Dilemma ... Hva ville du gjort?
 

Hei :)

I dag har jeg et dillema... Min datter har lenge gledet seg til høstfest i barnehagen, og hun har bakt pizzasnurrer, eplekake og laget eplesaft. Dette er noe vi foreldre skal kjøpe på kafe i dag.

Jeg er i ketose, og dersom jeg spiser dette, kommer jeg ut av ketsosen. Jeg hadde veldig bivirkninger da jeg kom i ketose i en hel uke...

Jeg prøvde å fortelle henne at jeg kunne kjøpe alt dette, men at jeg var litt allergisk, så jeg kunne bare smake på. (vet man ikke skal lyge, men hun skjønner jo ikke dette, men hun vet hva allergi er.) Da ble hun så lei seg, for hun ville jeg skulle spise mye av det hun hadde laget. Jeg kjenner jeg har skikkelig vondt inni meg nå. Det siste man vil er jo å skuffe sine barn! Men på en annen side, så har jeg endelig funnet noe jeg tror på, og har gått ned snart 6 kg på 2,5 uker, og på sikt her i livet, så er jo barna tjent med at jeg kommer meg i bedre form og går ned i vekt. Det vil jo bli mange slike utfordringer fremover...

Hva ville du gjort?
Føler jeg er en dårlig mor som i heletatt sliter med å velge hva jeg skal gjøre...

Setter pris på innspill! :)

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Ta med en pose, kjøp masse, putt det i posen og fortell at du vil dele det med fler?

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Det var jo et kjempeflott forslag!!! :) Det hadde jeg ikke tenkt på!! Tusen takk!!!

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Bare hyggelig! Man lærer seg noen triks som 3-barnsmor :p

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Ja, skjønner det ;) Men.... Jeg kom til å tenke på... Min datter kommer nok til å ville se meg spise disse tingene uansett, så hva gjør jeg da? (spytter ut i serviett slik man ser på film?)

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Spis mindre karbo på andre måltider, og spis en halv av hver.
Forøvrig vil du ikke få så mye bivirkninger av å gå ut av ketose og inn igjen siden kroppen ikke trenger å avruses, men vil brenne de karbene relativt raskt.

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Jeg personlig hadde spist litt av det som ble servert. Jeg holder meg mer eller mindre i ketose til vanlig, men har valgt å kunne unne meg litt kake etc i enkelte anledninger. Jeg merker svært lite til disse utskeielsene på kroppen min. Jeg ønsker å kunne leve mest mulig normalt, og da hører det med å kunne spise litt kake av og til.

Det er sikkert ikke alle som kan, eller ønsker, å gjøre dette. Jeg både kan og ønsker det fordi kroppen min tåler det, og fordi jeg vet at det ikke fører til videre utskeielser etterpå.

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Om mulig river du av en bit, passer på å skravle myyye og nafser litt av biten nå og da. Spør hun om du vil ha mer må du jo spise opp det du har først :p

Skryt MASSE og fyll opp posen så flere får smake.

Jeg hadde glatt spist litt i en slik sammenheng, men gjort hva jeg kunne for at det skulle blitt i begrenset mengde :)

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Hvis dette er et problem, kan du ikke heller fortelle henne at du ikke kan spise så mye, nettopp fordi du er i ketose? Forklar henne hva dette er. Så lenge du går på lavkarbo og ikke vil ut av ketose, er det vel ikke noe å bortforklare det?
Barn skjønner slikt, og jeg regner med at du skal fortsette med lavkarbo, og da vil jo dette "problemet" dukke opp fremover også ?
Jeg for min del lever godt med å smake på "vanlig" mat i slike situasjoner, en trenger jo ikke å dynge i seg heller.

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Takk for tilbakemeldinger! :) Får håpe hun ikke følger med på spisingen min. Men dumme meg snakka jo med henne i morges om at jeg ikke kunne spise maten, så da ble jo hun som nevnt tidligere, veldig lei seg, så derfor komme hun til å watch me like a hawk!!! :) hehe

Jeg hadde sikkert ikke stressa så med dette om det ikke hadde vært for at jeg er sååå redd for å falle av denne lavkarbo-vogna som jeg har kommet meg på! Har gått oppover i vekt i 13 år, og endelig går det nedover!!! :)

Jeg har ikke lyst til å fortelle henne om Ketose, for da er jeg redd hun blir smittet og vil holde seg unna karbo også. Hun er kun 5 år, og jeg syns det er fortidlig til å ta inn kostholdstanker. Hun skal jo ikke tenke på sånn, og hun tenker ofte på det jeg tenker på... Hun vet ikke hva overvektig er, så jeg velger å ikke fortelle noe om det. Men takk for tipset likevel. Folk er jo forskjellige, og kanskje jeg tar feil...

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Det visste jeg ikke. Da jeg startet på dette, var jo kroppen full av karbo, så sikkert derfor masse bivirknininger ja... :)

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Jeg har litt større barn, 6 og 9 år. Men jeg er klar på at jeg blir syk om jeg spiser noe særlig KH, eller "mel". Også da de kom hjem med selvlagde vafler og mamma-hjertet gråt inni meg... Men for meg så blir jeg dårligere og jeg kan ikke stole på at jeg klarer å begrense meg. Så i barnas interesse er det også best at jeg lar være og det ser det ut til at de etter hvert forstår. De omtaler det nok selv som en type allergi.

