SONEN, Barry Sears
Forord til den norske utgaven
av Dag Viljen Poleszynski, dr.philos
Forord til den norske utgaven.
Interessen for ernæring og helse er økende, og markedet flommer over av råd om hva vi bør spise for å holde oss i form og leve lenge. Dessverre er ikke alle råd like gode, og inntil alle forskere og debattanter blir enige om å bringe ut det samme budskapet, vil folks usikkerhet og forvirring om hva som er riktig eller galt, bare vedvare. Derfor bør det foregå en åpen debatt hvor vi må være villige til å forkaste gamle forestillinger når bedre forklaringer dukker opp. Denne boka yter et viktig bidrag i så måte, fordi den gir en logisk begrunnelse for hvordan vi bør legge opp kostholdet. Den fortjener en bred lesekrets.
Bokas hovedbudskap er at det for hver enkelt finnes en Sone av velvære og at det i første rekke er hva vi spiser, som avgjør om vi er innenfor eller utenfor Sonen. Med et evolusjonært utgangspunkt er Barry Sears på trygg grunn når han hevder at menneskets gener, som har utviklet seg i løpet av millioner av år i samspill med den maten vi har spist, ikke er tilpasset dagens kosthold. Gjennom hundretusener av år levde våre forfedre på kjøtt og fisk, nøtter, bær, røtter, frukt og grønnsaker. Vi spiste ikke loff, drakk ikke kumelk, brukte ikke sukker og hadde ingen kunstige tilsetningsstoffer i maten. Dessuten inneholdt maten mindre mettet fett og mer essensielle fettsyrer og hadde et helt annet forhold mellom omega-6 og omega-3-fettsyrene. Nyere forskning har vist at dette forholdet er helt vesentlig for dannelsen av et utall molekyler med hormonliknende virkninger, de såkalte eikosanoidene. Boka forklarer på en lettfattelig måte hvordan disse reguleres gjennom maten vi spiser, og hvordan de samspiller med hormoner som insulin, glukagon, veksthormon, kortisol, testosteron, DHEA og andre steroidehormoner. Det er i første rekke hormonbalansen som avgjør om vi legger på oss fett eller muskler, om vi kjenner oss våkne eller trette, triste eller glade, og om vi kan bekjempe infeksjoner og stress.
Et viktig poeng er at man bør sørge for balanse mellom proteiner, fett og karbohydrater i kosten. Barry Sears tar utgangspunkt i proteinbehovet og viser at det kan variere sterkt fra person til person, avhengig av hvor mye muskler man har og hvor hardt man trener. En rekke forsøk med toppidrettsutøvere har overbevist ham om at hormonsystemet kommer i ubalanse hvis man spiser for mye karbohydrater i form av pasta, brød og søt frukt. I valget mellom ulike kilder bør man velge "langsomme" karbohydrater og ikke over 40% mer energi enn det som kommer fra protein. Resten av energiinntaket bør komme fra sunt fett.
Hvis du hoppet i stolen over uttalelsen om "sunt fett" etter i alle år å ha hørt at fett er skadelig, skal du vite at fett er livsnødvendig, mens vi kan leve godt uten sukker, stivelse og andre karbohydrater. Poenget er å ha et riktig forhold mellom omega-3 og omega-6-fettsyrer og å unngå for mye mettet fett og såkalte transfettsyrer. Barry Sears anbefaler å innta måltider med et forhold mellom karbohydrater, proteiner og fett på henholdsvis 40%, 30% og 30% av totalt energiinntak. Til sammenlikning anbefaler Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet at minst 55-60% av energien bør komme fra karbohydrater, maksimalt 30% fra fett og bare 10-15% fra protein. Dette er ikke i samsvar med det våre forfedre spiste: Steinalderkosten inneholdt trolig omkring 40% av energien fra protein, 20-25% fra fett og bare 30-35% fra karbohydrater. For 100000 år siden spiste vi ikke korn, poteter og melk, matvarer som dominerer norsk kosthold. Slik mat er vi derfor ikke genetisk tilpasset. Derimot inntok steinaldermennesket bl.a. mye kolesterol, og boka gjør et poeng i å forklare hvorfor frykten for kolesterol i de fleste tilfeller er ubegrunnet. Den viser til at mange studier med kolesterol er dårlig gjennomført. Dette ble i 1992 bekreftet i en analyse av 22 kontrollerte kolesterolstudier. Forsker Uffe Ravnskov fant at kolesterolsenkende midler ikke reduserte dødeligheten av hjerteinfarkt. I dag anser forskere at det er viktigere å holde lave blodnivåer bl.a. av insulin og homocystein, en aminosyre som kan skade åreveggene og føre til arteriosklerose.
