Stress!! - og manglende vektnedgang...
 

Jeg har gjort meg noen tanker de siste dagene, og vil gjerne høre om andre her har hatt de samme eller lignende erfaringer.

Jeg startet på lavkarbo-kost i juni 2003, og begynte med oppfølging hos ernæringsfysiolog i september 2003. Hadde da gått ned ca. 6 kilo tror jeg. :confused: Siden september har jeg gått ned hele 1,3 kilo - HU HEI hvor det går!!! Ved forrige kontroll hadde jeg vært i ketose i fire uker (ute av ketose 2 ganger pga. selskaper), og da hadde jeg gått ned 0,0 kilo. Er det ikke fantastisk?! :mad:

Blei da sur, oppgitt, grinete, dritlei, umotivert, forbannet, fortvilet og - helt sikkert en hel masse andre ting også.... Og bestemte meg for å gi F. Ikke slutte med lavkarbo-kost - for det er kostholdet mitt (må jo spise), men ga vel egentlig opp hele kroppen og tenkte at den får bare styre med sitt. Trenger sikkert ikke si at jeg er insulinresistent.

Det morsomme er at nå har jeg det faktisk så mye bedre! Maten smaker til og med bedre - om mulig. Og jeg kjenner at jeg er roligere i forhold til denne vektnedgangen som jeg strever så fælt med. Er fortsatt i ketose - men strever liksom ikke så mye med det lenger.

Er det noen som skjønner hva jeg mener? Eller er jeg "helt alene i hele verden" på dette området?

Hilsen en forvirret men mett Fedonist

Huffda
 

Den ernæringsfysologen kan du bare si opp. det går bedre uten ser jeg. det spørs om du skulle spurt en lege om du kunne få litt medisin mot lavt stoffskifte.
Det gjelder å lese mest mulig om emnet og prøve å finne ut hvorfor du ikke går ned i vekt, jeg for min del bør ikke drikke kaffi for da spiser jeg mer senere. Vi er alle forskjellige og det er bare du som klarer å finne ut hva som virker for deg. Ellers er det jo veldig fint at du klarer å holde deg til dietten selv om du ikke går ned så mye..;)

Kult svar! :D

Ellers så er jeg enig i at det det er veldig viktig å ikke stresse med kiloene! Da sitter de godt fast...

Og det er så utrolig mange andre gode virkninger av et karbohydratbegrenset kosthold, at jeg vil egentlig regne vektnedgang som en heldig bivirkning! :D

Nå er jo ikke denne ernæringsfysiologen ansatt da....:p . Og at det gikk "bedre" uten som du skriver, er en sannhet med mange spørsmålstegn rundt. I tiden fra juni til september har jeg nemlig ingen oversikt over HVA jeg gikk ned - men har mistanke om at det var vann og muskler - og ikke fett.... Var nemlig ikke så bevisst på kostholdet da - mest desperat etter å gjøre noe...

Lavt stoffskifte har jeg ikke - ingen prøver kan påvise noe sånt i hvertfall. Og så er jeg negativ til medikamenter. Får bare fortsette å spise riktig og etter boka. For nå er jeg mye mer våken på hva som er riktig, nemlig. Har blant annet blitt mer bevisst på mengde og type fett - og mengde og type karbohydrater. Så får vi se hva resultatet blir etter 4 nye uker i ketose.... ;)

:cool:

Enig med Kristian - ernæringsfysiologen må få sparken... ;)

Siden dere (Kristian, HP og MHM) er enige - kanskje det er jeg som er for snill og setter for lite krav da??? :confused: Kanskje en av dere kan ta på dere oppdraget i stedenfor? Jeg er veldig snill og grei og har en godt utviklet lydighetsrefleks.

;) fra lattermild Fedonist

Jeg kan ta på meg oppdraget jeg. Hvis du vil?

