Storting og Regjering og sånn..
 

Egentlig litt pinlig dette spørsmålet altså... :rodme:

Men:

Jeg skjønner ikke hva som er forskjellen på Storingtet, og Regjeringen.

Når det er valg, så danner man regjering? Også i forhold til hvor mange stemmer man har, så kommer det så og så mange fra partiene inn på Stortinget?

Og.. hva bestemmer Regjeringen, og hva bestemmer Stortinget?

:rodme:

Eneste jeg vet er :


Stortinget har den lovgivende , kontrollerende og bevilgende makt.

De skal med andre ord kontrollere att regjeringen gjennomfører lovene flertallet har bestemt. Det er stortinget som vedtar stadsbudsjettet foreksempel.

Mens i regjeringen er det jo diverse departementer, som har hver sin leder. Departementene består vissnok for det meste av fagfolk innenfor det området det departementet er, (f eks: miljødepartemnetet osv) Det er også for det meste regjeringen som legger frem nye forslag til lover osv. (dette har jeg mer om men kan skrive senere dersom du er innteresert):)

Fått svar på noe eller Mofe...?

Så Stortinget bestemmer ingenting, men bare forteller Regjeringen hva de synes at de skal bestemme..?

*skjønnet ikke helt*

Også en annen ting:
La oss si, at til valget nå til høsten, så får Krf, Høyre og AP 33% hver av stemmene. Er det sånn da at det BARE er disse partiene som skal bestemme her i landet? At det bare er de som sitter i Storting, og Regjering?

Joda, Nye lovfoslag som kommer fra regjeringen blir det først laget en utredning om fra fagfolka på det området der ( kan ta røykeloven som ett eksempel, da utarbeidet miljødepartementet en utredning). Dette lovforslaget blir så sendt til høring i regjeringsdepartementene som blir "berørt" av den nye loven (mener jeg å huske vertfall), etter denne høringe blir det laget ett endelig lovforslag ( blir kalt for odelstingproposisjon). Så blir det sendt til stortinget ser du :) Her blir det først behandlet av en fagkomitee, og sendes så over til odelstinget. (stortinget er delt inn i to... Odelsting og Lagting). Til slutt så sendes det til Lagtinget for ett endelig vedtak ( det kan bety att loven enten blir forkastet eller fastsatt).


DETTE har ikke Mila hodet til å tenke på i dag... kommer tilbake til det der jeg..:D men vet såpass att det er noen parti som går sammen om å danne en regjering, MEN de er avhenig av de andre partiene for å få gjennom lover ol. så det blir mye sånn "dersom dere går med på det så skal vi gå med på deres forslag" opplegg..

Wooh, så mye du vet, MIla! *imponert*

Men da ER det Stortinget som bestemmer da.. til syvende og sist?

I teorien bestemmer Stortinget alt mens i praksis bestemmer regjeringen det meste ;)

Stortinget er den lovgivende makt.... men også den makt som tar alle beslutninger om hva staten skal bruke penger på (gjennom budsjettbehandlinger). Regjeringen utgår fra Stortinget. Det vil i teorien si at det partiet som har flertall på Stortinget danner regjering. Nå er det slik i Norge og våre naboland at vi har en tendens til å ha mange små partier.... og derfor får ikke ett parti flertallet i Stortinget. Derfor har det blitt en tradisjon med mindretalls og/eller flerpartiregjeringer.

Etter at en regjering har trukket seg/blitt kastet blir det gjennom diskusjoner mellom partiene etter hvert klart hvem som skal forsøke å danne regjeringen (f.eks Bondevik eller stoltenberg). Kongen ber da den personen danne regjering. Den personen og dets parti startere sonderinger. De planlegger kabalen... hvem som skal sitte i regjeringen. Dette kan være folk fra Stortinget eller andre personer som betraktes som godt rustet til oppgaven samtidig som de har partiboka i orden. Når alle sonderinger er ferdig (hvis det er flere partier har de blitt enige om en erklæring for samarbeidet.... f.eks Semerklæringen for den sittende regjeringen), kabalen er lagt så reiser den nye Statsministeren til kongen og informerer. Deretter drar hele regjeringen til Slottet og møter Kongen for første gang.

