Er det vanskelig synes dere?
 

Jeg har jo ikke slått meg helt på lavkarboen ennå jeg da, spiser tilnærmet vanlig middag da det er mannen som er kokk. Men neste uke skal jeg virkelig slå til med lavkarbo.

Uansett, til nå har jeg styrt unne alt karbofy til frokost og lunsj, og etter middag. Spiste vel litt klementin her en dag.

Det som er problemet her er vel helst middagen og det faktum at vi har småbarn, litt vanskelig forklarer hvorfor mamma ikke spiser potetene sine :P, men til uka skal jeg lage mat som vi alle skal spise av, og ingen skal legge noe til sides. Ellers syns jeg det går overaskende bra, lunsjen og frokosten gir meg god metthetfølselse og jeg føler meg ellers lett. Velger å styre unna de store fettbombene da fett gjøre meg uvell, men litt fett takker jeg ja til, og også rett fett som vegetarfett iform av rapsolje og avokado.

Ellers syns jeg det høres ut som dere her inne er knakeden gode på dette, og tar kostholdsendringen med knakende ro, imponert. Er det med andre ord så lett som det høres ut som?

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Det var en liten overgang å legge om kosten, men nå er det vanskelig å følge noe annet enn lavkarbo. :)

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Jeg har aldri vært særlig glad i poteter og brød! Så det hjelper meg mye. Pasta er jo godt, men for min del er jo pasta bare "en rett". Så går ikke glipp av sykt mye der. Ris savner jeg, er veldig glad i det. Så jeg har gått over til lindberg, slik at jeg kan unne meg litt villris av og til :)

Men utenom dette, er lavkarbo en kjempegod diett og livsstil! Ingen telling av kalorier, god og mett hele tiden. Søte ting frister mindre. Er jo en gang i blant jeg får skikkelig cravings etter en liten sjokoladebit, men da velger jeg å unne meg det! En sjokolade i måneden (og ikke så mye en gang..) har ingen vondt av ;)

Husk at dette skal forme en livsstil, fin ut hvor du trives! Finn noe du kan leve med på en behagelig måte! :)

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Jeg tror det stort sett blir hva man gjør det til. Det er en annerledes måte å spise på, og ikke minst en annerledes måte å tenke sunnhet og helse på. Når jeg lager et lass bacon og eggerøre til lunsj må jeg av og til klype meg i armen for å skjønne at jeg er på diett, men jeg liker det :p

Det største problemet er nok sosialt/samfunnsmessig for de fleste, tror jeg. Leser mye her om utfordringer folk har når de skal i middag eller på reise eller noe sånt. Har hatt et par sånne selv også, men nå vet alle jeg kjenner godt + familien om hva jeg driver med, så da er det ikke noe problem lenger. Jeg merker dog at lavkarbo krever litt mer planlegging, siden det ikke er så enkelt å bare plukke med seg noe mat i en kiosk eller så hvis jeg er ute og farter. Heldigvis er jeg sjelden veldig sulten, så jeg klarer stort sett å holde meg til jeg kommer hjem - evt. kan jeg ta noen nøtter (pleier å ha i veska) eller til nød en atkinsbar eller noe sånt hvis det blir krise.

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Hvorfor er det et problem? Hvis det skyldes at barna dine ikke liker poteter, kan vel de også slippe å spise dem.


-

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Enig, dette synes jeg er et godt forslag. :ja:

Hvorfor ikke bare innføre andre typer grønnsaker til middagen for hele familien? Da får ungene virkelig i seg nok vitaminer og mineraler; potetene inneholder ikke stort annet enn stivelse dessverre, og DET er ikke sunt for noen. Personlig NEKTER jeg å videreføre "den sunne potet-illusjonen", -dette er noe jeg er blitt opplært til å tro hjemmefra og tradisjonen stammer fra en tid i historien da menneskene ikke hadde andre valg enn korn og potet som karbohydratkilde. Sånn er det ikke lenger. Mattradisjonen vår idag bugner av alle mulige raffinerte ferdigprodukter, som alle inneholder karbo. Dermed får vi i oss alt for mye. Sånn var det ikke for bare 50 år siden i Norge. Da var det potet og gulrot, brød, kjøtt og fisk da. Punktum.