:D

Ha-ha
 

Jeg kan ikke annet enn le - for tror dere ikke steike dundre meg at jeg har det bare bra - bare jeg sluttet å stresse! Har det fortsatt travelt (det er jo ikke farlig!) - men jeg har som nevnt tidligere gitt mer F... i både ketose, vekt og kilo. Sluttet å teste om jeg er i ketose også. Men var litt nyskjerrig i går da...... og var i dypere ketose enn jeg noen gang har vært. :confused:

Aha! Kanskje fordi hun har spist mer fett tenker sikkert dere Atkins-tilhengere nå ;) - og det kan hende det! Men akkurat i går når jeg testet meg så hadde jeg ikke tilsatt noe fett i kosten. Ikke noe ekstra altså.

Det er så spennende! Tenk hvis "alt" løsner for meg bare jeg innfinner meg med at jeg ikke vil nå målet mitt før jeg fyller 70!... Men jeg har ikke veid meg da (...nesten ikke i hvert fall...:p ) for det vil jeg vente med til jeg kommer på tortur-vekta den 30. mars (hos ernæringsfysiolog).

Og akkurat nå - så oppdaget jeg at dette kanskje snart burde kvalifisere til å være en journal i stedet...... :o Men der har jeg foreløpig litt sperre altså....

Forstå det den som kan.

:confused: fra Fedonisten

Det er godt å se at noen syns det er topp å være i ketose selv om vektnedgangen uteblir, begynner å tenke på om du har vært for flink. Det pleier å hjelpe på med en utskeielse av og til, nå ser jeg at du hadde to utskeielser uten at du gikk ned i vekt den perioden. Men for all del så har vi resten av livet å gå ned i kvekt på:)

Kvekk-kvekk... ;)
Å stresse = tenke mye på det å gå ned vekt + være lei seg fordi man ikke går ned + lurer på hva man gjør galt = veldig negativt! Og hvorfor? Fordi all denne stressende tankegangen øker hormonene kortisol og insulin i kroppen, som begge to hjelper oss med å "lime fast" fettet. Så snille er de! :mad:

Jeg VISSTE at det var noen som fulgte etter meg!! :eek:

....... og meg........:p

Har lyst til å følge opp denne tråden litt..... Syns nemlig det er så spennende! Jeg har stilt et spørsmål til min studieveileder, og har fått svar. Tenkte jeg kunne la dere få se - og gjerne kommentere og gi råd og veiledning dere også. Og kanskje noen andre får hjelp av dette. Hva vet vel jeg......

Utdrag av mitt spørsmål:
Mener også å huske at kortisol både stimulerer nedbrytningen av proteiner og fett og har veksthemmende effekt.

Hvis en pasient pga. pre-diabetes lever på lavkarbo-kosthold og på grunn av store, kroniske smerter har forhøyet kortisol i kroppen - hva er da å anbefale for å hindre at kortisolet skal bryte ned muskelmassen? Vil løsningen være å spise enda større mengder proteiner - eller er det andre ting å anbefale?

Fikk følgende svar:
Cortisol stimulerer glukoneogenesen ifra især proteiner i muskler) men også fra fettvev. Den har også en anti-insulin virkning, hvilket forverrer en evt insulinresistens, med påfølgende stigende insulinverdier, som igjen forverrer overvekten via insulinets stimulering av liponeogenesen. Sluttvirkningen i praksis blir lavere muskelmasse og høyere fettprosent på kroppen. Dette ser vi ofte hos overvektspasienter som gjør "alt" riktig, men ikke går ned et gram, at man må til med stressmestringsteknikker for å få ned cortisolnivåene, først da begynner det å "løsne" i forhold til å få igang lipolysen og vektnedgangen.


Jeg fikk også tips om smertestillende! "Å guri, tenkte jeg, det var jammen et godt råd! Hadde jeg ALDRI tenkt på selv......Smertestillende mot smerter? Du tuller....." :rolleyes:

Sv: Stress!! - og manglende vektnedgang...
 

Denne artiklen om sammenhengen mellom stress, hormonell ubalanse i kroppen og vekt er veldig interessant og opplysende. Den snakker veldig mye om oss damer men mye gjelder vel også mannfolket:
http://www.womentowomen.com/adrenalh...ss-weight.aspx

Sv: Stress!! - og manglende vektnedgang...
 

Topp artikkel!
Jeg synes spesielt disse tipsene var noe å ta med seg videre:
*stikker for å meditere litt*