[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Vettel, her.

IKKE som kritikk til trådstarter eller hennes mor.

Men jeg har lurt og tenkt på noe. Hvorfor er vi, som er en av verdens friskeste og rikeste befolkning, så himla opptatt av diagnoser?? ALT skal diagnoseres!

Å leve er helt vanlig, og alle dør vi til slutt. Jeg trodde lenge at "alle" var 100% symptomfrie når de ikke var uttalt sjuke. Så jeg trodde at noe var feil meg meg.... For kanske er jeg trøtt, sover lite, oppblåst i magen, kanskje litt vondt her og der, hodepine, lyssky, etc, etc. Vi er mennsker, ikke maskiner!

Trøtt? Åja, la meg for sent.
Sovet dårlig, lite? Hm, kanskje fordi jeg drakk kaffe eller vin eller spise for mye.
Oppblåst: Godis, vin, feil mat. Eller mensen.
Vondter: Stemmer, bærte jo den kassa igår!
Hodepine: Sittet feil da jeg leste.
Lyssky: Skift linser, bruk briller!

(ps. Om dere ikke forsto dette: Dette er MINE årsaker til att jeg iblandt ikke føler meg 100%, hva som er deres får dere finne ut selv. )

Husk det, ha en fortreffelig dag.

Fordi at man faktisk veldig ofte trenger en diagnose for å få hjelp.
Bare tenk på alle elevene som sliter og ikke klarer en vanlig skoledag. De får ikke tilbud om tilpasset hjelp før de har en diagnose de kan klaske i bordet. Da MÅ skolen og kommunen stille opp.

Jeg får ikke hjelp fra NAV før jeg har en diagnose. Jeg får ikke tilrettelagt jobbsituasjonen min før jeg har en diagnose. En diagnose åpner SÅ mange dører at du aner ikke.