Å sprekke
 

Noen som har erfaring med å sprekke ? Altså dager med store doser sukker og karbohydrater generelt ?
Hvordan følte du deg etter sprekken ? Tenker da både fysisk og psykisk.

Vi har en stor bursdag som kommer opp om få dager, og har en sprekk oppe til vurdering...:o Men fanatisk som jeg er når jeg går inn for noe, ser jeg for meg at Oreokake, kolibriegg, ostekake, verdens beste boller og diverse andre deilige ting må stå urørt for min del...:cool:

Uansett, vil gjerne høre sprekkehistorier;)

Re: Å sprekke
 

Skallebank, kvalme, svimmelhet og tåkehjerne er det jeg opplever hvis jeg har gått mange uker uten å spise raske karbohydrater. Hadde jeg gått f.eks. 2 måneder uten å "sprekke" som du kaller det, for så å stappe i meg masse kaker osv. på fest hadde det rimelig garantert ødelagt kvelden for min del.. Nå som jeg tar et planlagt unntak fra lavkarbo ca. 1 gang i måneden eller når det passer, går det bedre.. Blir ikke så dårlig da.

Sv: Å sprekke
 

Å sprekke,har aldri gjort med maten,kaker;)Bare noen få ganger tok noen øl når jeg er ute:p

Sv: Å sprekke
 

Har igrunn bare ett ord som er dekkende for en skikkelig sprekk, GRØSS.... :o

Hodepine, svimmel, kvalm, vondt i kroppen, oppblåst og tvers igjennom uggen.

Sv: Å sprekke
 

bak noe lavkarbo, da vel, boller, kaker, snop...

Sv: Å sprekke
 

Jeg tror faktisk jeg aldri har sprukket.. og det på 1-2 år. Har rett og slett blir skremt av historiene om alle som blir dårlige av det. :P

Men jeg tenker at om jeg gjør det, så er det værste som kan skje at man gir opp. Det viktigste man kan gjøre etter en sprekk er å fortsette som man gjorde før. Ikke klandre seg selv for mye. Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet om man ikke gjør det til en vane. Dårlig samvittighet er en dårlig idé uansett egentlig. :)

Sv: Å sprekke
 

Eg trives so godt med dette kostholdet, at noken sprekk har eg ikkje hatt...
og er ikkje redd for å få noken heller.
Eg har funnet erstatninger for det meste, både kaker, snop og innen maten generelt :)
Det einaste eg nok aldri kan erstatte er raspeball, ikkje har eg tenkt til å prøve heller,
der kjenner eg mi begrensning :D
Men om eg spiser raspeball en gang i året, kaller eg ikkje det en sprekk :)

Re: Å sprekke
 

Planlagte unntak fra en diett og en sprekk vil jeg uansett påstå ikke er det samme overhode.. Utrykket "å sprekke" forbinder iallefall jeg med uplanlagt, nærmest ukontrollert fråtsing, ikke et planlagt og kontrollert avbrekk. En sprekk i tradisjonell betydning er jo noe negativt, ukontrollert, som plutselig skjer - ikke noe som kan planlegges... For min del syns jeg iallefall det blir helt feil å måtte si at jeg "sprekker" hver gang jeg velger å spise f.eks. ostepop på lørdagskvelden.

Sv: Å sprekke
 

Veldig enig med Shailene ang definisjonen av en sprekk. Det går an å spise noe som ikke er lavkarbo av og til, uten at det er en "sprekk".

Jeg har sprukket også, som en slags selvdestruktiv trøst :o

Hvis jeg ikke spiser så mye galt, og ikke blander det med masse kaffe, så pleier det å gå greit i selskap og sånn. Men høykarbokake med masse mel sammen med kaffe gjør meg svimmel, kvalm, generelt uvel, og gir meg oppblåst mage... Ikke akkurat det jeg ønsker i et selskap!
Men det er jo greit å vite hva man reagerer på, og hva man kan spise av og til uten ubehag. Jeg tåler ikke så godt hvetemel, men kan spise sukker hvis det i tillegg er fett.

