[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

En svært sjelden gang i blant kan det nok muligens hende at jeg kverulerer litt, men faktisk ikke her.

Tallene jeg tok utgangspunkt i er selvsagt worst case scenario, og hver enkelt kan justere dem til egen virkelighet. Det jeg håper på, er at det kan åpne øynene til noen, og få dem til å se ting på en litt annen måte. Det krever imidlertid en god porsjon mot å aktivt gå inn for å motarbeide sukkerhysteriet barn blir utsatt for. Tenk bare på denne naturlige, udiskutable koblingen mellom kos og søt smak. For veldig mange er det utenkelig å skulle "kose seg" uten at det blir spist et eller annet søtt. Hvorfor er det slik? Må det være slik?

Og for å ta dette med mosjon; mosjon er fint og flott og sunt, men svært overvurdert. Da jeg var barn (på 60- og 70-tallet) hadde jeg en tidstypisk oppvekst i en norsk småby. Jeg var svært aktiv fra morgen til kveld. Sykling, fotball, skøyter, ski - you name it! Jeg ble aldri kjørt noe sted som helst. Vi lekte utendørs helt til vi ble slept inn om kvelden av foreldre som hadde kveldsmaten klar. Kveldsmaten var det tredje eller fjerde karborike daglige måltidet. Brødskiver med margarin og salami eller syltetøy (dette er ment som typiske eksempler - jeg hadde nok et mer variert påleggssortiment enn det, for eksempel Baconost, Nugatti, brunost og Sjokade). Poenget er at det var rett og slett ikke mulig å legge inn noe mer fysisk aktivitet, det var på et svært høyt nivå allerede. Samtidig var det aldri brus og slikkerier annet enn på lørdager. Allikevel var jeg feit som barn. Det er en grunn til at jeg hevder at mosjon er overvurdert.

Det norske kostholdet med "alt med måte" er også overvurdert. Når jeg har passert 40 år med god margin, og fremdeles er feit, legger jeg om til LCHF-kosthold. Mosjonsnivået forblir det samme jeg har hatt i hele mitt voksne liv, og i dag (5 år senere) viser vekten nesten 40 kilo mindre enn da jeg spiste "alt med måte".

Mine gener er videreført til barn (og barnebarn). Jeg er svært opptatt av at de kommende generasjonene skal slippe den samme helsemessige belastningen jeg ble påført av foreldrene mine, som tross alt ikke visste bedre og handlet etter beste viten og vilje.

Vi vet bedre!


-

Her er jeg enig med deg. Det trengs en opplysning vedrørende et sunt og variert kosthold til barn. Og det du beskriver om din egen oppvekst er det nok mange som kan kjenne seg igjen i. Det var vel akkurat på 60-70 tallet at ferdigproduktene fikk sin revolusjon, og er kanskje en viktig grunn til at fedmen er så utbredt som den er.
Men dette med barn og bevegelse er jeg ikke helt enig i. Det handler jo ikke bare om å være slank eller tykk (jeg regner med at du vet dette altså), og det å sitte stille hele dagen gir mange kroppslige skader som man ikke kan se. Dagens samfunn som legger opp til at barn ikke skal leke/klatre og utforske (fordi det kan være farlig) fostrer kanskje opp en generasjon som motorisk sett er veldig svake! Og da snakker vi jo om andre livsstilssykdommer enn fedme.
Men det blir feil å snakke om enten/eller. Vi må ha begge deler.