[LanoGakkGakk]

Takk for denne ada-emilie.

Jeg fikk i sin tid en angivelig diagnose kalt "bulimi uten å kaste opp".
Jeg tenkte helt fra ungdommen av at "bare jeg ikke kaster opp, så er jeg ikke syk", for det eneste som ble snakket om på den tiden var Anorexia. Så jeg fortsatte å stappe i meg dritt og lort til jeg var så full at magen verket, men var sjeleglad for at jeg bare hadde kastet opp en gang i mitt liv etter matorgie, og aldri mer, for det betød altså at jeg ikke var syk.

Nå vet vi jo ganske mye mer etterhvert, og mitt forhold til mat har vært noe helt annet enn friskt. Nå merker jeg vel stort sett at det er mye følesesstyrt. Sprekkene kommer når humøret er i bunn, eller det dukker opp noe som jeg engster meg over. Men så fortsetter det gjerne selv om humøret kommer opp igjen, og det er jo det som gjør at kiloene samler seg og blir for mange av.

Regner med at man sikkert kan ha kombinasjoner av de årsakene du nevner, sånn at flere faktorer spiller inn på samme tid også.