Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Jeg skriver så mye om mine egne tanker om livet og valgene vi tar i alles dagbøker her inne, at jeg følte det på sin plass å la andre også sette sine ord på det....

Nå har jeg en tro på at man ikke kan helbrede bare overflaten, man må helbrede hele mennesket. Det hjelper ikke å gå ned i vekt om man ikke er fornøyd med det man får, eller fortsatt er overvektig i egne øyne. For meg er en overvektig person som virkelig trives med seg selv, en fantastisk aura, en tynnere person som er usikker og ser seg selv som mindreverdig, blir borte i mengden....

Jeg skriver så mye om valg, det å tørre ta sine egne valg og leve etter dem... Det høres så enkelt ut når man leser det, men tro meg jeg har brukt mange mange år, år med frustrasjon, sinne, oppgitthet, lyst til å gi opp, trist, såret alt dette har vært endel av mitt liv....

Jeg har brukt mat til å ta meg gjennom vanskelige dager, jeg har brukt mat til å slippe ta avgjørelser, jeg har til og med spist for å glemme...

Men det har ALDRI fungert, siden det aldri fungerte tok jeg valget om å prøve andre løninger, mange av dem har fungert. Noen endres på veien, men jeg har fortsatt ett mål og hver gang jeg putter noe i munnen tar jeg ett valg om enten å nærme meg eller fjerne meg fra målet....

Det er mitt valg og min konsekvens!!!!

Jeg har lært meg å si : i dag er jeg lei meg, i dag er jeg sliten, i dag har jeg vondt, i dag har jeg veeeeldig kort lunte, i dag er jeg så glad, i dag har jeg det så utrolig bra, jeg har beov av en klem, jeg har behov av å være alene, jeg behøver at du holder rundt meg....

Jeg har sluttet å tro at mennesker rundt meg er tankelesere, så jeg har valgt å si ifra, både om negative og positive ting....

Dette har ført til at jeg får det jeg behøver, fordi jeg tørr be om det...

Jeg har en fantastisk mann som virkelig er villig til å flytte fjell for meg, og han gjør det fordi jeg tørr tro at jeg fortjener det, jeg vil jo gjøre det samme for ham, han bare ber om det.

Ikke missfortså, vi gjør fortsatt ting som overrasker hverandre, men det å vite at han finns når behovet er der er utrolig....

Det samme føler jeg om mine venner, de finns der, de finns der uansett hvor dum jeg en dag er. Fordi jeg er den jeg er vet jeg de vil være der for meg.

Jeg nyter mitt liv, ett liv jeg har skapt til tross for slagene det har gitt meg.... Jeg syns jeg selv er verd å bli elsket, derfor elsker jeg også mer ubetinget....

Om noen sårer meg er det ikke mitt problem, faktisk er det den som sårer sitt problem for det er de som tilslutt mister meg, og jeg er egentlig for mye verd til å miste...

Så sånn har mitt liv blitt etter alle slag, alle kamper som er utkjempet, alle negative ting andre og jeg selv har utsatt meg for... Jeg er fordømt stolt av det jeg har klart så langt, valgene jeg har tatt og utrolig takknemlig for det jeg har opplevd av positive og negative ting, en ting kan man aldri ta fra meg.... Jeg har reist meg, jeg har overlevd og jeg har gjort det selv, ved hjelp av mine egne valg og en vilje av stål med en enorm tro på at jeg er verd det.


Håper dere tørr gi meg endel innspill her, jeg tror nemlig vi har gått av å se at alle vi mennesker har vårt å stri med, men en ting er sikkert, de negative tingene vi overlever blir vi sterke av, man må bare ta et valg!!!

Kanskje vi kan helbrede innsiden ikke bare utsiden :confused:

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Ja her var det mange tanker, mange fine tanker, og mange tanker som vitner om både modenhet og visdom og ikke minst innsikt og ydmykhet.

Og jeg er ganske enig i at uansett hvor mye vi måtte ønske å legge skylden for vår mislykkethet over på andre, så er det våre egne valg, på godt og på vondt, som har ført oss dit vi er.

