Opprinnelig lagt inn av Photobscura (Innlegg 816020)

det er jo også marginalt hvor lenge salt gjør at vann bindes kontra et stadig karbohydratrikt kosthold.

Opprinnelig lagt inn av Carisma (Innlegg 816241)

Hah, marginalt... Hos meg kan det ta uker.... :o

Opprinnelig lagt inn av Photobscura (Innlegg 816246)

Oi, såpass! Hos meg tar det tre fire dager dersom jeg f.eks har spist en sånn pose med baconcrisp.

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 816469)

Men du har vel i likhet med Photo noen stoffskifteutfordringer?

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 815766)

Har merket meg at saltmyten lever i beste velgående på forumet. Tenkte jeg skulle oppsummere hva Gary Taubes har funnet ut når han har gått gjennom det som finnes av forskning på området.

Høyt blodtrykk er en av de aller største risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Det er også en klar sammenheng mellom høyt blodtrykk, fedme og diabetes. En vanlig misforståelse er at høyt inntak av salt over tid fører til kronisk høyt blodtrykk. Overvektige mennesker har også gjerne høyt blodtrykk, og derfor er det vanlig å anbefale slanking for å motvirke problemene, og da gjerne ved hjelp av et lavkalorikosthold, med høy andel "sunne" karbohydrater. Men selv lavkarbobøker anbefaler å kutte ned på saltet, eller å ta en eller annen pille for å motvirke effekten.

Dette er en skikkelig kortslutning. Og da mener jeg skikkelig. Det samme rådet gis til diabetikere, som også gjerne plages av både høyt blodtrykk og overvekt.

Når vi spiser salt (natriumklorid), balanserer kroppen natriumnivået i blodet ved å holde tilbake vann (øke væskemengden). Nyrene svarer etter kort tid med å skille ut overskuddsalt gjennom urinen, og på den måten kvitte seg med både saltet og vannet samtidig. Den rådende hypotesen er at ved et kosthold med gjennomgående høyt saltinnhold, vil dette over tid kunne føre til kronisk høyt blodtrykk. Problemet er bare at hypotesen ikke holder. Det stemmer ikke med observasjoner av mennesker gjennom flere tiår.

Selv med en halvvering av saltforbruket, vil blodtrykket kun bli redusert med minimale verdier (typisk et par prosent), og det er langt fra nok til å bringe noen ut av fareseonen. Det forteller også at det må være noe annet som står for mesteparten av væskeoppbyggingen.

Kjernen i problemet er jo der fortsatt - det er et forhøyet nivå av vann i kroppen som gir høyt blodtrykk. Så hvor kommer vannet fra, hvis det ikke er fra det store stygge saltet vi angivelig spiser så alt for mye av?

Som de fleste lavkarbomennesker har erfart, fører overdrevent inntak av karbohydrater til at kroppen holder tilbake vann. Det er ikke uvanlig å gå opp 4-5 kilo på et par dager etter en utskeielse. Hva skjer da? Jo, blodtrykket øker. Det har for øvrig vært godt kjent helt siden 1800-tallet. Det er bare nok et eksempel på vitenskap som er feid under teppet. Allerede i 1919 skrev direktøren ved Carnegie-instituttet i Washington at "dietter bestående hovedsaklig av karbohydrater får kroppen til å holde tilbake vann, mens dietter bestående hovedsaklig av fett, får kroppen til å frigi vann". Først på 60-tallet kom den fysiologiske forklaringen: karbohydrater får nyrene til å holde tilbake saltet fremfor å skille det ut, og kroppen holder derfor også tilbake tilsvarende vann for, som nevnt, å balansere natriuminnholdet i blodet.

Tilsvarende skjer når vi kutter ut karbohydratene; nyrene frigir salt, og kroppen reduserer væskemengden. Det er mye av årsaken til den raske vektnedgangen mange opplever i starten av en lavkarbodiett. På 70-tallet klarte forskere å bevise at det i realiteten var insulinet som fikk nyrene til å lagre natrium, heller enn å skille det ut. Og først på 1990-tallet skrev endelig forskere at det var "kronisk forhøyede nivåer av insulin som fører til høyt blodtrykk hos diabetikere". Men hvem brydde seg vel om det?

Så dermed har denne informasjonen fortsatt til gode å endre på holdningen om at det er salt og overvekt som gir høyt blodtrykk og HKS, ikke karbohydrater og insulin. Og overvekt behandler vi med høykarbo og lavfett, ikke sant? Og når det ikke hjelper på blodtrykket, så finnes det en legemiddelindustri som står klar med kollektbøssa og henter store inntekter på blodtrykksenkende medisiner.

Puh! For en verden vi lever i.

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 816620)

Hvem er det som har sagt dette? De som selger Tanita? For det er mest sannsynlig ikke riktig. En av verdens fremste forskere på lipidmetabolisme/hjertesykdommer (husker ikke navnet i farten, men jeg kan finne det ut) har bevist at hjertet jobber 25% MER effektivt på ketoner enn glukose. Mitt motto: vær skeptisk :)

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 816603)

Jo - og det skjer. Vanndrivende er en av de vanligste behandlingene for høyt blodtrykk.

