[Savagedlight]

Heisann!
Jeg er 178cm høy, og jeg veide 115kg august 2009. Dette var etter mange år med å ignorere overvektsproblemet, og dyttet det inn under "det er fordi jeg har lavt stoffskifte"-matta. Men en dag bestemte jeg meg for å prøve ordentlig, og da begynte jeg med den standard "spis mindre, tren mer" saken. I mai 2010 veide jeg 103kg. Pga. diverse omstendigheter gikk ting nedenom og hjem kort tid etter dette, og jeg veide ca. 107kg innen juli. Var oppe i 113kg i slutten av september 2010.

På dette tidspunktet hadde jeg gått tilbake til mine gamle synder, bare mye sterkere; Opptil 5 liter cola per dag, samt masse søtsaker og potetgull og vet ikke alt det var... Og null trening. Var skjelden ute.

Så plutselig en dag slo det meg... "Jeg spiser og drikker som jeg gjør, fordi jeg er nedfor... Men nå er jeg nedfor fordi jeg har lagt på meg igjen, og fordi jeg spiser og drikker som jeg gjør". Da leste jeg meg opp litt på lavkarbo, fant ut at dette var et kosthold jeg kunne leve med, og begynte å sette meg mer inn i Atkins og Ketolyse.

Etter hvert fant jeg ut at Ketolyse ville være enklest for meg å faktisk gjennomføre; Og på dagen, så droppet jeg alt av karber (unntatt de fra grønnsaker & bittelitt i vanlig mat, totalt under 15g per dag). Dvs. jeg gikk fra å drikke 5l brus og haugevis med søtsaker og snacks, chips+ris til middag hver dag.... Til Ketolyse, på en femøring. Jeg er egentlig litt stolt av meg selv.

De tre første dagene var HORRIBLE. Når jeg ikke lå i senga og føltes som jeg hadde svartedauen, så var jeg på do. På den fjerde dagen var jeg i tipp top form. Har ikke kjent søtsug siden. Brus? Sjokolade? Potetgull? Neh. Intereserer meg ikke. Jeg har det godt med god, feit mat & vann, jeg. Så hender det jeg drikker en dl kremfløte hvis jeg ikke har mulighet til å dekke fettbehovet på annen måte i løpet av dagen.

Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg ikke skal "bare smake litt, det er jo ikke noe problem i små mengder". Sist jeg gjorde det, endte jeg opp med å drikke 5l cola per dag

Nå har jeg holdt meg innenfor den lavkarbo-retningen jeg har valgt siden 17. oktober, og har gått ned 19kg. Jeg føler meg stort sett alltid i tipp-topp form, og trener heller ikke voldsomt mye; Jeg går en halvtimes rolig tur pluss en tre kvarters tur+småjogging innimellom per dag, og 25 "trege" situps hver morgen.
Disse turene bruker jeg for det meste til rekreasjon; Tenke på problemer i jobb eller hverdags, fantasere om ting, eller kort sagt: Det gir meg en mye trengt pustepause i hverdagen.

Jeg har derimot tenkt å trappe opp treningen straks været blir bedre (les: når det ikke er glatt nok til å gå på skøyter i gatene).

Når alt det er sagt, så har jeg allerede lagt merke til hvor mye enklere det er å få gjort ting. Noe kommer av bedre humør/mer energi pga. kostholdet, men noe kommer også fra fysikkens regler; Det tar masse energi å flytte 113kg rundt omkring. 93kg er mye, mye enklere å drasse rundt på. Og når det er lettere å bevege seg, er det mye lettere å motivere seg selv til å trene mer. Men jeg skal jo selvsagt videre ned i vekt. Er fortsatt overvektig! Bare ikke "ekstremt overvektig" noe lenger.

Merkelig nok så ramler ikke arkene på kjøkkenbenken ned på gulvet som følge av dragsuget etter at jeg går forbi noe lenger heller...

Beklager for en lang post.

Edit: Jeg glemte det viktigste!! Jeg kan godt være vennen din, jeg også.
Edit2: Jeg skal da totalt ned 43kg. Har gått ned 19kg allerede.... 24kg to go!