Ja, jeg hører nok til her inne jeg også! Var syltynn - altfor tynn - til jeg var gravid med eldstemann(f 1977), 1,70 høy og 54 kg. Så la jeg noe sinnsykt på meg under svangerskapet, og så gikk jeg etter noen år ned i en akseptabel vekt, og holdt den til etter andre svangerskap(1986). Var helt ok etter det også, kanskje fire-fem kg for mye, men ikke noe som plaget meg...
Til en venninne (som faktisk hadde spiseforstyrrelser, viste det seg etterpå) begynte å mase om at jeg måtte slanke meg en del. Gikk ned noen kg, men gikk jo straks opp igjen og mer til!!! Etter noen år ble jeg med en kollega på Grete Roede-kurs - gikk ned noen kg, men opp igjen og mer til... Etter kort tid veide jeg 20 kg mer enn før jeg slanket meg første gang, og etter få år til veide jeg 20 kg til...
Så jeg endte på ca 108 kg da jeg startet på lavkarbo, og etter 14 mnd har jeg gått ned 34 kg, har 6 igjen (altså 40 til sammen.)
Det som er det fantastiske med denne dietten, er at det ikke er en slankekur, men et kosthold - og det er nok mat, og god mat, man går ikke glipp av noe, man savner ingenting, for man spiser seg så mett som man vil av schnaddermat!!! (Ikke som Grete Roede... Lite og smakløs mat...)
Dette passer meg bare SÅ bra! Hvordan skulle jeg ellers ha gått ned så mye på så kort tid??? Og uten å mistrives eller føle at jeg forsaker noe??
Hvis det er noe som kan hjelpe oss, så er det lavkarbo! Enkelt, lettvint, greit!
__________________
Karin
|