Vi velger hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt gjør vi noen valg. Noe jeg har lært er at det ikke nytter å angre og deppe over de "gale" valgene jeg har gjort. Fortiden kan ikke snus uansett, men vi kan alltid velge hvordan vi vil at fremtiden skal bli, og det ligger mye sant i det at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Jeg har lært meg å si at mennesker gjør så godt de kan, utifra hva som er riktig for dem akkurat der og da, når de gjør det.... Jeg har egentlig ikke rett til å dømme, fordi jeg har aldri vært i deres sko, men de skal heller ikke dømme meg, fordi bare jeg har gått i mine ;)

Derimot velger også jeg å se på handlinger mennesker gjør utifra at de alltid ønsker ett resultat av sine handlinger....

Som redaktøren i magasinet og tegningene, grunnen var kanskje ikke å lage alt det som kom ut av det, men at det fantes en grunn det er sikkert.... En som velger å rane Munch museet gjør også det for å få ett resultat, jeg skriver her for å få ett resultat, problemet er at enkelte ganger blir konsekvensen annerledes enn det resultatet vi trodde vi skulle få.....

Jeg spiser for å bli mett, ergo spiser jeg for å få ett resultat, det er hele veien målet i valgene jeg tar som er fokus....

Nå ja dette er bare min filosofi, den har lært meg å tilgi, akseptere at ting bare er sånn og den har lært meg å leve NÅ!!!!!

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Nå er du inne på det som er kjernen i det å lykkes med vekttap. Det og lykkes som menneske. Nemlig å innse at valgfriheten vi har både gir gode og dårlige konsekvenser. Jeg blir litt forbannet når jeg møter blinde mennesker som syter og syter og som skyver all skyld over på andre. De ser ikke eller vil ikke se at problemene en har kommer på bakgrunn av de valgene en tar. Når man mislykkes med vektnedgang lurer man alltid på hvor årsaken ligger. Noen skylder på omgivelsene at andre saboterer ens redelige forsøk. Men hvem putter egentlig maten i munnen? Hvem velger pommes frites framfor salat. Hvem lurer seg selv ved å ikke logge snop? Hvem lyver om treningsøktene som aldri fant sted? Jo vi, vi som aldri når fram til målet. Vi taper fordi vi fornekter de valg vi faktisk har tatt. Alle kan ta gale valg, men det handler vel mer om dette å innse at valget var galt og lære å unngå slike valg i framtiden. Faktisk prøve og feile.. og det er menneskelig det. Prøve, feile, trampe galt og prøve på nytt. Det er vel den filosofien jeg praktiserer for min egen del. Prøve feile lære og prøve på nytt. Stake ut livet for en selv og leve med konsekvensene.

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

:D Det var som å høre meg selv hver gang jeg har hørt noen av jentene etter en rytterfest skylde på at "noen sjenket dem fulle". Ofte ble de litt sinte på meg når jeg lurte på om de hadde brukt trakt eller hvordan de hadde fått trylllet alkoholen i dem ;)

Var mange som ble sinte på meg da :)

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Hei Caxa!

Fine tanker du har. Det minner meg om en læresetning i NLP: "Alle handlinger har en positiv intensjon". Vanskelig å svelge med en gang, men når man tenker etter - så stemmer det faktisk...:ja:

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Heisan Scilla


Det tror jeg også, problemene kommer nok fordi vi har forskjellige meninger om hva som er positivt.....

Vanskelig for meg å se noe positivt i en handling hvor man skader andre, men snur man det og virkelig ser på gjerningsmannens intensjon er den jo positiv utifra hans behov....

Litt sprøtt men faktisk helt sant :rolleyes:

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Følte for å legge inn noen av de tingene jeg har hengende over dataen, og siden jeg sitter her endel blir de lest endel....:)

De minner meg om at mitt liv er opp til meg å leve ;)

Siden jeg ikke er religiøs prøver jeg å følge disse 10 budene istedet :)

Dette blir noen kjempelange innlegg, men jeg må bare ha med disse 2 også, de betyr så mye for meg :)

Sitat:

http://www.itstime.com/graphics/spike_purple.gif Rules for Being Human

Håper noe av dette gir noen litt av det samme det har gitt meg ;)

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Caxa: møkje av den forståelsen du snakker om har eg funne her
http://www.miguelruiz.com/ctw.html

Anbefaler å lese bøkene hans:) Ellers meiniga med livet å ha det godt/gøy meiner eg.

