ikke er ferdig med spiseforstyrrelsen min, lærte jeg veldig mye der, og har det bedre nå. Jeg får fortsatt oppfølging på enhet for spiseforstyrrelser her i Rogaland.

Jeg skal tilbake til Modum bad, men denne gangen på Traume, og ikke Spis. Det viser seg at jeg har en del å ta tak i der. Jeg vet at det høres utrolig ut, men jeg gleder meg faktisk til å ta fatt i det. Jeg gleder meg til den helvetes jobben fordi jeg vet at jeg kommer helere ut på andre siden.

Dra til fastlegen og få en henvisning. Har du en dårlig fastlege, så bytt. Du må få et bere liv, og det må du ta ansvar for. Lykke, lykke til!

Sv: Spiseforstyrret
 

Jeg har erfaring med lavkarbo og spisevegring. Med lavkarbo kom jeg endelig ned i en lavere vekt som jeg kunne beholde i lengden. Ikke vha lite kalorier, men utskifting av matvarer. Om man velger både lavkarbo og lavkalori på en gang er det skummelt hvor tynn, ihvertfall jeg, kan bli. Å sulte i flere dager er ikke noe vits når man kan spise lavkarbo. Ja, kroppen går i sparepluss etter fastedager. "å være spiseforstyrret på fett" er å ha et jevnere blodsukker, og ved å bli vant til fett som energikilde får man ikke det store behovet for karbohydrater.