Sitat:
7: Det fysiske arbeidsmiljøet
Forskriftens § 10 inneholder krav i forbindelse med belysning, reflekser og blending, støy, varme, stråling og fuktighet ved dataarbeid.
Belysning i arbeidslokalet
Det skal om mulig sørges for dagslys og utsyn fra den enkelte arbeidsplass. Allmennbelysning og plassbelysning skal sikre tilstrekkelig belysning og passende kontrast mellom skjerm og omgivelser. Plassbelysningen bør være regulerbar slik at reflekser i skjermen unngås, og kunne tilpasses bruker. Allmennbelysningen kan med fordel være indirekte (opplys) for å unngå refleksproblemer, se nedenfor.
God belysning oppnås hvis forholdet arbeidsfelt: nærliggende område: fjerntliggende område har luminansforhold 10:3:1. Passende belysningsstyrke i arbeidsfeltet kan være ca. 500 lux. For å oppnå dette forholdet er valg av armaturer og armaturplassering viktig. Belysningsbehovet øker med alderen, og det er derfor viktig å tilpasse belysningen til den enkelte. Mørke overflater krever større lysstyrke, og blanding av lyse og mørke flater kan gi uheldige luminansforhold mellom arbeidsfelt og omgivelsene. Det er også viktig at lysrørene har samme lysfarge, fargegjengivelse og lysstyrke.
Reflekser og blending
Blending er det største og vanligste belysningsproblemet på dataskjermarbeidsplasser. Det er fire hovedtyper blending:
- Direkte blending fra vindu og lysarmatur.
- Refleksblending, indirekte blending via blanke flater som dataskjermflater, vinduer, plakater, bilder, pyntegjenstander og vegger.
- Konstrastblending kan forekomme når forskjellen mellom mørke og lyse flater er svært stor. Endring av blikkets retning fra mørk til lys flate kan gi en slik blending.
- Overgangsblending kan oppleves når øyet utsettes for plutselige forandringer i belysning, bevegelse fra rom med sterk belysning til rom med svak belysning.
Forslag til plassering og belysning
Eldre og personer med synsproblemer er mest utsatt for de to sistnevnte blendingsformer. Arbeidet med å finne fram til god plassering av lyskilder i forhold til vindusflaten og andre lyse flater, kan løses ved planlegging og praktisk utprøving på arbeidsplassen. Armaturen bør plasseres ut for skrivebordets sider, slik at lysrørene kommer parallelt med synsretningen mot skjermen. Vindu eller sterke lyskilder bør aldri være rett foran eller bak dataskjermen; det skaper kontrastforskjeller eller refleksblending. Gardiner eller annen skjerming mot direkte blending eller sollys på skjermen er viktig.
For mer informasjon vises til publikasjoner fra Selskap for Lyskultur.
Støy
Støy er en stressfaktor som kan medvirke til muskel-skjelettplager. For de fleste arbeidsplasser ved dataskjerm er høyeste tillatte støyeksponering 55 dB (A) ekvivalentnivå (middelverdi) over den mest støyende 1-timesperioden. Arbeidsgiver har imidlertid plikt til å søke å redusere nivået til 45 dB (A). Det er da snakk om samlet støyeksponering forårsaket av datautstyr, ventilasjon, trafikk med videre. Støy fra egen arbeidsaktivitet skal ikke inngå i målingen. Vær også oppmerksom på sjenerende lyd innenfor smale frekvensområder som piping fra transformatorer, dur fra vifter og diskettstasjoner og klapring fra tastatur. Ved anskaffelse av datautstyr må man derfor velge løsninger som gir lavere lydnivå enn 45 dB (A), og utstyret bør testes. Vurdering av støykilder er spesielt viktig for arbeidstakere med høreapparat.
Kopimaskin, skriver, telefaks og annet støyende utstyr bør plasseres i eget rom for å unngå støy, støv og eventuelle andre utslipp. I tillegg inviterer det til variasjon fra ensidig sittende arbeidsstilling foran skjerm. Støydemping ved hjelp av deksler er også mulig for en del utstyr, men betjening kan bli mer tungvint med etterpåløsninger. Det finnes eget utstyr for støydemping av datamaskinenheten. Det vises til Arbeidstilsynets forskrift om støy på arbeidsplassen (bestillingsnummer 398).
Inneklima
Forhold som er av betydning for inneklima, er behandlet i veiledningen om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (bestillingsnummer 444). På kontorarbeidsplasser er "tørr luft" den mest utbredte klagen. Lufttemperatur på 22° C eller lavere reduserer opplevelsen av tørr luft. Helst bør det være individuell mulighet for temperaturregulering og gjerne et vindu å åpne. Datautrustning på kontor bidrar i betydelig grad til oppvarming. Å slå av elektrisk utrustning som ikke brukes, benytte solavskjerming og eventuelt bedre ventilasjon/kjøling er tiltak mot høy temperatur.
For at ventilasjonsluften skal nå ned i oppholdssonen, bør tilført luft ikke ha høyere temperatur enn romluften, helst noe lavere. Støvreduksjon og renhold bør vektlegges særskilt. Støvkilder er papirhåndtering, kopimaskiner og skrivere. Kontormaskiner som betjener flere personer, bør av hensyn til forurensing, støy og forstyrrelse plasseres på eget ventilert rom. Dette forhindrer også spredning av ozon fra slike maskiner til arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynet fraråder luftfukting. Luftrensere kan eventuelt prøves på steder med stor støvbelastning.
Ved undersøkelse av inneklima kan man kontakte bedriftshelsetjenesten, eventuelt kontakte en konsulent med inneklima som fagområde.
Grønne planter kan bidra til et bedre arbeidsmiljø. Vær oppmerksom på at noen planter gir risiko for å utvikle eller forverre allergier eller skape problemer for mennesker med hyperreaktivitet i luftveiene. Det finnes allergivennlige planter å få kjøpt.
(Ref: Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF.