[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Det jeg trekker utfra den erfaringen er at en med insulinresistens ikke bør basere sitt kosthold på karbohydrater som energi. Om hun i tillegg reduserer mye på fettinntaket er det direkte skadelig i det lange løp fordi hun da ikke får nok energi. Man må finne det kostholdet som passer sin kropp. En som ikke er insulinresistent ville ikke fått de samme konsekvensene.

En som ikke er insulinresistent ville nok ikke opplevd like dramatiske konsekvenser like raskt, men "like raskt" er nøkkelordet her. Insulinresistensen kunne godt funnet på å dukke opp om man fórer kroppen en diett enda mer høykarbo enn det Staten anbefaler, for ikke å snakke om de langt mer alvorlige problemene, nemlig...

Underernæring er én ting. Periodisk kalorirestriksjon og faste kan faktisk hjelpe oss å leve lengre. Dette passer forsåvidt godt med steinalderkosthold og det generelle prinsippet bak de fleste lavkarbo-grener, nemlig å spise (og leve!) slik vi fra naturens side er ment å spise (og leve). Våre forfedre måtte nok innfinne seg med å gå en dag eller to en gang i blandt uten mat, men å kjøre langt under 1/3 av kroppens såkalte "vedlikeholdsnivå" over lengre tid er direkte skadelig. Kroppen prioriterer å kvitte seg med muskelmasse først, fordi fettet er en viktigere ressurs så lenge en har muskler nok til å bevege seg. Derfor vil ren sult-indusert vektnedgang først gå på fettreservene etter flere uker med muskeltæring, noe som selvsagt reduserer både velvære, helse, forbrenning og sexappeal. *host* Når man i tillegg til å sulte kroppen stimulerer stor insulinproduksjon med inntak av karbohydrater ørten ganger i døgnet blir det enda mer muskelnedbrytning, fordi insulinet sørger for at energien man trenger for å overleve ikke kan hentes fra fettreservene.

..og feilernæring. Fett er den eneste kilden til essensielle fettsyrer, og det ligger jo liksom i navnet at disse er.. vel.. essensielle for vår overlevelse. I tillegg kan du jo ta en vill gjettning på hvor fettløselige vitaminer, de fleste av dem livsviktige, befinner seg.. 50g proteiner er også skremmende lite! Forutsatt at dette kommer fra nær perfekte kilder vil det kaaanskje være nok til å dekke behovet til en svært inaktiv 40kg tung person, og dem tror jeg ikke det er mange av. Animalske proteiner er vår viktigste kilde for essensielle amminosyrer, igjen ligger vekten på "essensielle". I tillegg er det endel livsviktige næringsstoffer (altså, ting vi ikke kan produsere selv) som ikke eksisterer i planteriket, deriblandt et par av disse essensielle amminosyrene, B6, B12, og endel andre mikronæringsstoffer.


Så ja, uansett hvor sunn og slank du i utgangspunktet måtte være vil denne typen diett før eller siden ødelegge deg. Holder du på lenge nok vil du dø av det like sikkert som at seilere døde av skjørbuk (vitamin C mangel) før de skjønte sammenhengen der.