Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Hvorfor har folk så vanskelig for å forstå? Jeg må forsvare hvorfor jeg ikke spiser karbohydrater hele tiden. Folk er bekymret for at ikke unner meg ting, at jeg innbiller meg allergier, eller at jeg unngår ting og gjør det vanskelig for meg selv uten grunn. Det som bekymrer meg er at jeg blir slapp, trøtt, og får dype depresjoner og gråtetokter når jeg får i meg karbohydrater. Jeg får raserianfall, sosialangst og selvmordstanker. Jeg blir rastløs og ekstremt ukonsentrert. Hvorfor bekymrer da folk seg for at jeg lever for sunt, eller er hysterisk? Skeier jeg ut en dag, har jeg ettervirkninger de tre beste dagene. Hvorfor forstår ingen alvoret?

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Må du forsvare kostholdet? Jeg har slutta å diskutere det jeg. Jeg svarer at jeg spiser slik som gjør min kropp best og hva andre måtte mene om det er deres problem. Folk har seriøst ikke noe med det.

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Blås nå i dem.

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Jeg må vel ikke, men jeg er ganske beskjeden og privat av meg, så jeg synes det er litt ubehagelig å svare folk når de hinter til at jeg er hysterisk og burde unne meg mer.
Vil gjerne bli flinkere til det. Skulle ønske jeg hadde litt mer selvsikkerhet på det området.

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Det kommer etterhvert vettu. Dette har ikke folk noe med.

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Nei, de har egentlig ikke det. Har bestemt meg for å forberede familien min snart på at jeg kommer til å holde en streng lavkarbolinje gjennom hele jula, så de skjønner at jeg er nødt til å tilpasse jula litt når jeg er sammen med dem.

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Signerer Nellie. Dette kommer med tiden, etterhvert bare blafrer det forbi deg som støy som ikke er av interesse for deg.
Men før dette kan du jo forberede deg på noen standardsvar.
Jeg opplever f eks at det er mye enklere når jeg sier jeg ikke tåler gluten. Det er noe alle kan relatere til. Eller at jeg ikke tåler sukker på grunn av fare for diabetes.
Men om folk begynner å diskutere mitt kosthold, så kan jeg være ganske direkte og si at om valget er å spise karbohydrater og bli syk, eller å spise lavkarbo og holde seg frisk, så er valget ganske så enkelt. Jeg har vært syk, veldig syk, men lavkarbo endret på alt. Så derfor unner jeg meg lavkarbo. Jeg unner meg en frisk kropp, et hode som fungerer kontra å en syk kropp av diabetes som ikke kan fungere i jobben.

Synes det er en uting at folk skal bry seg med kostholdet til folk? I alle fall når man velger vekk sukker. Er det for at de selv vet de ikke tar like gode valg? At ved at man velger å unngå sukker og karbohydrater ved livsstilsendring så viser man at det går an, og de som kritiserer skulle ønske de selv klarte det?
Jeg tror forøvrig at det er enklere å legge om livsstilen når man er syk og blir friskere, enn når man ikke er syk men kan legge om på grunn av overvekt. Om man ikke blir dårlig av karbohydrater er det jo bare viljestyrken som styrer. Men blir man syk er det jo helsen også.

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Ja, jeg må nok bare bli litt tøffere og ikke bry meg om hva andre mener. Til og med terapeuter jeg ha vært hos har stilt seg skeptiske, og stilt meg spørsmål som "Får du dårlig samvittighet når du spiser noe usunt?", eller ment at jeg er veldig opptatt av å være fornuftig hele tiden, og ikke burde være så streng mot meg selv. Men jeg er ikke hysterisk, jeg har ikke spiseforstyrrelser, og jeg har ikke angst for å gjøre feil, jeg vil bare være gjøre det jeg må for at kroppen og hodet mitt skal fungere som det skal.

Tror jeg får sette meg ned å skrive ned noen svar og forklaringer jeg kan ha i bakhodet slik at jeg er forberedt fremover.
Glad for å ha dere her inne som forstår i hvertfall. Ellers har jeg bare kontakt med folk som hele tiden fokuserer på kaker, sjokolade, fruktsmoothies, is, bakevarer osv osv.

Har bursdag snart, og da har jeg bestemt meg for at det kun blir servert lavkarbokaker, gjestene trenger ikke å vite om det en gang, hehe.

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Jeg pleier og snu spørsmålet; hva er det som er så sunt med den poteten, den kjeksen, den haugen med ris, den posen med seigemenn, den halvliteren med cola, etc.
Og min mat er full av gode smaker og godbiter, så jeg føler i grunnen ikke at det gjør så mye at jeg er nødt til og leve strengt lavkarbo resten av livet for og regulere min diabetes type 1.

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Ditt liv og ditt kosthold er din sak.

Jeg bruker på en høflig måte si at det er "nå engang slik jeg har valgt å leve mitt liv, mens du har valgt en annen måte. Hvis du synes det er rart, så skal du vite at jeg synes ikke måten du spiser på er rart"

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Blir du ikke lei av alltid å spise salat til lunsj, spurte en av mine kolleger som alltid spiste kneipbrødskive med brunost. :D

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Jeg får stort sett motsatt reaksjon, jeg, folk ser langt etter mine salater :p
Men synes det er mye forskjellig å se i lunsjen, så sjeldent noen som kommenterer noe som helst. Selv ikke når jeg kommer med mine to hardkokte egg og agurk (som er min lunsj på travle dager).

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Hahaha, ja den hører jeg også ofte. Nå i det siste er det blitt kommentert veldig at jeg alltid har varmmat til lunsj. Typisk gårsdagens middag. Fisk, biff, kjøtt, kylling etc med grønnsaker. Ja tenk det, jeg spiser grønnsaker til lunsj da gitt!!!! Ikke brødskive med brunost. Hehehe.

De er bare misunnelige, de vil sikkert egentlig ha min lunsj som er variert fra dag til dag avhengig av førdagens middag ;-)

Sv: Hvorfor må jeg forsvare kostholdet mitt hele tiden?
 

Den tiden jeg var mer labkarbo enn jeg er nå så hadde jeg ofte med hjemmelaget tomatsuppe med kokte egg og evt. noe lavkarbobrød til, til lunsj. Og gjett om folk var misunnelige! De satt med lange øyne og sniffende neser og sine tørre brødskiver. *hehe*