Opprinnelig lagt inn av Carisma (Innlegg 816624)

I tillegg til andre tabletter, tror ikke de gis alene. Ofte er man godt medisinert på andre ting først.

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 816630)

Selvfølgelig. Vanndrivende er for billig alene. Gir knapt et pling på bunnlinja :D

Opprinnelig lagt inn av Kitt (Innlegg 816775)

Jeg har IKKE høyt blodtrykk

Opprinnelig lagt inn av Carisma (Innlegg 816624)

I tillegg til andre tabletter, tror ikke de gis alene. Ofte er man godt medisinert på andre ting først.

Opprinnelig lagt inn av Kanutten (Innlegg 819547)

Har også alltid hatt høy blodprosent 16.9; likevel får jeg ødemer... (Høy blodprosent kan nemlig tilsi at man har LITE vann i kroppen)

Opprinnelig lagt inn av Kitt (Innlegg 819727)

Er du testet for hemokromatose???
En arvelig sykdom som gjør at man får veldig mye jern i blodet!
Ikke farlig for kvinner før etter overgangsalder, men ikke bra for menn!
Går ut over ledd og indre organer da jern vil avleires der!

Opprinnelig lagt inn av Kitt (Innlegg 819727)

Er du testet for hemokromatose???
En arvelig sykdom som gjør at man får veldig mye jern i blodet!
Ikke farlig for kvinner før etter overgangsalder, men ikke bra for menn!
Går ut over ledd og indre organer da jern vil avleires der!

Opprinnelig lagt inn av Kanutten (Innlegg 819729)

Ke???

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 815766)

Har merket meg at saltmyten lever i beste velgående på forumet. Tenkte jeg skulle oppsummere hva Gary Taubes har funnet ut når han har gått gjennom det som finnes av forskning på området.

Høyt blodtrykk er en av de aller største risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Det er også en klar sammenheng mellom høyt blodtrykk, fedme og diabetes. En vanlig misforståelse er at høyt inntak av salt over tid fører til kronisk høyt blodtrykk. Overvektige mennesker har også gjerne høyt blodtrykk, og derfor er det vanlig å anbefale slanking for å motvirke problemene, og da gjerne ved hjelp av et lavkalorikosthold, med høy andel "sunne" karbohydrater. Men selv lavkarbobøker anbefaler å kutte ned på saltet, eller å ta en eller annen pille for å motvirke effekten.

Dette er en skikkelig kortslutning. Og da mener jeg skikkelig. Det samme rådet gis til diabetikere, som også gjerne plages av både høyt blodtrykk og overvekt.

Når vi spiser salt (natriumklorid), balanserer kroppen natriumnivået i blodet ved å holde tilbake vann (øke væskemengden). Nyrene svarer etter kort tid med å skille ut overskuddsalt gjennom urinen, og på den måten kvitte seg med både saltet og vannet samtidig. Den rådende hypotesen er at ved et kosthold med gjennomgående høyt saltinnhold, vil dette over tid kunne føre til kronisk høyt blodtrykk. Problemet er bare at hypotesen ikke holder. Det stemmer ikke med observasjoner av mennesker gjennom flere tiår.

Selv med en halvvering av saltforbruket, vil blodtrykket kun bli redusert med minimale verdier (typisk et par prosent), og det er langt fra nok til å bringe noen ut av fareseonen. Det forteller også at det må være noe annet som står for mesteparten av væskeoppbyggingen.

Kjernen i problemet er jo der fortsatt - det er et forhøyet nivå av vann i kroppen som gir høyt blodtrykk. Så hvor kommer vannet fra, hvis det ikke er fra det store stygge saltet vi angivelig spiser så alt for mye av?

Som de fleste lavkarbomennesker har erfart, fører overdrevent inntak av karbohydrater til at kroppen holder tilbake vann. Det er ikke uvanlig å gå opp 4-5 kilo på et par dager etter en utskeielse. Hva skjer da? Jo, blodtrykket øker. Det har for øvrig vært godt kjent helt siden 1800-tallet. Det er bare nok et eksempel på vitenskap som er feid under teppet. Allerede i 1919 skrev direktøren ved Carnegie-instituttet i Washington at "dietter bestående hovedsaklig av karbohydrater får kroppen til å holde tilbake vann, mens dietter bestående hovedsaklig av fett, får kroppen til å frigi vann". Først på 60-tallet kom den fysiologiske forklaringen: karbohydrater får nyrene til å holde tilbake saltet fremfor å skille det ut, og kroppen holder derfor også tilbake tilsvarende vann for, som nevnt, å balansere natriuminnholdet i blodet.

