Ketolyse i sosiale sammenhenger
 

Etter min oppfattning er ketolyse kuren peace of cake i det daglige.

Problemet etter min oppfattning er sosiale sammenhenger. Etter norsk folkeskikk skal vi spise det samme som de andre, det vi blir tilbudt. Kaker er det lov å takke nei til, men ikke til "sunn" mant. Dessuten, jeg er av en type som ikke ønsker at mitt kosthold skal bli samtale emne. Gidder definitivt ikke å diskutere ketolyse med noen som hverken er interessert eller trenger å vite noe om det.

Så, hva gjør dere andre i følgende situasjoner:

- Svigersmors middag, hvor svigermor skryter av mandelpotetene.
- Pubtur med gutta.
- Jobb-/forretnings-middag.
- Når tante Olga byr på sitt sunne brød med både helkorn og havregryn.
- Vennemiddager utenom grillsesongen.
- Dugnader hvor det blir bestilt inn et par Pizzaer.

Sv: Ketolyse i sosiale sammenhenger
 

Da sier jeg enten at jeg ikke er sulten, eller dersom jeg er invitert på middag av noen som ikke kjenner til mitt kosthold, så spiser jeg det jeg kan, og lar resten være. Blir det stilt spørsmål som f.eks: "Skal du ikke ha poteter?", så sier jeg nei takk. Som regel blir det ikke spurt mer om det. Dersom noen skulle spørre hvorfor ikke, så sier jeg bare at kroppen min ikke tåler så mye stivelse, fordi jeg da legger på meg etc.

Sv: Ketolyse i sosiale sammenhenger
 

Syns det er vanskelig selv, jeg... og i hvert fall siden jeg er så fersk på dette her også.

Skal til svigermor og feire bursdag i dag... og hun er veldig formell, så jeg er litt spent på hvordan det går.

Jeg er litt sær (i mine kretser får jeg høre det) for jeg holder på mitt, jeg spiser ikke engang et bittelite kakestykke eller en bitteliten potet eller litt brød, jeg holder meg til kuren. Selv om det er vanskelig.

Jeg hadde tenkt til å bake en lavkarbokake til i dag, men så fløy tida fra meg, så det fikk jeg ikke gjort.

Men, jeg har ikke noe problem med å snakke om kostholdet mitt. :)

Sv: Ketolyse i sosiale sammenhenger
 

Kjenner meg veldig godt igjen i dette. Å si nei takk til kake og andre sukkerholdige matvarer er vanligvis greit og sosialt akseptert, men å takke nei til brød, poteter eller ris blir oppfattet som direkte uhøflig i mange sammenhenger. Jeg synes også det er slitsomt å hele tiden måtte forklare hvorfor jeg spiser som jeg gjør. Fordi jeg har slitt med et vanskelig forhold til mat store deler av livet, blir det å snakke om kostholdet mitt veldig personlig.