[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av Augustbruden, her.

Ja... da sprakk jeg etter en måned på ketolyse....

Har en samboer som huffer seg ang middagslagingen min, at jeg ikke kan spise noenting lengre.. bla bla bla...


Så.... i fortvilelsen ble det risengryns grøt til middag.

Sjokolade og potetgull nå.....

Jeg er så sint på meg selv......

jeg er sliten av denne sytingen når jeg prøver å få til noe....
Sambo sitter å gnofler i seg alt han kommer over og jeg sitter på sidelinjen og har så lyst på at jeg holder på å dø.....

Jaja.... nå er det å komme seg i ketose igjen og prøve ikke gå på slike smeller igjen.....

Uff, det er ikke lett når det er lite støtte å hente på hjemmebane Men nå har du sjansen til å vise ham (og deg selv) at du ikke gir deg, og at dette skal du klare! Etterhvert blir det lettere å se på når andre spiser det du før ville kastet deg over - det sitter nesten like mye i hodet som i hendene - øh, munnen. Synes du skal overhøre sytingen - noen mennesker bare LIKER IKKE forandringer, selv om de er til det bedre. Kanskje misunner han deg viljestyrken du har vist så langt? Dersom han er misfornøyd med middagene du lager er det jo ingenting i veien for at han kan ordne seg noe selv, de aller fleste som har flyttet hjemmenfra kan koke sin egen spaghetti (om det er dét de vil ha ).

Nå er det jo masse godt å kose seg med i et lavkarbokosthold - og er det vanskelig å se ham spise risgrøt - så lag din egen fløtegrøt (f.eks.). Neida, det er ikke helt det samme - men etterhvert vil du nok oppleve å fyse på helt andre ting enn de høykarbogreiene du spiste før