Re: Å sprekke
 

Ja, ikke sant.. Det går an å spise høykarbo-mat innimellom uten å se på det som at man har "sprukket" og feilet totalt, syns ikke det er et særlig konstruktivt uttrykk å bruke mtp. syn på mat og slikt. Er ingenting galt med å spise nei-mat innimellom, så lenge man holder styringa.. Og en sprekk kan man på per definisjon ikke holde styring på!

Sv: Å sprekke
 

Det er ikke alltid det hjelper å ha huset fult av lavkarbosnop, selv om det kanskje hjelper deg, så hjelper det ikke alltid meg.

Det er mange grunner til at man kan sprekke. Jeg sprekker aldri pga søtsug, det har aldri skjedd siden jeg startet med ketogen kost for 3 år siden. Sprekkene kommer når jeg er helt på tuppa sliten og stressa.. Som oftes på bytur med hele familien og jeg blir helt slått ut av ME, stressa pga noe med ungene, sjuk av streptokokker el.l. Når jeg da sprekker er jeg nærmest i koma fordi jeg er så sliten og selvsagt hjelper jo sukker eller mel, i allefall en liten stund før nedturen kommer.
Og siden det funker som dop for meg, så kan jo sprekkene i blandt være langvarige, som i fjor, da jeg hadde 6mndr med høykarbo og gikk opp over 20kg.

Sv: Å sprekke
 

Ser at man kan definere sprekk på ulike måter...:)

Velger jeg å ta et stykke oreokake på bursdagen, vil jeg nok kalle det en sprekk, selv om det da er et bevisst valg. Rett og slett fordi jeg vet at den kaken var himmelsk før jeg sluttet med sukker, og fordi hjernen min lurer meg til å tro at det vil bli like himmelsk nå som da - på tross av at fornuften min nå sier meg at dette trenger ikke kroppen min, og at jeg vil angre etter 2 biter:).
Og etter deres forklaringer på karbosjokk, frister det svært lite å prøve seg på kake, grøss og gru:eek:

Innerst inne vet jeg at det ikke vil være verdt det, og det er på en måte litt...trist.. å innse!! For jeg er jo en kakeelsker, jo !!!! Og ingen lavkarbokake i verden kan måle seg med en deilig høykarbokake:cool:.

Men ja, jeg skal lage litt lavkarbosnop, og ingenting slår 86% sjokolade og nøtter. Det er et must, og dekker behovet for dessert om det skulle oppstå:cool:.

Sv: Å sprekke
 

Joda det finnes kaker som er like gode lavkarbo som høgkarbo, og det er feks ostekake og suksessterte :)
der klarer du ikkje kjenne forskjell, iallefall om du bruka tagatesse som søting.
Når mandler og nøtter er 'mjølet' i ei høgkarbokake, vil du kunne lage den like god på lavkarbo.

Sv: Å sprekke
 

Nå skjærer du vel alle over en kam?

Jeg har ikke noen problemer med å kjenne forskjell på kaker med sukker og kaker med tagatesse. Ostekake er godt, både med tagatesse og med sukker, men jeg synes faktisk at det smaker bedre av utgaven med sukker.

Jeg har bakt mye lavkarbokaker de siste 3 årene og har spist mange gode kaker og desserter. Men Jeg klarer ikke å si at de smaker likt, det er en forskjell uansett for min gane.

Sv: Å sprekke
 

Mulig det, men akkurat desse to kakene har eg hatt med meg i so mange ulike selskap, og til ulike folk (høgkarbe), og dei har ikkje kjent forskjell på mine og originalane :)

Sv: Å sprekke
 

om man bare såvidt kjenner forskjell hva er vitsen med å "måtte ha" høykarbovarianten da? og om du sprekker i stressa situasjoner ute,Imse, kanskje du har gått for lenge uten mat og skulle hatt et mellommåtid med deg, nøtter/ost/lavkarbobakst, eller noe? kan ikke se noen god unnskyldning for å spise høykarbo

Sv: Å sprekke
 

Ja, det er lurt. Eg har alltid ei lita boks med ulike nøtter i veska eller lomma :D Og er eg svolta når eg lagar middag, hiver eg innpå ett par nøtter.