Tilsvarende skjer når vi kutter ut karbohydratene; nyrene frigir salt, og kroppen reduserer væskemengden. Det er mye av årsaken til den raske vektnedgangen mange opplever i starten av en lavkarbodiett. På 70-tallet klarte forskere å bevise at det i realiteten var insulinet som fikk nyrene til å lagre natrium, heller enn å skille det ut. Og først på 1990-tallet skrev endelig forskere at det var "kronisk forhøyede nivåer av insulin som fører til høyt blodtrykk hos diabetikere". Men hvem brydde seg vel om det?

Så dermed har denne informasjonen fortsatt til gode å endre på holdningen om at det er salt og overvekt som gir høyt blodtrykk og HKS, ikke karbohydrater og insulin. Og overvekt behandler vi med høykarbo og lavfett, ikke sant? Og når det ikke hjelper på blodtrykket, så finnes det en legemiddelindustri som står klar med kollektbøssa og henter store inntekter på blodtrykksenkende medisiner.

Puh! For en verden vi lever i.

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 815766)

Har merket meg at saltmyten lever i beste velgående på forumet. Tenkte jeg skulle oppsummere hva Gary Taubes har funnet ut når han har gått gjennom det som finnes av forskning på området.

Høyt blodtrykk er en av de aller største risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Det er også en klar sammenheng mellom høyt blodtrykk, fedme og diabetes. En vanlig misforståelse er at høyt inntak av salt over tid fører til kronisk høyt blodtrykk. Overvektige mennesker har også gjerne høyt blodtrykk, og derfor er det vanlig å anbefale slanking for å motvirke problemene, og da gjerne ved hjelp av et lavkalorikosthold, med høy andel "sunne" karbohydrater. Men selv lavkarbobøker anbefaler å kutte ned på saltet, eller å ta en eller annen pille for å motvirke effekten.

Dette er en skikkelig kortslutning. Og da mener jeg skikkelig. Det samme rådet gis til diabetikere, som også gjerne plages av både høyt blodtrykk og overvekt.

Når vi spiser salt (natriumklorid), balanserer kroppen natriumnivået i blodet ved å holde tilbake vann (øke væskemengden). Nyrene svarer etter kort tid med å skille ut overskuddsalt gjennom urinen, og på den måten kvitte seg med både saltet og vannet samtidig. Den rådende hypotesen er at ved et kosthold med gjennomgående høyt saltinnhold, vil dette over tid kunne føre til kronisk høyt blodtrykk. Problemet er bare at hypotesen ikke holder. Det stemmer ikke med observasjoner av mennesker gjennom flere tiår.

Selv med en halvvering av saltforbruket, vil blodtrykket kun bli redusert med minimale verdier (typisk et par prosent), og det er langt fra nok til å bringe noen ut av fareseonen. Det forteller også at det må være noe annet som står for mesteparten av væskeoppbyggingen.

Kjernen i problemet er jo der fortsatt - det er et forhøyet nivå av vann i kroppen som gir høyt blodtrykk. Så hvor kommer vannet fra, hvis det ikke er fra det store stygge saltet vi angivelig spiser så alt for mye av?

Som de fleste lavkarbomennesker har erfart, fører overdrevent inntak av karbohydrater til at kroppen holder tilbake vann. Det er ikke uvanlig å gå opp 4-5 kilo på et par dager etter en utskeielse. Hva skjer da? Jo, blodtrykket øker. Det har for øvrig vært godt kjent helt siden 1800-tallet. Det er bare nok et eksempel på vitenskap som er feid under teppet. Allerede i 1919 skrev direktøren ved Carnegie-instituttet i Washington at "dietter bestående hovedsaklig av karbohydrater får kroppen til å holde tilbake vann, mens dietter bestående hovedsaklig av fett, får kroppen til å frigi vann". Først på 60-tallet kom den fysiologiske forklaringen: karbohydrater får nyrene til å holde tilbake saltet fremfor å skille det ut, og kroppen holder derfor også tilbake tilsvarende vann for, som nevnt, å balansere natriuminnholdet i blodet.

Tilsvarende skjer når vi kutter ut karbohydratene; nyrene frigir salt, og kroppen reduserer væskemengden. Det er mye av årsaken til den raske vektnedgangen mange opplever i starten av en lavkarbodiett. På 70-tallet klarte forskere å bevise at det i realiteten var insulinet som fikk nyrene til å lagre natrium, heller enn å skille det ut. Og først på 1990-tallet skrev endelig forskere at det var "kronisk forhøyede nivåer av insulin som fører til høyt blodtrykk hos diabetikere". Men hvem brydde seg vel om det?

Så dermed har denne informasjonen fortsatt til gode å endre på holdningen om at det er salt og overvekt som gir høyt blodtrykk og HKS, ikke karbohydrater og insulin. Og overvekt behandler vi med høykarbo og lavfett, ikke sant? Og når det ikke hjelper på blodtrykket, så finnes det en legemiddelindustri som står klar med kollektbøssa og henter store inntekter på blodtrykksenkende medisiner.

Puh! For en verden vi lever i.