Barry Sears påpeker at utbredelsen av fedme i USA har skjedd samtidig med framveksten av lettindustrien; det samme har også skjedd her: De siste 30 årene har nordmenn kuttet ned på inntaket av fett, men samtidig har gjennomsnittlig kroppsvekt for menn i alderen 40-42 år økt med omkring 9 kilo. At man ikke behøver å bli fet av å spise fett, er kanskje bokas viktigste budskap. Fett i maten forsinker nemlig opptaket av karbohydrater og holder dermed blodsukkeret stabilt, slik at vi ikke blir så fort sultne. Dessuten gjør dette at blodets nivå av insulin holdes lavt. Dette hormonet er ikke bare nødvendig for å lagre sukker som glykogen i musklene, det trengs også for å bygge opp kroppens fettreserver. Karbohydrater kan derfor gjøre en fet, og insulin er nå funnet å være en viktig risikofaktorer for utvikling av bl.a. hjerte- og karsykdom.
Som mange andre mangler boka noen nyanser: Den er ikke konsekvent når den anbefaler å begrense fettinntaket. Barry Sears burde nevnt at den tradisjonelle eskimodietten kunne bestå av 20% til 50% protein, under 5% karbohydrat og inntil 75% fett – uten at de ble overvektige eller fikk hjerteinfarkt. Så lenge man spiser sunt fett i riktig forhold mellom fettsyrene og får i seg nok antioksidanter, er det uproblematisk om andelen går opp i både 40 og 50% av total energi. Boka er etter min smak også for negativt innstilt til kosttilskudd. Blant annet advarer Sears mot betakaroten, basert på en finsk undersøkelse som senere er blitt sterkt kritisert for metodiske svakheter. Han hevder dessuten at Sonedietten gir alle nødvendige næringsstoffer med unntak av vitamin E. Imidlertid kan et forhøyet nivå av homocystein lett reduseres ved å ta tilskudd av B-vitaminene folacin (folsyre), pyridoksin og B12 i større doser enn hva man inntar via mat. Steinalderdietten hadde langt høyere innhold av vitaminer, mineraler og sporelementer enn dagens kost og derfor ga bedre beskyttelse mot sykdom. Siden slike stoffer bl.a. trengs for å avgifte organismen og dagens samfunn er sterkt forurenset sammenliknet med den gangen, anbefaler stadig flere forskere at man tar et bredspektret kosttilskudd.
Alt i alt er dette imidlertid en leseverdig bok som vil øke den allmenne kunnskapen omkring betydningen av riktig kosthold. Blant annet bør den få alle mosjonister, turgåere og idrettsfolk til å kutte ut brusen og søtsakene de propper i seg til fordel for balanserte måltider. Dersom man kombinerer prinsippene i Sonedietten med riktig mosjon, bør konsekvensene for helse og velvære for mange av oss bli så åpenbare at de motivasjonen for å fortsatt å ville leve i Sonen, gir seg selv!
til toppen av siden
Jeg lytter når DVP, Snakker.
Dvp. har satt seg inn i de fleste lavkarbo dietter og har den nødvendige fagliekunnskap til å tolke all forskningen som blir gjort på området, så jeg foretrekker å lese hans betraktninger fremfor å lese forskningsrapportene. ( Dog blir ikke alt han mener slukt rått).
Sitat:
Sannheten må du finne selv... det finnes ingen eksperter som kan si hva som er sannheten for deg... 
Helt enig HP.
Sitat:
Jeg blåser egentlig ganske mye i forskning jeg (selv om jeg leser det), for jeg tenker at ren, naturlig, ubearbeidet og variert mat som vi er skapt til å spise (genetisk), kan aldri bli feil.
Så sant som det er sagt. MHM
Man legger ikke på seg av mettet fett så lenge man har kaloriunderskudd.
Har man kalori overskudd så bør man unngå mettet fett og heller innta EFAomega eller andre omega - 3 produkter.