Sv: Å sprekke
 

Tråkk noen mil i andres sko før du dømmer. Du får det til å høres ut som om ting er så innamari lett. Det er kanskje det for deg. Men mennesker er forskjellige. Og nei, jeg er sjelden sulten når jeg sprekker. Men jeg klarer ikke å forklare deg alle aspekter ved å ha ME, ha et fysisk og utviklinghemmet barn og et barn med ADD og sterke trekk av høytfungerende autisme.
Jeg har som regel alltid et mellommåltid/matpakke med meg, men det hjelper ikke i disse helt spesifike situasjonene der jeg er helt på randen på utmattelse. Og de episodene kommer jo sjelden.

Saken er jo at det er flere grunner til å sprekke, og det handler ikke alltid om søthunger. Jeg sprekker som regel på "vanlig" mat som pasta, salat med brød til el.l.

Sv: Å sprekke
 

Ut fra den forståelsen jeg har fått mtp Imses privatliv m barn og helse, har hun min fulle støtte, sympati og forståelse!!

Det å ende opp med høykarbo i slike pressede/utkjørte situasjoner/perioder blir ikke et klart VALG man tar, men en handling for å orke der og da.

Jeg har selv bla ME, og du verden så greit det hadde vært om man klarte å forutse håpløse situasjoner, men det har man søren meg ikke.

Blir bittelitt provosert kjenner jeg, litt forståelse for andres situasjon burde ikke være så vanskelig å få til for dere som er litt "perfekte" vel ;)

Dårlig samvittighet og "dømmende" ord fra andre trenger i allefall ikke jeg som ekstra ballast i en til tider vanskelig hverdag.

Sv: Å sprekke
 

dømmende og dømmende, om man har det sånn at man ikke klarer seg uten mat, burde man jo ihvertfall passe på å ha med seg niste, tenker jeg. Er det så vanskelig da? Det er jo heller ikke umulig å kjøpe noe lavkarbo når man må kjøpe seg noe heller.Hvorfor må det være høykarbo? Er det blodsukkerproblemer?

Sv: Å sprekke
 

Har du erfaring med ME, yrla? Om ikke synes jeg du skal lese deg opp litt. Og samtidig legge til utfordringene med barn med særskilte behov.

Jeg har dager hvor det å skulle gå på toalettet virker som en Mount Everest-tur.
Når man har sosiale forpliktelser, som gjerne følger med det å ha barn og familie, har i allefall jeg i perioder mer enn nok med å samle nok krefter til å gjennomføre det uten å bare sette meg ned å grine fordi jeg er så totalt, kav utslitt.

Skal love deg, det finnes ikke en ting som er "bare å gjøre" i slike perioder.

Sv: Å sprekke
 

Vanligvis bruker jeg ikke tid på å kommentere på innlegg som irriterer meg, men ser du ikke selv hvor nedlatende og dømmende du virker her?
Som det kommer frem tidligere i tråden, det finnes større problemer enn valget om å spise lav / høykarbomat.
Mulig du mener at dette er viktigere enn alt annet, og at du alltid spiser riktig, fint for deg, men tenk deg om før du kommer med div uttalelser....

Sv: Å sprekke
 

det er nok sånn, ja, at jeg synes det er viktigere enn alt annet og tror alle andre her inne tenker likt, he he

Sv: Å sprekke
 

Det blir litt som å se på deg, Yrla, med hevede øyenbryn fordi du har/har hatt spiseforstyrrelser. Hvorfor gidder du det`a? Vet du ikke at det ikke er særlig lurt?
Det er jo bare å slutte med det?

ME er ikke noe man VELGER å ha, man må bare komme gjennom dagene på best mulig måte ut fra forutsetningene man har.

Sv: Å sprekke
 

jeg vet at ingen velger ME, jeg var gift med en som hadde det så jeg vet det er tøft