Nei, sett igang du, lag smørdampet blomkål og broccoli, stekt aubergine, tomater og løk i osteform, eller en skikkelig frisk og sprek salat som tilbehør til middagen. Jeg LOVER deg at ungene dine ikke vil få noen mangelsykdommer av det. Bare et mer næringsrikt kosthold.

:) Masse lykke til!

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Det er nok fordi det er litt skummelt å introdusere barne for slanking i så ung alder.. Har man sunne og normalvektige unger tror jeg ikke at jeg hadde sagt til dem at det er usunt å spise poteter..

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Men som nicpins sier, er jo bare til å redusere potetmiddagene! :) Er jo masse annet godt å lage!

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Ja, jeg skjønner godt hva du sier her. :) Men jeg er uenig i at det å slutte med poteter handler om slanking. Selvfølgelig må man, som foreldre, passe på hva man sier til barna, og hvordan man vinkler det. Men hvis barna er så små at det er "ung alder" det er snakk om, så vil de sannsynligvis ikke stille spørsmål ved det allikevel. ;) Hvis foreldrene ikke nevner "slanking" med et eneste ord, så vil ikke ungene finne på den tanken av seg selv.

Personlig mener jeg at alle kropper, unge som gamle, har godt av å ikke spise mat som inneholder så mye stivelse som poteter. Spesielt når det finnes så mange gode og ikke minst næringsrike grønnsaksalternativer.

:) Beste hilsen fra Nic.

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Ja, det skal jo gå ann å vinkle det på en fornuftig måte. At f.eks poteter er litt "godiss", dermed skal man begrense det litt.

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Frukt/grønt er ganske giftige (1, 2). De vil ikke bli spist. Poteten er derimot ganske grei. Den har lite fiber, lite plantegifter (oksalat, salicylsyre), lite næringshemmere (fytater) og nesten ingen fruktose. Det samme gjelder for hvit ris.

Så lenge dietten er rik i mettet fett, tror jeg ikke en potet eller to skader. Det er forskjell på å spise en potet hvis du spiser få karbohydrater, og å spise en potet i en kropp overbelastet av fruktose og peroksidasjon av usunt flerumettet fett.

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Takk for mange svar. Ungene er 1 og 4, og fireåringen vil nok stille spørsmål om jeg fjerner poteten, er i tillegg jærbu så poteten er ganske godt plantet i kosten vår. Personlig er jeg ingen stor fan av poteten, har aldri spist særlig mye av den, men spiser av vane og tradisjon. Tror nok ikke jeg kan klare å overtale mine stae far til å kutte ut poteten, eller bare det å forklare ham at jeg ikke liker det.

Men jeg skal prøve, litt sånn fremover nå. Med en lavkarbo diett ser jeg ikke helt faren med å skeie ut en gang i blant, hvertfall ikke den dagen målet er nådd. Det er jo som en vær diett det, eller livstil, noen ganger må man da unne seg noe utenfor ja- maten.

Det kan virke som om det går greit på den ene siden, hvertfall når det er snakk om egen mat, men som mange sier, i sosiale sammenhenger blir det fort problem. Og det å slippe å telle kalorier er jo bare helt genialt. Ser på pakkene og leser- = karbo, fine greier :D

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

men man er ikke nødvendigvis på slankekur fordi man ikke spiser poteter...for helsens skyld, er det bra for hele familien å ikke overdrive inntak av karbohydrater...

[quote=Mellon;576488]Var sånn her og. Mine barn er 9, 6 og 1,5 år. Tok ikke lang tid før de sluttet å savne poteten, rise og pastaen. Når vi har slikt en sjelden gang, går det mindre av dette enn av de andre tingene vi serverer...De får i seg så mye karber i løpet av dagen, matpakker, frukt, o.l., at kvoten er nådd når vi kommer til middagen...enkelt for hele familien...Når jeg tilbereder poteter, ris og pasta, lager jeg så lite, at de må spise seg mett på andre ting enn dette...

