[Fero]

Hei igjen! Takk for støtten, det er godt (og godt å høre det endte bra i rettsalen, sånt må være utrolig leit når det står på)

Såå, svare på spørsmål: er ikke så veldig tygg, 170cm og 76, men hovedproblemet er at selv denne vekta gjør meg fysisk og mentalt sliten, pluss at veldig mye har med magen å gjøre. Jeg har vært på SATS og fått målt fettprosent og alt det der, og jeg har visstnok nesten ingenting av det skadelige "indre-orgran-fettet". Men antar vel at fulle tarmer,full mage og det som kjennes ut som fullt spiserør (æsj, hehe) gjør sitt til at jeg ser gravid ut. Noe jeg også har fått et par spørsmål om, og det er lite festlig.

Jeg tror vel foreldrene mine har en viss greie på hva som foregår, siden vi har vært igjennom noen runder med depresjoner i tillegg, men det tok lang tid for dem å si "kanskje du skal snakke med en psykolog" i stedenfor "det er ikke noe galt med deg". Kan ikke huske noe annet enn at jeg hadde en fin barndom, ingen hverken gode eller vonde minner rundt mat, middager eller matmengder egentlig. Husker bare det med sjokoladeplatene jeg gjemte under senga. Min bestemor sa at mamma og pappa passet litt på meg i smug, ved å gi meg lettmelk i steden for hel, og bare ett glass osv. osv fordi jeg kunne være i faresonen for å legge på meg.

Når jeg ble eldre og mistet kontrollen mer, så merket jo familien at jeg la på meg, og det ble møtt med kommentarer som var velmenende, men som likevel stakk. "Jeg synes du har lagt på deg? Du må kontrollere dette her, ellers ender du opp som bestemor". (og hun er veldig stor og har prøvd alle dietter i hele verden, og er en evig jojo).

Det verste var jo at jeg ikke klarte å stoppe, og selv om jeg har så sterke ønsker om både det ene og det andre, så er det engang lettere å sette seg ned å tenke "jeg er alene nå, og jeg kan forsette å være alene, så da kan jeg heller bare spise og spise, for jeg mestrer ikke å bryte ut av det".

Kan legge til at jeg har vært gjennom flere runder med røyk/snusstopp, og etter at jeg har klart det så er jo søtsuget mye verre, for det er noe jeg har manglet i all overspisingen. Aldri vært superfan av søtt. Én sjokoladerute var nok f.eks., men nå er jeg helt fri fra snus og nikotin, og det har blitt såååå mye verre etter å måtte ha sluttet med snusen. Den var liksom det som holdt meg fra å spise, for jeg likte snus bedre enn mat, og hadde en innunder leppa så å si hele dagen. Og man kan jo ikke spise samtidig, så det ble redningen..

Null snus og jeg raste opp 3-4 kilo. Det er som et platå jeg er på nå, det tar laaang tid å gå opp, og jeg klarer bare å gå ned 2-3, og opp igjen.

Æsj, jeg er notorisk kjent for å ikke klare å fatte meg i korthet