[Fero]

Leste også den artikkelen, og det første jeg tenkte var "skulle ønske dette var i Oslo"..

Nå er jeg ingen barbert perser (heller en perser som sakte men sikkert får hårene klippet for hånd), så den delen kan jeg ikke si noe om, men jeg kan si noe om hvordan det føles å ikke ha kontroll over maten.

Mat for meg er så mye mer enn å bli mett. Jeg aner ikke når det startet, men helt fra jeg var liten kan jeg huske at fant jeg en femmer på bakken, gikk jeg rett i kiosken for å kjøpe snop som måtte spises i smug på vei hjem. Jeg stjal, ja stjal, kokesjokolade og annet søtt i skapene hjemme, for deretter å gjemme de mellom plankene og madrassen under senga. Så lå jeg der da, og spiste min stjålne sjokolade i skjul for familien.

Jeg var aldri en tjukk unge, og var normalvektig i tenårene, men jeg har null kontroll over matinntaket, og velger kjappe løsninger fremfor å lage fra bunnen av. Og det har resultert i at jeg 1) spiser usunt, 2) spiser hele tiden pga blodsukkersvinginger og 3) på topp av alt dette, bruker mat for å døyve følelser. Ikke akkurat et bra utgangspunkt.

Har prøvd å slanke meg utallige ganger, og feiler hver bidige gang. Grete Roede var en fiasko uten like, men kanskje mest fordi at selv om mitt høyeste ønske her i verden (nest etter å studere medisin) er å komme tilbake til en slank kropp igjen, så klarer jeg ikke å ta de beslutningene som skal til.

Jeg vet jeg må ligge unna opptil flere store poser med godt&blandet samt mange poser chips i løpet av en uke, og jeg vet jeg må trene, og lese på nettstudiene mine, men hva gjør jeg..?

Jo, jeg sitter foran pc'en dag ut og dag inn, mens hånda er det eneste jeg trimmer, med repetisjoner frembragt av "hånd nedi pose, hånd opp til munn". Ekkelt. Og nettstudiene jeg MÅ gjennomføre for å fullføre min studiedrøm? Den ligger åpen i en fane her i nettleseren, men jeg ender aldri opp der..

Folk sier "skjerp deg", men det er så vanskelig. Alt baller på seg, og følgene er enda mer overspising. En stor middag (som startet med småspising av chips f.eks. mens maten varmet i ovnen), blir gjerne fulgt av en forferdelig rastløshet. "Hvorfor er det ikke mer? Jeg vil spise mer!" Og selv om magen buler ut og jeg er så mett at det gjør vondt, så spiser jeg litt til. Og litt til.. Og enda litt til.

Jeg liker ikke å dra på fest, føler meg aldri bra i klærne.. Jeg unngår kontakt som kan føre til flørting og det som måtte følge, pga ikke bare at jeg føler meg uvel, men fordi jeg naturligvis får mageplager av disse spisevanene. Jeg handler gjerne i flere matbutikker i flere runder, fordi det er flaut å legge matvarene på båndet, og jeg tvinger meg selv til å "leke normal" i lunsjpausene på jobb så ingen skal forstå.

Jah, wall of text ble det gitt, men phew, en gang måtte dette ut, og da passer det vel allefall i denne tråden, og jeg regner vel med at det ikke BARE er jeg som føler det sånn.

Og kan jo nevne at jeg har klart meg så langt denne uka. Trappet ned karbene sakte men sikkert fra mandag til onsdag, og torsdag var det start for fullt! Sliter fortsatt med at jeg ønsker å spise 24/7, men jeg spiser i allefall fett og ikke karber nå, enn så lenge :s