[Midnight Choir]

Opprinnelig lagt inn av Nicpins, her.

Signerer! Du må uansett holde på lavkarbo etterpå hvis ikke går du bare opp igjen. Men lavkarbo er jo sunn, ren mat, kjøtt, fisk og grønnsaker, så det er jo det beste for kroppen. Jeg har spist lavkarbo/ketolyse i fire år (nå på lørdag) og har lagt om permanent for resten av livet. Jeg ANTE ikke, da jeg startet, at kroppen min kunne være så frisk og rask og full av energi. Jeg orker ALT, den er som en evighetsmaskin som bare går og går.

4 kilo på en måned er jo kjempebra!!!!! Det er vanlig at kroppen "stopper opp og tenker seg litt om" etter de første 3-4 kiloene. Spesielt hvis du ikke skal så mye ned i vekt. Selv har jeg tatt av 42 kilo på 2,5 år, og er ferdigslanka nå.

Mine råtips her:
1. Du sier at du skal ned ca 10 kilo. Er du reelt 10 kilo overvektig, eller er dette bare noe du synes sjøl? Grunnen til at jeg spør er at vi opplever veldig mange nye på lavkarbo som bare skal knipe litt inn til bikinisesongen, eller komme inn i en fin kjole til bryllupet, og tror at de kan tvinge kroppen ned i vekt på lavkarbo. Det går ikke, nødvendigvis. Lavkarbo er et stabiliserende kosthold, det vil si at det får kroppen til å stabilisere seg på den vekta som er "riktig" for den. Det har ingenting med hva du synes du ser i speilet å gjøre.

Det er derfor undervektige også kan spise lavkarbo for å legge PÅ seg. Det gjør kjæresten min. Ikke for å være frekk, altså. Jeg bare lurer.

2. Mye trening KAN gjøre at det tar lenger tid før du ser resultatet på nåla på badevekta. Du bygger muskler, og de veier mer enn fett.

3. Det feteste kjøttet gjør at du holder deg mett lenger. Min favoritt er nakkekoteletter i uendelige variasjoner, og jeg lager gryteretter og alt mulig med dem. Billigst er det også. Magre fileter av kylling/svin synes jeg ikke jeg blir mett av. Spis mere fett kjøtt, og mindre tilbehør.

4. Ja, det er sukker i krydderet på ferdiggrillet kylling. Det KAN gjøre at du ikke går ned i vekt. Kjøp Coop sine frosne rå kyllingvinger/lår og steik opp med eget krydder et par ganger i uka, så har du til lunsj og diverse. Det er bare å slenge i stekeovnen, så lager de seg sjøl.

Ellers: massemasse lykke til!

Hjertelig takk for gode innspill!
Jeg anser meg ikke som særlig overvektig, og faktisk er det andre årsaker enn vekt alene som gjorde at ketolyse og kostholdsendring ble viktig. Konstant trøtthet, massevis av magetrøbbel og fordøyelsesvansker, ekstermt tørr hud kombinert med en hudsykdom med stygge utslett og - og her kommer ærligheten: årevis med lavkalorimat, sult og hemmeligholdelse av bulimi... Og for å ta det viktigste først; jeg er HELT overbevist om at jeg ikke kommer tilbake til "spise-spy"-greia! Det ville jo være tidenes dårligste strategi å spise så mye for så å kvitte seg med det igjen. Det ville jo være fullstendig meningsløst, og spiseforstyrrelser er, synes jeg, utrolig waste of time...Tvert imot anser jeg denne kostholdsendringen til å bidra til et helt nytt liv for min del. Jeg har fått en "ny vår", og føler meg utrolig mye bedre enn noen gang før! Huden er helt annerledes, trøttheten jeg kjenner er helt annerledes, jeg sover utrolig godt, har fått ny døgnrytme, er utrolig mye mer stabil i humøret (se for deg en krakilsk bulimiker med svingende blodsukker - som å se en løve i bur, det kan jeg love dere...) og det har gitt store utslag på klimaet i familien. Mor er ikke lenger et monster...

Når jeg nå ser innspillene her og reflekterer over hva jeg egentlig ser som utfordringen, så er det kanskje ikke vektnedgangen i seg selv jeg lengter etter: Kanskje handler det mer om at jeg innbiller meg at vektnedgang er selve symbolet på at jeg gjør ting riktig... Skjønner dere hva jeg mener? For som sagt; egentlig er jo vektnedgang bare én faktor i dette bildet. Alle de andre fantastiske tilleggseffektene er jo allerede på plass...! Så ja, jeg ser at dette handler om "huet" og at man i iveren etter å få beviser på at man spiser riktig ifht "ketolysereglene" mest av alt har en tendens til å la tallene på vekta få bestemme. Jeg takker igjen så mye for engasjementet deres og inspirasjonen som viser seg her på dette forumet, og jeg sier det igjen; det er aldri, ALDRI aktuelt for meg å gå tilbake til lavkalorimat. Da blir jeg syk. Da blir jeg "slem"/sint/irritabel til tusen. Og da kommer jeg til å spy (bokstavelig talt). It´s not gonna happen!