jeg er kanskje bare 17 år men har da en historie jeg tenkte jeg kunne dele som
kanskje gi noe motivasjon til og klare seg gjennom dietten eller treningsprogrammet sitt 
hele livet mitt har jeg vert en rask og ung gutt, aldrig mobbet, aldrig hadt vekt
problem eller noe, men jeg begynte og legge på meg drastiskt da jeg ble 14 og
fikk meg en egen pc, å løpe og leke med venner og brødre ble kjapt ikke like
interesangt som det uendelig store internettet, alle spillene, alle filmene, og all kunnskapen!
jeg lærte meg selv opp, og hjalp min muskel hemmede søskenebarn med og
reparere/fikse datamaskiner, noe jeg synes var veldig intersangt.
mens mine brødre var ute og skrudde på sykler og mekket alt mulig du kunne
tenke deg, sykkel vogn, ola bil og hele pakka satt jeg, (den elste broren innendørs
og rotnet foran datamaskinen og det herfra ting begynte og bli ille
jeg mistet kontakter med venner, satt inne hele dagen og stappet i meg alt mulig
av snop og koste meg foran dataspillene mine og ante fred og ingen fare...
3 år senere var ting dårlig til stell men jeg brydde meg ikke, jeg tenkte at jeg klarer
ikke å gjøre noe med disse kiloene.
mora mi prøvde og få meg til å trene fordi hun så hvor mye jeg hadde lagt på meg
og hvor "ødelagt" jeg var blitt, jeg har aldrig slettet med selv-tillit, har aldrig trøstespist
men bare vert for passiv rett og slett...
etter mange dårlige forsøk på og gå ned og komme i form ga jeg opp, jeg var på tur til
og begynne på andre året på videregående og det betydde at jeg måtte
flytte hjemmefra, og til en sur liten plass som het "vardø" de 2 første mndene var jeg overfylt
med penger, ingen mor som kunne "passe" på meg og det meste som kom i magen var: brus,
chips, burger, fries, osv osv... ikke før jeg fikk første tur hjem så moren min hva som hadde skjedd med meg..
all den maten...
ingen fysisk aktivitet...
og mye penger og ingenting og gjøre
endte med at jeg hadde lagt på meg ca 16 kg og veide hele 116 kg, som vanelig så jeg
ikke problemet, og etter mye tårer fra min mor og krangling introduserte hun meg for "ketolyse"
det var jo for godt til og være sant...
pffft, jeg skulle spise kjøtt, ost og fett får og gå ned i vekt? jeg tenkte for meg selv
at nå hadde det klikka for hu, og jeg sa ja, bare for og få henne til og slutte og mase,
fordi om et par uker, skulle jeg hjem og da kunne jeg uansett spise hva faen jeg ville!
men på de ukene jeg levde lav karbo før jeg dro tilbake fra ferien, det var som mental
tortur, brødrene mine spiste hva enn de følte for mens jeg, jeg kunne ikke ha en skive med brød engang!
men så kom den dagen da jeg så jeg hva vekta sa... og det var for godt til og være sandt,
jeg hadde ikke skeiet ut og jeg hadde tatt av meg mere en jeg kunne drømme om på så kort tid.
muttern sa at jeg ville øke hastigheten på fettforbrenningen hvis jeg fortsatte siden
jeg bare var halveis i ketolyse (keto sticks)
så jeg dro hjem til hybeln med sekken pakka full av kost tilskudde man skulle ha, ferdigstekte
grønnsaker og kylling, og en nyhet til de som jeg bodde med, som da var veldig gode venner av meg...
de trodde jeg var gal, og hadde ingen tro på det, men etter 3 mnder på ketolyse så de en ganske stor
forskjell, jeg hadde tatt av meg 25 kg, og bare med og spise fet mat, og ikke mel/sukker de roste meg
godt og har gitt meg mere motivasjon til og fortsette
, jeg veier nå ca 90 kg og er 172 høy, og blir og fortsette med ketolyse til jeg er rundt 75 eller under, og
snart skal jeg begynne og trene!, da blir virkelig ting og gå raskt folkens 
så jeg har ikke bare endret kost holdet mitt, men heller lifstilen min, jeg har ingen! inntensjoner og gå
tilbake til det samme gamle, fordi jeg vet at dette er min eneste skjanse og klarer jeg ikke dette kan jeg like godt bare gi opp
selv etter 25 kg ser jeg ingen forskjell fysiskt, men vekta lyver ikke... jeg skulle bare ønske at jeg hadde
et bilde før jeg startet fordi kanskje da kunne jeg ha sett forskjellen og blitt litt mere glad i meg selv,
fordi når jeg ser meg selv i speilet er jeg fortsatt bare den samme tunge nerden...
noe som motiverte meg MYE var da lillebror kom på helgebesøk (den helga som akkurat var) og han
så KJEMPE mye forskjell , brorn min er som en god kompis, og håper på at han snakket sant da han
så det, fordi jeg sitter stadig med en følelse at det jeg har gjort er ikke godt nokk...
men har fådt et par komplemang av jenter her jeg bor som er bestandig bra
jeg håper bare at jeg kan bli gla i meg selv når jeg er ferdig
så hva som gjennstår? trening, som jeg tror jeg begynner med nå til neste uke, samt et kosthold
der jeg spiser mere siden jeg spiser ikke nokk..
nå er det 30 timer siden jeg har spist noe.. og det var kun en pakke med bacon, jeg ser problemet
mitt og hvordan jeg kanskje dømmer meg selv for mye osv, og er ikke sikker på om det er at jeg
ikke er sulten eller at det er det faktum at jeg ikke vil spise siden jeg ikke er fornøid, for jeg er 100%
klar over at det vil gå raskere om kroppen ikke er i "sparemodus"
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
jeg er klar over hvor rotete dette ble og hvor uleselig det er, jeg er ingen mester på og skrive texter, men
jeg likte at du faktisk leste helt til bunnen, om du er på diett selv, eller vil begynne må du vite at jeg støtter deg 100%
25 kg på 3 mnder