Litt småfilosofisk...
 

Dere har hørt den der om lyd og lydbølger og sånt? At lydbølger treffer øret vårt og vi omdanner det til lyd (skikkelig flink til å forklare jeg altså)....? Sånn at hvis et tre faller over ende i skogen og vi er i nærheten vil lydbølgene treffe øret vårt og vi hører lyden. Men hva om et tre faller og ingen er i nærheten, vil det lage lyd da?


Sånn tenkte jeg da jeg sto ved komfyren i sta og rørte i maten, og tilfeldigvis kastet et blikk mot PC-skjermen (som selvfølgelig viste en lavkarbo.no-side). Der var det noen smilies som klemte hverandre. Hva skjer når jeg lukker siden? Vil smiliene fremdeles kaste seg over hverandre og klemme hverandre med jevne mellomrom......? :klem: :p

vil treet i det hele tatt falle om ingen er i skogen og hører det...? :p ;)

Blir sånn som det her jeg :wacko:, når jeg tenker slik tanker... akkurat som om hjerne vrenger seg. Akkurat den klassiske: hva er utenfor enden av universet? Er der noen ende? Kan noe være uendelig osv...

Da jeg var liten så så jeg for meg at universet egentlig bare var en celle inne i kroppen til et kjempemenneske... ;) da ble jeg litt svimmel også ... :ja:
for det kjempemennesket levde også i et univers som ver en celle i en enda større kropp... :eek:

også når man er ute å går i byen en vakker vinterdag i februar og prøver å fatte hvordan tilfeldigheter og utvikling har gjort det rundt meg til det det er idag...

ahh, den er du ikke alene om.. :p da jeg var liten tenkte jeg alltid på hva som var før verden ble til.. på en måte.. :wacko:

Husker så godt den gangen jeg spurte mamma hvor stort universet var. Hun svarte selvsagt UENDELIG, og jeg nektet å tro det. Ok, hvis det har en ende, sa mamma, hva er utenfor der da?

Og da fikk ikke jeg sove den kvelden...

:ja: skjønner deg godt!! :D