[Millie88]

Det er ikke så ille som det høres ut som altså. Jeg har mange venner og et stort nettverk, det er ikke det. Det er bare det at mine forventninger er helt urealistiske. Jeg har hele tiden trodd at det å ha en slank kropp er nøkkelen til et perfekt liv.. Jeg vet jeg høres veldig overfladisk ut men det er ikke sånn ment. Litt vanskelig å sette ord på det føler jeg. Jeg skjønner jo at jeg må jobbe med mine forventninger, men det er ikke noe som skjer over natten. Jeg har en stemor som ser ut som et skjelett og som kommenterer vekten min hele tiden. Og flere andre familiemedlemmer som også har en mening om alt mulig. Og når jeg selv synes at jeg er ferdigslanket, men allikevel får høre at jeg er for stor synes jeg at det er vanskelig. Og jeg vet så godt at jeg ikke blir noe særlig lykkeligere av å være slank men allikevel så forventer jeg forbedring... Jeg føler liksom nå at alt dreier seg om kropp og mat. Jeg klarer liksom ikke se på alle de andre tingene i livet mitt som er bra. Igjen, det er vanskelig å sette ord på disse følelsene..