[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Kitsu, her.

Har nettopp opplevd noe jeg aldri hadde trodd skulle skje - jeg har jogget meg en tur på gode 5km og *kost* meg.

Jeg har alltid hatt problemer med trening, jeg er rett og slett ekstremt lat. I tillegg nærte jeg et intenst hat mot alt som het gym (med unntak av svømming) gjennom hele skoletiden min - trening var ubehagelig, til tider rett og slett vondt, det var kjedelig, grusomt, forferdelig. Lærerne var teite, hørte ikke etter når noe gjorde vondt, tvang oss til å enten spille fotball eller jogge hele tiden.

Ok, så var det kanskje ikke bare latskap da - jeg har eksem, noe som gjorde at både fotsåler og håndflater sprakk opp og blødde ved for mye belastning. Der forsvant gleden med volleyball, baskeball o.l. som jeg for så vidt likte i utgangspunktet. Blod i skoene er ikke mye gøy.

Jeg har i tillegg utallige allergier, inkl. - av alle verdens ting - en allergi mot varme/svette. Før jeg ble satt på konstant medisinering betød dette at jeg fikk elveblest av en skikkelig svetteøkt/varmdusj. Jeg så rett å slett ut som en stukket gris etter en hver form for fysisk utfoldelse. Flott når man må bevege seg ut i sivilisert selskap etter trening - folk hadde en tendens til å glo godt når den oppblåste tomaten Kitsu kom vandrende ned gaten.

Og så var det den astmaen da - jeg gikk hele skoletiden gjennom med udiagnostisert stress/kuldeastma. Fin kombinasjon - tvunget til å jogge og stressastma. Den fikk jeg først orden på etter at jeg svimte av på trening etter å ha hyperventilert i en halvtime. (Jada, selvpåført, vi snakker ikke mer om det. Jeg prøvde bare så godt jeg kunne - "trening er jo sunt!" og "Jeg MÅ ned i vekt!") Nå har jeg dobbelt opp med medisiner, en spesifikt til å ta før trening - flotters!

Om det ikke var nok så har jeg denne uken fått påvist en form for hypermobilitetssyndrom, noe som forklarer hvorfor de fleste leddene mine verker etter en "god" treningsøkt - jeg har for stort utslag i leddene, og muskler og senere sliter som resultat. (Foklarer og hvorfor en kompis kaller meg en gummistrikk, jeg kan bøyes og tøyes i de fleste retninger.)

Summa summarum; Jeg er en ordentlig skraling og jeg HATER TRENING!

Dagen i dag skulle dog vise seg å være dagen da jeg innså at trening kan være kos og. Etter å ha sløvet store deler av ettermiddagen under et pledd på sofaen mens jeg spiste hjemmelaget raspberry crumble og så på sci-fi, så fant jeg ut at jeg trengte å strekke på meg. "Strekke på meg" ble til "Jeg går en tur" som ble til "Lurer på om klarer løpe opp Persenbakken uten å dø?" og "Bare en bakke til". Med god musikk på øret, en stjerneklar, kald kveld og en fantastisk utsikt over Bergen ble det en uforutsett koselig tur. Siden jeg løp alene kunne jeg ta en liten pause når lungene protesterte, gå i to minutt i stedet for å løpe når leddene begynte å protestere og ved å ta hensyn til mine egne begrensninger (eller mangel på sådanne) kunne jeg ta meg ut så lenge jeg passet på å ikke overdrive.

Hjelper nok at jeg er 30kg lettere enn sist gang jeg prøvde noe som kunne kalles trening. Knærne mine takker meg i alle fall. Fra "au" etter 100m til "Jeg klarer en bakke til" etter 5km?

Kanskje jeg faktisk holder på å bli sprek?

Lavkarbo er i alle fall åpenbart tingen for meg, og jeg kommer nok til å fortsette med det selv om jeg per definisjon er "normalvektig" nå. For lavkarbo er visst det eneste som får den late ræven min opp av sofaen. XD

5km - ante ikke at det var mulig en gang.

Hurra og heia for deg!!