Vegetarianere er ikke sunnest og lever nøvendigvis ikke lengst.
 

VEGETARIANERE ER IKKE SUNNEST
av Kenn Hallstensen

Det kan være flere grunner til at man har
valgt å være vegetarianer. Er det religiøse, moralske
eller etiske grunner bak valget, skal vi ikke blande oss
inn i avgjørelsen. Men er det derimot helsemessige
argumenter som ligger bak, er det viktig å fortelle at
de aller fleste vegetarianere ville hatt det bedre med
mer kjøtt, fisk, skalldyr, fjærkre og egg i kostholdet.
Gjennom evolusjonen har vi utviklet oss til å spise mest
animalske matvarer, blant annet fordi disse matvarene
inneholder mye energi og gode næringsstoffer.
Energirik mat var hensiktsmessig hos våre forfedre, da
det gav større sjanse til å overleve, samtidig som det
sparte de for lange og farefulle letinger etter mindre
energirike matvarer fra planteriket.
Gjennom de siste 2-3 millionene år har tilgangen til
mat vært mer eller mindre uforandret, og utvalget har
vært kjøtt, fisk, fjærkre, litt egg, røtter, nøtter, annen
planteføde og litt frukt og bær i sesongene. Tilgangen til
planteføde har vært begrenset, i alle fall i store perioder,
slik at evolusjonen presset fram en fordel hos de som
tilpasset seg animalske matvarer. Først for ca. 10.000
år siden, da menneskene begynte å dyrke korn, ble det
mulig å overleve som vegetarianer (til Norden kom ikke
kornet før for ca. 5.500-6.000 år siden). 10.000 år er en
for kort tid til at de fleste har klart å tilpasse seg å leve
optimalt uten animalske matvarer.

Mange typer vegetarianere
Det er viktig å presisere at det finnes flere typer
vegetarianere. En veganer er en som ikke spiser
animalske matvarer i det hele tatt, og er det de fleste
forbinder med en vegetarianer. En laktovegetarianer
godtar melkeprodukter, mens en laktoovovegetarianer
godtar både melk og egg. Det finnes også andre
retninger som kan sies å være vegetarianere, men det
er de nevnte tre som ofte blir regnet som vegetariske
kosthold.

Vegetarianere er de sunneste og
lever lengst?
Det er helt rett at en vegetarianer ofte er sunnere og
lever lengre enn folk flest, vel å merke de som kan opprett-
holde et rett vegetarkosthold, men man glemmer ofte
at vegetarianere normalt er mye mer helsebevisste enn
folk flest. De med et vegetarisk kosthold unngår som
regel sigaretter og mye alkohol, er forsiktig med kaffe,
de trener mer og lever generelt et sunnere og mindre
stressende liv. Problemer med dette kostholdet er å
passe på å sette sammen ulike proteinkilder, slik at en
får nok protein og essensielle aminosyrer, få i seg nok
og rett fordeling av de essensielle fettsyrene (omega 3-
og omega 6 fettsyrer), men også passe på å få i seg nok
Vi er ikke tilpasset kosthold uten animalske
matvarer: Kjøtt inneholder bl.a. vitamin D,
mineraler og fosfater som holder igjen
kalsium i kroppen.

Vitaminer og mineraler.

Bruk av utvalgte kosttilskudd
kan være lurt og nødvendig for vegetarianere. Noen av
næringsstoffene det er mangler på i plantekosthold er
vitaminene A, D3 og B12, samt omega 3 fettsyrer, taurin
(aminosyre), men også andre næringsstoffer.

Adventister
Adventister blir ofte trukket fram som et bevis på at
vegetarianere er sunnest, men det er mange ting som
blir “glemt” i disse studiene. Det er riktig at adventister
ikke spiser kjøtt, men de verken røyker eller drikker
alkohol, kaffe og te. Det er stor sjanse for at det er dette
og ikke kjøttet som bidrar til den reduserte forekomsten
av kreft og hjerte- og karsykdommer, som noen studier
har vist. Adventister er også generelt mer helsebeviste
enn folk flest og spiser blant annet mye grønnsaker
og frukt.

Mormonerne er en religiøs gruppe som
heller ikke røyker eller drikker alkohol og kaffe, men
som spiser kjøtt. Disse har også nedsatt forekomst
av kreft – også tykktarmskreft. Dag Viljen Poleszynski
henviser i Mat&Helse 05/03 til en undersøkelse av
adventister i California fra 1994 at de hadde mindre av
noen kreftformer (bryst og lunge) enn befolkningen for
øvrig, men hadde høyere forekomst av en rekke andre
kreftformer (hjerne, hud, livmor, prostata, osv).

Vegetarianere lever heller ikke lengst, men derimot har
noen undersøkelser vist høyere dødelighet. Folkeslag
som er kjent for å leve lenge er blant annet de russiske
folkene i Kaukasus, og de lever mye på geitemelk og
kjøtt. Tannlegen Weston A. Price, som reiste rundt
i verden på 1920-30 tallet og besøkte mange ulike
folkegrupper, fant ut at de med best helse alltid spiste
mye animalske produkter.

Kjøtt gir ikke beinskjørhet

Av og til blir det hevdet at animalsk protein, spesielt
rødt kjøtt, vil kunne gi beinskjørhet. Dette er ofte basert
på det faktum at høyere inntak av protein vil kunne
øke nivåene av kalsium i urinen. Urinprøven forteller
imidlertid ingenting om at det samme proteinet øker
opptaket av nettopp kalsium, og da gjør det ikke noe om
kalsiumutskillelsen i urinen blir noe større. Protein har
derimot i flere studier vist seg nødvendig for at opptaket
av kalsium skal være godt nok, og de med minst protein
i kosten har opplevd størst beintap.
Selv om kjøtt kan virke forsurende på kroppen,
inneholder det også vitamin D, mineraler og fosfater
som holder igjen kalsium i kroppen. Sammen med
det økte kalsiumopptaket fra maten vil det forhindre
kalsiumtap fra skjelettet. Et godt sammensatt animalsk
kosthold skal uansett inneholde en god del grønnsaker
og noe frukt, og dette vil virke sterkt basisk på kroppen.
Fett virker nøytralt, mens korn og sukker er spesielt
syredannende for kroppen. Mange tror det er bare å
spise masse kalsium for å unngå beinskjørhet, men
sannheten er at uten nok protein vil nytteverdien
av kalsium være for dårlig uansett tilskudd. Tap av
beinsubstans skyldes også en rekke andre faktorer,
inkludert mange andre vitaminer og mineraler.