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Sitat:

Three Marbles

Sitat:

During the waning years of the depression in a small Idaho community, I used to stop by Mr. Miller's roadside stand for farm fresh produce as the season made it available. Food and money were still extremely scarce and bartering was used extensively. One day Mr. Miller was bagging some early potatoes for me. I noticed a small boy, delicate of bone and feature, ragged but clean, hungrily appraising a basket of freshly picked green peas. I paid for my potatoes but was also drawn to the display of fresh green peas. I am a pushover for creamed peas and new potatoes. Pondering the peas, I couldn't help overhearing the conversation between Mr. Miller and the ragged boy next to me. "Hello Barry, how are you today?" "H'lo, Mr. Miller. Fine, thank ya. Jus' admirin' them peas ... sure look good." "They are good, Barry. How's your Ma?" "Fine. Gittin' stronger alla' time." "Good. Anything I can help you with?" "No, Sir. Jus' admirin' them peas." "Would you like to take some home?" "No, Sir. Got nuthin' to pay for 'em with." "Well, what have you to trade me for some of those peas?" "All I got's my prize marble here." "Is that right? Let me see it." "Here 'tis. She's a dandy." "I can see that. Hmmmmm, only thing is this one is blue and I sort of go for red. Do you have a red one like this at home?" "Not zackley ... but almost." "Tell you what. Take this sack of peas home with you and next trip this way let me look at that red marble." "Sure will. Thanks Mr. Miller." Mrs. Miller, who had been standing nearby, came over to help me. With a smile she said, "There are two other boys like him in our community, all three are in very poor circumstances. Jim just loves to bargain with them for peas, apples, tomatoes, or whatever. When they come back with their red marbles, and they always do, he decides he doesn't like red after all and he sends them home with a bag of produce for a green marble or an orange one, perhaps." I left the stand smiling to myself, impressed with this man. A short time later I moved to Colorado but I never forgot the story of this man, the boys and their bartering. Several years went by, each more rapid than the previous one. Just recently I had occasion to visit some old friends in that Idaho community and while I was there learned that Mr. Miller had died. They were having his viewing that evening and knowing my friends wanted to go, I agreed to accompany them. Upon arrival at the mortuary we fell into line to meet the relatives of the deceased and to offer whatever words of comfort we could. Ahead of us in line were three young men. One was in an army uniform and the other two wore nice haircuts, dark suits and white shirts ... all very professional looking. They approached Mrs. Miller, standing composed and smiling by her husband's casket. Each of the young men hugged her, kissed her on the cheek, spoke briefly with her and moved on to the casket. Her misty light blue eyes followed them as, one by one, each young man stopped briefly and placed his own warm hand over the cold pale hand in the casket. Each left the mortuary awkwardly, wiping his eyes. Our turn came to meet Mrs. Miller. I told her who I was and mentioned the story she had told me about the marbles. With her eyes glistening, she took my hand and led me to the casket. "Those three young men who just left were the boys I told you about. They just told me how they appreciated the things Jim "traded" them. Now, at last, when Jim could not change his mind about color or size ... they came to pay their debt." "We've never had a great deal of the wealth of this world," she confided, "but right now, Jim would consider himself the richest man in Idaho." With loving gentleness she lifted the lifeless fingers of her deceased husband. Resting underneath were three exquisitely shined red marbles. Moral: We will not be remembered by our words, but by our kind deeds. Life is not measured by the breaths we take, but by the moments that take our breath. Today ... I wish you a day of ordinary miracles ... A fresh pot of coffee you didn't make yourself An unexpected phone call from an old friend Green stoplights on your way to work The fastest line at the grocery store A good sing-along song on the radio Your keys right where you left them. They say it takes a minute to find a special person, An hour to appreciate them, A day to love them, But an entire life to forget them.

En stor :klem: til alle dere her inne, bare for at dere er dere!!!!

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Fantastisk innlegg Tone!:)

Du sier her så utrolig mange kloke ting. Det med å huske å få innsiden med i en slankekur er utrolig viktig. Jeg tror mange av oss overvektige har litt den samme psyke - den litt samme adferd.

