[BenteR]

Hei!
Jeg er rykende dagsfersk her på forumet. Da jeg fikk diabet 1 diagnose oktober i fjor som 45-år gammel pent brukt firebarns-mor, blånekta først legene å tro det. De mente jeg var for gammel, og for sunn....? Jeg spiste jo akkurat som anbefalt, var fysisk aktiv og ikke noen festløve. Jeg oppdagte sykdommen fordi jeg tok så sinnsykt mye av.
Jeg tenkte som så at skal jeg leve med diabetes, insulin og brgrensinger, så vil jeg leve så godt som mulig. Både av lege og av sykehuset ble jeg oppfordret til spise som før, altså omtrent etter læreboka til Statres Ernæringsråd. Fikk beskjed om at jeg ikke trengte å tenke lavkarbo eller glykemisk indeks, siden jeg er slank.
Det funka ikke. Selv om kolestreolet (som plutselig var blitt for høyt) gikk ned, slet jeg med følinger 3-5 ganger til dagen og like mange høye topper.
Fant fort ut at verste synderne var den "sunne" poteta og brødet.
Jeg har prøvd meg frem, feila og lykkes om en annen, men det jeg har lært så langt om hvordan kroppen min reagerer på maten jeg stapper i meg, er at et lavt karboinnhol betyr at jeg klarer meg uten hurtigvirkende insulin, og jeg har senka den sakte insulinen betraktelig uten å slite med topper / følinger i plagsomt stor grad.
Jeg har derfor bestemt meg for å gå over til lavkarbo, og det er derfor jeg har meldt meg inn her, for å lære mest mulig av dere proffer
Stoffskiftet kollapsa to år før diabetesen dukka opp (går på levaksin), og nå skal de sjekke meg jevnlig for cøliaki siden mor har det, og fordi det visstnok ikke er uvanlig for diabetikere og utvikle det.