Ikke så lett å "omvende" eldre mennesker...hehe...kjenner til det:)

Det er selvfølgelig litt sant...men så kan det jo hende at du har funnet noe annt å "skeie" ut med etterhvert, enn det somm du skeiet ut med før...noe som kanskje er lavkarbo...mye deilig lavkarbo man kan "skeie" ut med...;)

Vanskeligere i sosiale sammenhenger ja, men...så har jeg etterhvert fått det sån at jeg orker ikke å gå med mageknip og vektstagnasjon bare for at jeg skal spise slik at andre ikke reagerer på det jeg spiser...eller velger å ikke spise...

Uansett: Lykke til!:D

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

I forhold til det sosiale og det å spise med og hos andre tror jeg bare det er viktig å gi beskjed, tro mange har forståelse om en sier man er på diett- er jo som matintolerans det, om jeg ikke hadde tålt gluten hadde ingen stilt spørsmål ved det men servert det jeg tåler. Og kjøtt kan jeg jo spise, og noen grønsaker er jo ogås tillatt, så jeg skal da bli mett.

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Om jeg syns det er vanskelig?
Ja...

Jeg har ikke hatt noen fantastisk flott nedgang på ketolyse, uansett hvor flink jeg var til å følge dietten.. Jeg målte ALT, men jeg gikk ikke ned.. Så har jeg i det siste jobba masse, og hatt lite tid, så har ikke hatt tid til å spise mer enn 2 ganger om dagen, fordi det tar for lang tid å lage mat.. Jeg er ikke sulten, men det er bare fordi jeg ignorere slike følelser.. Og resultatet av dette er at jeg har gått opp.. Holdt på siden august nå, uten at det har hatt noen flotte resultater.

Så nå går jeg over til bare lavkarbo. Kutter bort litt fett, spiser mer grønnsaker og frukt og sånn.. Så får jeg heller gå tilbake til ketolyse, som jeg liker veldig godt, når jeg har god tid..

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Jeg syns faktisk det har gått overaskende lett. Jeg går og kjenner mye på kroppen om dagen, særlig i helgene blir jeg ofte dårlig pga. det jeg spiser og at jeg ikke spiser måltider til rett tid, drikker da også alt for lite vann. I går sprakk jeg litt, spise litt sjokolade, spiste litt mandelkaka og det var vel det. Hadde tomatsuppe, men spise uten pastaen. Var på kino på kvelden, og da orket jeg faktisk ikke kjøpe meg en sjokolade, selv om jeg hadde bestemt jeg skulle få lov.

Men i dag er det tilbake på lavkarbovogna. Syns jeg har krympet mye inn rundt midjen, i tillegg til at det overasker meg hvor lite sulten jeg er, og om jeg er sulten så er jeg ikke søtsugen, eller hvertfall ytterst skjelden iforhold til før.

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

husk at poteter er ikke "sunn" uansett slanking eller alder...med mindre man spiser skallet og det er det ikke mange som gjør annet enn på ny potetene,det er ikke noe vitamin eller mineral gevinst i poteter i det hele tatt(ligger minimalt i skallet)..i tilleg så er Norge det eneste landet i verden som bruker poteten så hyppig og i de mengder vi gjør..i resten av verden brukes poteten meget sjelden og mer sånn som vi bruker gullerot eller andre grønnsaker .. så om ikke barn får i seg potet er det absolutt INGEN fare.. de andre grønnsakene vi har er MYE bedre og sunnere.. :rolleyes:

Sv: Er det vanskelig synes dere?
 

Våre barn er ikke glad i poteter i det hele tatt, så de er bare glad til de. Det hender jeg koker noen få til mann og barn, men det er stort sett bare mannen som spiser det.