Flott det du skriver med å si fra om det ene og det andre. Andre folk KAN altså bare ikke lese vores tanker hvor mye vi enn skulle ønske det.

Også derfor jeg elsker N. D. W. settning (se signaturen min) om ikke å svikte seg selv. Tror faktisk kun man kan klare å gi til andre hvis man kan klare å gi til seg selv.

Sir man ikke fra, hoper ting seg seg opp i sinnet og blir veldig ofte til fett i kroppen.
Så på TV fra kurstedet i Esbjerg i Danmark, en ung mann fra Norge som hadde gått ned mange kilo. Han familie ble spurt om hva de syns og det var jo glade på hans vegne, men la merke til at han plutselig hadde blitt så neppede - sa fra, noe han ellers aldri hadde gjort før. Det var ikke noe de var fornøyd med, og pling! da hadde jeg en god del forklaring på hans overvekt (og sikkert mange andres).:rolleyes:

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Det blir vel med oss overvektige som med alkoholikere, vi må også endre de rundt oss, for de får ett annet menneske å forholde seg til.... En film med Meg Ryan, hvor hun spiller en alkoholisert mor/kone, viser veldig godt hvordan mange gjerne vil ha tilbake den "gamle" når man forandrer seg.... Det er jo ikke bare utsiden vi forandrer, vi forandrer også vårt eget selvbilde, måten vi forholder oss til andre og oss selv....

Dessverre takler ikke alle det at vi bekrefter oss selv istedet for å lene oss på andre for å bli bekreftet.....

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

For meg er meningen med livet, å ha mening med livet. Ha mål, yte, utfordre seg selv, glede andre, glede seg selv, lære nytt, elske og hate, le og gråte. Man finner meningen med livet i selve livet. I de valg og de veier man går. Faktisk lager man veien mens man går og livet farges av de mange små og store valg man tar. Den som har et godt liv er den som har akseptert at livet aldri kan bli perfekt og derfor evner å se det gode i det dårlige, det sterke i det svake og håpet i håpløsheten.

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Det tror jeg bare du kan oppgi. Man kan aldri forandre andre!;) Vi må derimot stå fast på vårt nye jeg, da tror jeg de andre "forandrer" seg.

Helt riktig. Du blir plutselig en "trussel" i og med du har gjenvunnet ditt selvverd. Andre var før "trygge" på deg, fordi de kunne føle seg "større" enn deg via ditt manglende selvverd. Det er slutt nå, og man må være sterk i den forandringsprosess.:cool:

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Vakre og til ettertanke for oss foreldre.....
 

Blue flowers


I bumped into a stranger as he passed by.
"Oh, ...excuse me, please" was my reply.
He said, "Please excuse me too;
I wasn't even watching for you."

Oh, we were polite -- this stranger and I.
We went on our way and we said our good-bye.
But at home a different story is told,
How we treat our loved ones, young and old.

Later that day, cooking the evening meal,
My daughter stood beside me very still.
When I turned, I nearly knocked her down.
"Move out of the way!" I said with a frown.
She walked away, her little heart broken.
I didn't realize how harshly I'd spoken.

Later that night wide awake in my bed,
God's still, small voice came to me and said,
"While dealing with a stranger, common courtesy
you use, But the children you love, you seem to abuse!

Look upon the kitchen floor,
You'll find some flowers there by the door.
Those are the flowers she brought for you,
She picked them herself -- pink, yellow and blue.

She stood quietly not to spoil the surprise,
And you never saw the tears in her eyes."

By this time, I felt very small
And now my tears began to fall.
I quietly went and knelt by her bed;
"Wake up, sweetheart," I whispered and said.

"Are these the flowers you picked for me?"
She smiled, "I found'em, out by the tree.
I picked'em because they're pretty like you.
I knew that you'd like them -- especially the blue."

I said, "Daughter, I'm sorry how I acted to you today;
I shouldn't have yelled at you that way."

She hugged me and said "Mommy, that's okay.
You know I love you anyway."
I said, Daughter, I love you too!
And I do like the flowers -- especially the blue."



THE TEDDY BEAR

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

:hylgrine:

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Sv: Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det
 

Finfin tråd!

Gammel Ja, men sterke ord som jeg trengte nå ;)