[Tasja]

Jeg har selv hund, og jeg tror jeg befinner meg ganske på midten i forhold til Milan. Jeg har bodd i US, og hverdagen til og behandlingen av mange hunder der borte er ganske forskjellig fra det vi er vant med i Norge. Det er veldig mange flere hunder som blir forlatt og vanskjøttet enn det vi er vant til. Jeg tok blant annet et fag, Animal Law, hvor det ble snakket mye om dyrs rettigheter ol. Mitt inntrykk er at i USA er de både langt foran og veldig langt bak når det gjelder behandling av dyr (og barn og mange andre forskjellige saker). Jeg tror nok at denne settingen gjør at Milans tanker får mer feste.

Jeg er ikke uenig i at han får til veldig mye bra med hunder som ser ut til å være veldig skadet. Dette med fokus på aktivitet og helse er jo veldig positivt. Jeg er likevel skeptisk til en del av metodene hans, blant annet var det en gang en hund som bet han, hvorpå han slår/stikker hunden og sier at han må gjøre det siden den bet han. Jeg kjenner at jeg får en litt ekkel smak i munnen når jeg ser sånt. Jeg er klar på at det ikke er lov til å slå, uansett hvilket dyr det gjelder.

Jeg tror også hunder skjønner at mennesker er mennesker og at man dermed ikke kan overføre alt av metoder hunder ville ha brukt. Når det er et menneske som utfører handlingen tenker jeg at det aldri vil bli det samme som om en annen hund hadde reagert på den måten. Vi kan ikke kopiere hele settingen som hundene selv lager, og vi må forholde oss til det.