[Bombus]

Vår kommunikasjon med hunden skal visst være mer gjensidig forståelig enn vi hittil har trodd. Jeg så på TV (eller leste, husker ikke helt) for en tid tilbake, at adferdsforskere har kommet til at vi kommuniserer med hunder gjennom kroppsspråk på en måte som er helt unik. Vi tar det for gitt at en hund forstår at den skal følge retningen på hånda når vi peker, noe som egentlig er helt utrolig når vi tenker etter. Det forskerne mente dette beviser er at hunden har vært tam og har vært benyttet til ulike oppgaver mye, mye lenger enn arkeologene har trodd. Så lenge og i den grad at vi har "vokst sammen" og har en gjensidig forståelse som vi ikke har med noen andre arter vi har kontakt med. Ikke en gang sjimpanser kan lære å forstå hva vi mener ved å peke. Det er sagt tidligere i tråden her at vi ikke har forutsetninger for å forstå hverandre, fordi hunder er flokkdyr og mennesker ikke. Det stemmer ikke. Vi er også flokkdyr. Det er langt vanskeligere for oss å forstå kattens adferd enn hundens.

Når det gjelder Millan, er jeg tilbøyelig til å mene at beskrivelsene av hans metoder som brutale, er sterkt overdrevet. Programmene viser ikke vanlig trening av velfungerende hunder under normale forhold, men hunder som sannsynligvis har blitt misforstått, menneskeliggjort eller på andre måter har kommet helt skjevt ut, mest sannsynlig fordi eierne ikke har peil. Å ta tak i en psykotisk problemhund er ikke noe nusse, klappe, kose. Det vil kunne se brutalt ut, uten at det er det.

Jeg så en gang en virkelig "hundehvisker". Jeg var neppe mer enn 10-12 år. Vi gikk gjennom en nabogård og elghunden der fulgte etter oss. Tussa het hun og ble altså med som om hun ville være med på tur. Vi kjente ikke hunden, men greit for oss at hun ble med. Hun var en selvstendig og sta hund som tok liten notis av at vi prøvde å overtale henne til å gå hjem. Like etter møtte vi en mann, som stoppet interessert. Tussa ble helt hypnotisert av denne mannen. Stirret på ham, satte seg, la seg, alt etter hva han sa, eller - han sa knapt noe, det hele så ut til å foregå ved tankekraft. Hun var totalt i mannens makt. Jeg har aldri, verken før eller siden sett maken. Mannen sa at dette var en evne han alltid hadde hatt - en egen, uforklarlig kontakt med hunder. Dette var på 60-tallet, og heller tvilsomt at det var noe han hadde lært på kurs. Jeg har aldri glemt denne episonden - den gjorde sterkt inntrykk.

Det virker som det er mange hundekompetente folk her i kveld. Noen som har erfart noe lignende som dette?