Felles problemer
 

Jo mer jeg leser i dagbøker og andre sider, jo mer overbevist blir jeg om at vi alle sammen her til slutt kan kokes ned i en liten bolle hvor alle har de samme problemene!!!

ER det å bli tynnere et påskudd på å tro at det skal åpenbare seg en ny verden?? Eller har vi andre bekymringer som faktisk gir seg utslag i vekta og spising, men med den faktoren at vekt og måling av mat er lettere å tøyle enn følelser???

Sv: felles problemer
 

Jeg er ikke riktig sikker på om jeg forstår hva du mener, men min erfaring er at min overvekt skyldes i hovedsak 3 ting: Jeg har "blindt" lyttet til Statens ernæringsråd sine kostholdsråd ogslik blitt gradvis tykkere og gradvis mer inaktiv. I tillegg kommer en tendens til i perioder å putte mat i munnen fordi det jeg hadde "på hjertet" ikke ble hørt av de jeg ønsket å si det til, altså en måte å forsøke å døyve en smerte/følelsesmessig sult på.

mvh

Sv: felles problemer
 

Så flink du er til å oversette meg rett :D

Det var slik jeg mente det ja. :p Så derfor lurer jeg på om vi kan forhindre enkelte barns eventuelle fremtidige overvekt ved bla sørge for at de ikke opplever disse følelsesmessige vedvarende situasjonene??

Like tungskrevet og knotete...:(

Vil en trygg stabil tilværelse kunne gi sunnere unger, ikke bare psykisk sett men fysisk sett også??

Sv: felles problemer
 

Jeg tenker at trygge voksne, som kjenner, anerkjenner og uttrykker egne følelser og behov (som ikke krenker andre) har gode forutsetninger for å hjerlpe barn til å få til det samme. Når vi lever i takt med oss sjøl reduseres eller forsvinner behovet for å kompensere ubearbeidede og uforløste følelser med mat og/eller passivitet. Så, kort sagt tenker jeg at svaret på spørsmålet ditt er JA. Det vil selvsagt også hjelpe på at kostholdet er tilpassett den ekelte og hva hun/han tåler-

beste hilsen meg :)

Sv: felles problemer
 

Jeg tenker at trygge voksne, som kjenner, anerkjenner og uttrykker egne følelser og behov (som ikke krenker andre) har gode forutsetninger for å hjerlpe barn til å få til det samme. Når vi lever i takt med oss sjøl reduseres eller forsvinner behovet for å kompensere ubearbeidede og uforløste følelser med mat og/eller passivitet. Så, kort sagt tenker jeg at svaret på spørsmålet ditt er JA. Det vil selvsagt også hjelpe på at kostholdet er tilpassett den ekelte og hva hun/han tåler-

beste hilsen meg :)[/quote]

Det er jo blitt skrevet mye i aviser ol om at unger av i dag sliter myyye mer psykisk og fysisk enn det de gjorde for noen år siden. Og spiseforstyrrelser forekommer skremmende ofte. Tro hvis enhver voksen klarer å være slik du beskriver hvor mye bedre unga ville ha hatt det da??

Sv: Felles problemer
 

Hei !

Jeg tror at de psykiske utfordringene til barn idag ofte stammer fra uvitende foreldre som "lærer" barna sine å rakke ned på andre.
Det er fortsatt ikke greit å være annerledes i norge.
Jeg tror ikke at foreldre gjør det med viten og vilje men en sleng bemerknig blir fort tatt opp av små barneører !

Som fostermor til ungdom har jeg sett og erfart en hel del kan man si....

En annen ting er jo selvfølgelig søt spisingen.... Det er helt vannvittig hvor mye sukker o l man får i seg i løpet av året !!:eek:

En venninne hadde funnet druesukker i innholdsfortegnelsen på gormet saltet hun hadde kjøpt !:eek:
Er jo ganske sprøtt spør du meg !!

Leste forresten i F.Linberg sin bok sukkerbiten og det var skremmende!
Det er sikkert ikke alle som vet at god morgen yogurt er egentlig lørdagsgodt, medtanke på alt sukkerete i allefall .

Håper at den type matfilosofi som er i dette forumet når ut til enda flere slik at man har mer å velge i. Tenker da på de med insulin intoleranse osv.


Dette ble langt gitt :o