De som sitter i regjeringen får stort sett hvert sitt departement (bortsett fra bistandsministeren og av og til noen flere som evt. er uten "porteføle"). Departementet fungerer da som et politisk sekretariat som skal bistå statsråden. Regjeringen møtes en gang i uken på Statsministerens kontor og en gang til Statsråd på slottet (hver fredag). Det er i statsråd alle beslutninger tas. Det heter seg da at kongen tar disse beslutningene men det er bare symbolsk.

Det er også viktig å være oppmerksom på at regjeringen ikke bestemmer i større saker. De legger frem forslag i form av stortingsmeldinger til Stortinget.... og så er det Stortinget som fatter vedtak. Det er derfor det er viktig å ha mest mulig grunnlag i regjeringen f.eks flertall. Dersom regjeringen ikke har flertall i stortinget må de stadig forhandle for å skape flertall. Noen ganger får de det ikke til.

En annen ting er at regjeringen sitter ikke i Stortinget. De Stortingsrepresentantene som blir en del av regjeringen får stedfortredere i Storinget (de som var bak dem på listen).

Opplyst nå?

Om Stortinget
Stortingets viktigste oppgaver er:

å vedta nye lover og endre eller oppheve gamle
å vedta statsbudsjettet, dvs bestemme statens årlige inntekter (skatter, avgifter o.l.) og utgifter (bevilgninger til ulike formål)
å kontrollere regjeringen og statsforvaltningen
å behandle planer og retningslinjer for statens virksomhet ved å drøfte mer generelle politiske spørsmål (f.eks i utenrikspolitikken), ta standpunkt til reformplaner, godkjenne større prosjekter m.v


fra stortinget.no

Spørs hva du mener med bestemme, de er med i prosessen og har det "siste ordet" slik jeg ser det. ( har nettopp begynt å forstå disse greiene selv altså:p så er langt fra noen ekspert, )

Hmmm..... det hadde visst kommet flere andre svar mens jeg skrev.

Aah.. da skjønner jeg mere. Så hvis Krf får 10%, Høyre 20%, Ap 21% også masse andre småpartier får resten av prosentene (men ikke mere enn 21% hver) - så er det Ap som har "vunnet" og kan danne regjering? Eller må de ta med seg Høyre? Fordi de "fikk så mye"? Jeg skjønner det visst ikke helt enda.. :rodme: Hvorfor er det ikke sånn at det partiet som får flest stemmer, kan alene danne regjering? Eller er det sån at de må ha en viss prosent for å få lov til å danne regjering alene?

Så la oss si at f.eks Høyre får Utenrikddepartementet.. Er det da slik at dette departementet styres KUN etter Høyres "prinsipper"? For hva er ellers poenget med at "hvert sitt parti får hvert sitt departement"?

Phuh - mye jeg lurer på! :)

Regjeringen består gjerne av ett eller noen få partier, men alle partiene som klarer å få mer enn 5% (tror det var det prosenttallet - kalles sperregrensen) kommer inn på Stortinget.

Hm.. men hvem bestemmer hvem som får lov til å danne regjering? Hvis f.eks Venstre har fått 7% da.. også sier de "vi vil vil vil vil være med!!" - hvorfor får de lov/ ikke lov?

Sorry om jeg utrolige tette spørsmål altså, jeg bare synes dette er så vanskelig å forstå :)

Bare lur i vei du mofe! Kommer tilbake hit senere, men nå MÅ jeg løpe-- (ehh... kjøre):p

Det er nok en skjønnsvurdering hvor mye et parti må ha av stemmer bak seg før de synes de kan danne regjering.... og dette endres over tid. For noen år siden sa Jagland at han ville gå av hvis de ikke fikk 36,7 % av stemmene (tror det er ca riktig tall). I dag kunne sikkert Arbeiderpartiet tatt regjeringsmakt med færre stemmer. Det beste for regjeringen er jo å ha flertall bak seg i Stortinget.

I praksis har nok f.eks høyre mye makt i det dep. de styrer. Likevel er de avhengig av å få flertall i regjeringen for sine ønsker. De klarer nok imidlertid stort sett det. Så vidt jeg vet er det bare i Finansdepartementet at det sitter folk fra flere av partiene i politisk ledelse.

Politisk ledelse er Statsråden (f.eks utenriksministeren), et par statssekretærer og en politisk rådgiver.

Det er ingen regler for dette. Det at venstre er med nå er jo litt spesielt siden de er et sånt lite parti. Det er imidlertid det partiet Høyre og KRF anser som mest interessante å samarbeide med og det gir regjeringen litt mer grunnlag i Stortinget. Derfor er de invitert med.