Sv: Er det vanskelig syns dere?
 

Du tar feil.

Poteten har en god aminosyreprofil, svært lite plantegifter (sammelignet med f. eks. spinat eller tomater) og så videre. Det er en myte at mesteparten av næringstoffene sitter i skinnet. Skinnet er derimot rikt på solanin, hvis du liker plantegifter. Potetkjøttet har endel kalium, litt magnesium, endel mangan og en solid dose B6 (mer enn både hvete og melk).

Alt dette lar seg lett slå opp. Det er ingen vits med fundamentalisme mot poteten. Menneskearten har historisk (over to millioner år) spist rotgrønnsaker, mens ting som brokkoli og tomater er av nylig historie.

Sv: Er det vanskelig synes dere?
 

Jeg leste i en av lindberg sine bøker, og der sammenlignet han poteten med andre grønnsaker.. Og der var det veeeldig lite næring i poteten i sammenligning! Altså man måtte spise stooore mengder poteter for å få i seg noe som tilsvarerer nødvendig næring. Dumt jeg ikke har det skjema her...

Sv: Er det vanskelig synes dere?
 

Interessant. Si ifra hvis du finner igjen skjemaet.

Veldig få B6-kilder kan konkurrere med poteten. Poteten er næringsrik, men fordi Lindberg skylder alt på stivelse, svekkes klarsynet hans. I tillegg er han en smule besatt av sitt hjemlands matvarer. Dessuten har han en kommersiell nytte av å angripe stivelse og fremme sin egen fruktose.

Sv: Er det vanskelig synes dere?
 

ja jeg kan si meg enig at jeg følte meg litt "lurt" ang dette med fruktose. på pakningen sammenligner han fruktose med druesukker, fordi da ser grafen mer dramatisk ut. spør du meg burde han jo hatt en graf som viser forskjellen på fruktose og vanlig sukker (sukrose?), men da ser ikke grafen såå dramatisk ut!

Uansett, fant skjemaet! Skal prøve å skrive den av..

Potet- Protein:1,5g Karbs:20g fiber:2g Jern:0,4mg Beta-karot:0 Vit.C:15mg
Brokkoli- Protein:3g Karbs:2g fiber:2,5g Jern:1,5mg Beta-karot:700 Vit.C:85mg
Hodekål- Protein:1,3g Karbs:6g fiber:3g Jern:0,3mg Beta-karot:50 Vit.C:55mg

Sv: Er det vanskelig synes dere?
 

Vitamin B6 er følsomt og brytes lett ned
Vitaminet kan brytes ned av konservering, steking, koking, alkohol og av hormonet østrogen.

Hvor finnes B6-vitamin i kosten?

Vitamin B6 finnes i de fleste vegetabilske og animalske matvarer.
Kjøtt, fisk, lever, fjærkre og kornprodukter er de beste vitamin B6-kildene.

Sv: Er det vanskelig synes dere?
 

Dvs at om man kutter ut poteten og går på lavkarbo kost, får man jo tydligvis i seg nok B6 gjennom kjøtt og fisk :)

Sv: Er det vanskelig synes dere?
 

Jeg har bare vært tre uker på Atkins og syns det var litt komplisert helt i starten. En del planlegging. Riktignok ikke telling av kalorier, men telling av netto karbohydrater i steden. Jeg bruker fitday.com for å registrere hva jeg spiser og da ble det litt enklere å telle. Det tar riktignok litt tid, men det gjør jo tellingen uansett.
Jeg var også en skikkelig Karbojunkie som helst bare spiste frukt, pasta, brød og sjokolade.
Nå tre uker etter syns jeg det går utrolig bra. Jeg har masse energi og føler ikke noe savn etter karbomaten. Og vekten går unna.

Det går riktig nok unna noen Atkins-barer ila. uken, men det ser ikke ut til å ha noen negativ effekt på min veknedgang, så da fortsetter jeg med det.

Hold stand de første 2 ukene så blir det fort en ny vane :)