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

huff ja, det mammahjertet gråter også her! Barna elsker jo å vise frem og dele det de har laget, og blir jo sååå skuffa når jeg sier neitakk... Jeg sa også at jeg fikk vondt i magen og ble syk om jeg spiste slik mat, men hun forsto ikke, og furtet og var såret. Jeg spurte om hva jeg skulle gjøre for at hun skulle bli glad, og da svarte hun at jeg måtte spise halvparten. Selv om jeg blir syk, spurte jeg. Ja sa hun da.

Hehe, barna skjønner ikke slikt, og hadde hun vært voksen, så hadde jeg blitt seriøst fornærmet for at jeg skal blir syk for å glede henne. Men barn ser jo ting ut i fra seg selv. Men jeg kjenner henne såpass, at om jeg hadde blitt syk, så hadde hun angret.

Ikke lett dette her. Jeg gruer meg litt til å dra, er også redd hun skal lage et nummer av dette så alle de andre foreldrene får med seg dette. Angrer på at jeg sa noe til henne i det hele tatt... Hadde vært bedre om jeg bare hadde tatt et lite tygg, og så prata i vei og "glemt" maten min og sagt at jeg måtte ta med resten hjem...

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Hva med å ha en bakekveld, der dere baker noe lavkarbo, f.eks en brownies eller Nannas pizzasurrer ? Så kan du evt spise dette på høstfesten.. Da har jo hun fortsatt vært med å lage maten..

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Jeg ville gjort som flere skriver her, kjøpt flere for å ta med hjem til andre (foreldre, besteforeldre osv) - og spist litt av hvert produkt.

For din egen del kan det være greit å spise noe før du drar, med proteiner og fett - så bremser det blodsukkeret. Etter 1,5 timer kan du også prøve deg på "Tim Ferris-trikset" som Thomas Geisner henviser til i dette blogginnlegget, punkt 10. Jeg klarer rett og slett ikke like mange repetisjoner som Geisner (naturlig nok - så utrent som jeg er) - men tar så mange jeg klarer, og merker faktisk forskjell..

Jeg merker det veldig godt på kroppen når jeg spiser flere karbohydrater enn jeg har godt av, men gjør det innimellom likevel - hvis jeg har lyst. Så tar jeg heller konsekvensene i etterkant.

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Glimrende eksempel på at voksne burde bestemme menyen og ikke femåringer.

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Ja, stort sett er det jo det ;) Men denne dagen var hennes dag lissom.

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Det er vel heller ikke femåringen som bestemmer, men barnehagen hvor de har laget.

Jeg har alltid vært litt tilbakeholden med å spise i barenhagen uansett - og sannsynligvis vil hun ikke legge merke til om du spiser mye eller lite. Jeg ser alltid for meg forkjøla unger som baker, og klarer ikke helt å få opp entusiasmen på barnehagebakst - men det er sikkert bare meg og min bakteriefobi *hehe*

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Takk for gode råd dere :)

Nå er jeg hjemme igjen, og jeg hadde begkymret meg alt for mye!! Når jeg kom dit, var jo rommet fullt av folk som var opptatt av sitt og sine, og min datter var ikke så opptatt av maten som jeg trodde... Hun spurte meg om jeg hadde vondt i magen, og utenom det så var det ikke mye prat om det. Hun gav meg 5 små biter av en muffin, som tilsvarer ett tygg, og så var det greit. Jeg skrøt masse, og sa at de smakte kjempegodt!! Ellers så kjøpte jeg med 10 pizzasnurrer hjem, så de kunne dele med pappaen sin :)

Igjen har jeg lært: Ikke ta sorgene på forskudd, og ikke tro at andre bryr seg så mye som jeg tror, hehe.

Men takk for alle gode innspill :)

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Så fint at det gikk så bra :)

Flink til å ta sorgene på forskudd jeg også, så du er ikke alene om å være en "bekymrer" :)

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Ja sånn var jeg også før... vet akkruat hva du mener tror jeg. Men har i det siste sluttet å bry meg om barnebakterier, og det er deilig. Men er vel fortsatt litt overparanoid på andre ting. Så feks en kjøpmann sette syltetøyglass på gulvet i en matbutikk i går, og da tenkte jeg straks på koblingen mellom hunde..... ute og så på gulvet, og så på syltetøyglasset, og så inn i kjøleskapet.

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

hehe :)

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

.... og det har jeg ikke tenkt på engang - og kommer til å fortrenge med en gang. Hvis ikke må jeg jo vaske alt jeg tar inn i hus :lol:

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

ja, det er deg jeg har lyst til å gjøre ;)

Sv: Dillema... Hva ville du gjort?
 

Det er mye større sjanse for å bli syk av ting om du er livredd for det og unngår alt. Da har ikke kroppen noe immunforsvar mot ting, og du blir syk av alt.


Ang femåringen, hun har sikkert ikke vondt av å lære at ikke alle kan danse etter hennes pipe heller da, selv om hun vil det. :o